Det egentlige trigonometriske punktet (trekantpunkter) er nomalt en bolt meislet ned i fjell.
Signalet ble plassert oppå bolten for at man kunne sikte dit fra flere kilometers avstand. Det fire typer signaler som du ser over.
I en lang periode ble det brukt jernbolter med en flat side hvor det sto N.G.O. Norges Geografiske oppmåling. Punktene benyttes for eksempel ved kartlegging for å få plassert kartet riktig til terrenget, eller innmåling av eiendomsgrenser. Nå benyttes mest GPS til måling, men referansestasjonene må settes opp i punkter med kjent posisjon.
Toppsignal sitter i en tretopp i nærheten av bolten.
All måling skjer dermed eksentrisk med kikkerter kalt Teodolitt. Du vil se at der er oppgitt
horsisontal avstand mellom bolt og signal.

Varde (gjerne med bardunsignal inni) står også ved siden av bolten, og er bygget av NGO. For å få presise målinger, måtte varden være rett i sidene og rett avkyttet i toppen. Når turister la ekstra stein i varden, medførte dette mer upresise målinger.
Tårn er et stativ med en arbeidsplattform i høyden, hvor instrumentene ble montert i tårnet, rett under signalet. Mange av tårnene er nok farlige nå, men de var jo praktfulle utsiktstårn.
Alle høyder refererer seg til Norges geografiske oppmålings normal null fra 1954. Koodinatene er regnet til NGOs akse II. Mange av signalene som ble satt opp i Kragerø er borte, noen punkter er vedlikeholdt. Kommunen avgjør selv i hvilken utstrekning signalene skal vedlikeholdes eller eventuelt rives.

v