| Over Lindheimsheia går den gamle kirkeveien som gikk til Sannidal.
Kan fremdeles se noen steinsettinger etter veien. På toppen av heia blir stien/veien litt borte. På toppen av heia finner vi også "Brursteinane". Det er to store steiner som man ikke vet hvordan navnet har oppstått. Det er mulig brura satte seg ned for å hvile
etter vielsen i Sannidal kirke. Over Løken på Krokheia er det også en plass
hvor det heter "Bruresteinen". Det skal visst være samme
historien om denne steinen. Kirkeveien går videre over bekken fra Lønstravann og Kroktjenn mot Plankevika og Kartmyr. I forbindelse med Sannidal kirkes 250-årsjubileum i 2022 ble det arrangert en kirkevandring fra Lindheim til Sannidal kirke. Turen ble ledet av Nils Jul Lindheim. Toppen av Lindheimsheia har en flott furuskog.
Mølle og dam: Har ingen informasjon om denne. Har hørt at det skulle ligge en bit av en møllestein i elva som renner ut i Kroktjenn. Dette er starten på Ilsjøvassdraget. Det ene vassdraget av to i Kjølebrønn.
Hellestadhelleren: På gården Lindheim tjente i gamle dager en gutt og en jente. De levde nok sammen i beste forståelse med den følge at jenta skulle ha barn. Da husbondsfolkene merka det, snakka de til dem og sa at de fikk se til å bli gifte og ikke la slike ting skure på det løse. Og så ble det ordna så at gutten og jenta skulle reise til byen og kjøpe inn det nødvendige, så de kunne ha noe å begynne husholdningen med når de gifta seg. De dro til byen, men gutten kom tilbake til Lindheim alene. Da husbondsfolkene spurte hvor jenta var blitt av, sa gutten at hun hadde funnet seg en i byen, hvem visste han ikke. Dette var om vinteren. Om våren, da isen og snøen smeltet, fant noen jenta i en tjenn. Hun hadde en stor gryte bundet rundt halsen. Trolig hadde de kjøpt gryta i byen. Kjenna fra den gang har hett Hortjenn. Nede ved kjenna gikk stien fra Lindheim til Kil. Da de fant jenta slik ble kjæresten mistenkt for å ha drept henne. Saken ble meldt til øvrigheta og undersøkelse ble satt i gang. Men da var gutten borte. Det ble lett etter ham, og han ble sett av flere og på forskjellige steder i skogen. Men ingen hadde fått tak i ham. Da det hadde gått en tid, kom det brev fra regjeringa i København. Der sto det at hvem som helst kunne drepe gutten, enten ved skudd eller på en annen måte. Det ble sagt at han skulle holde seg oppe ved Lønstravannet, det ble jakta på ham. Noen sier han ble skutt ved Tjuvhelleren ved Kartmyr og han som trykte på avtrekkeren hadde ladd geveret med en sølvknapp. Gutten skal ligge begravet under en stor steinhelle på sørsiden av Lønstravann. Det må bli Hellestadhelleren. Det er Jørgen Blankenberg som har skrevet denne historien som han har hørt av Peder Larsen Lindheim. Det må være mulig å finne sølvknappen under helleren.
|
