Tåtøy

Tåtøy eller "Tåtei" er en stor og flott øy med mye skog, den er ca. 3 kilometer lang og Steinsund som det smaleste stedet på øya. Øya ligger nøyaktig i retning øst og vest. Navnet Steinsund kommer av at det var engang et sund her. Det ble for mange år siden fylt igjen og denne delen ble landfast med resten av Tåtøy. Navnet Tåtøy har endret seg flere ganger, helt tilbake til 1400-tallet ble det skrevet "Thotkøy". Etter mange tiår ble det endret til "Thottøen", "Tottønn" og "Taadøen". Navnet stammer fra det gamle navnet på Kammerfosselva som var "Totka", som igjen kom fra Tokevatn i Drangedal.
I eldre tid var Tåtøy kjent for sin flotte eike- og furuskog. Fra Tåtøy skole er det en bratt bakke opp til Blåveisjordet. Herfra går det flotte stier over hele øya, med det høyeste punkt på 94 moh. Som bare blir kalt Utsikten. Selve stien blir kalt "Øvrestien" av Tåtøyfolk, med flott utsikt mot havet. Det er en stor åpen plass, inne i Tåtøyskogen. Her ble det vært år arrangert Nylen Games. Det er en del folk som samles til leker, som natursti, øksekasting, vannkoking med drikke, osv. Stien går ned ved gården Tåtøy vestre. Siden 1864 har øya vært delt i to gårdsbruk, Tåtøy østre og Tåtøy vestre. Det var Tåtøy vestre som var det egentlige Tåtøy. På 16-1700-tallet var det familien Adeler som eide øya, men det er Henrich Georg Tønder (1782-1834) som er den kjente eieren av Tåtøy. På hovedgården (vestre) fikk han innredet ballsal i annen etasje i begynnelsen av 1800-tallet. Tønder anskaffet seg fire lystgårder, som var Lovisenberg, Rørvik, Sanssouci og Tåtøy. Det har i lang tid gått daglige ferjer ut hit, før ferja Levang kom, var det gamle Trip som var rutebåten i skjærgården. Det var Dagfin Nilsen som eide den, og når Levang overtok ble den for det meste brukt til frakte arbeiderne til og fra gruvene på Langøy.

Bosetting
Det sentrale punktet på øya er Mannodden som har det meste av bebyggelsen. Navnet Mannodden kommer av det en gang kun sto et hus på denne odden, og hvor det kun bodde en mann. Bebyggelsen startet for fullt for ca 140 år siden, etter at Tåtøy ble kjøpt av brødrene Thoresen i 1864. I 1950-årene var det ca. 300 fastboende og i 1970-årene var ca. 250 fastboende. Før var det flere arbeidsplasser med to skipsverft på Tåtøy og folketallet økte.

Historier
På Tåtøy var det også hoppbakker, den ene hadde et litt rart eierforhold. Unnarennet og overrennet hadde to forskjellige grunneiere. Det fortelles i en spøk om at de to grunneierne var uvenner, og at man bare fikk lov til å benytte den ene delen av bakken.

Sjelden plante
Den sjeldne orkideen "Søstermarihånd" ble første gang funnet på Tåtøy i 1882. Det er Telemarks fylkesblomst.

Epletreet
I 1967 sto det i avisa at Tåtøy hadde Norges eldste epletre? Det sto i hagen til gårdbruker Alf Tåtøy, treet skal være fra Tønders tid og skal være plantet omkring 1825. Det var ingen tvil om at dette treet var av sorten gammel gravenstein, treet bærte fortsatt frukter. Journalisten som skrev om dette, fikk også gleden av å smake på et eple fra et tre som er så gammelt at vi ikke har hørt maken til det tidligere.

Industri
På Manodden har det vært skipsverft og sagbruk. Dampsaga på Manodden ble oppført i 1870. Herfra gikk det båter med trelast Frankrike, England og Belgia. Saga på Manodden ble drevet til like etter 2. verdenskrig. På Fangen ble det også opprettet et sagbruk i 1892. Skåtøy Bruka as med ingeniør S.A. Fangen som medeier. Bruket fikk navnet "Fangensaga". Det var drift frem til 1950. Det ble også drevet et mindre bruk i Orebugten. I 1950 kjøpte tapetfabrikkeier Aage Midling jenssen saga og gjorde den om til tapetfabrikk. Året etter brant fabrikken ned. Han kjøpte Skåtøy Bruk og drev tapetfabrikken videre der. De siste som drev industri på Manodden, var Tangen Verft. De hadde sitt platelager der. I dag er det hytter/leiligheter på stedene.

Steinsund er et spesielt sted, siden det ikke har vært landfast med resten av Tåtøy i sin tid. Når Tåtøy Vel skulle dannes ville man ikke ha med seg Steinsund. Det ble til og med foreslått at folk fra Steinsund skulle få være med, men ikke få stemmerett. Steinsund ble en likeverdig del av Tåtøy.