Jomfruland

Ytterst i Kragerøskjærgården ligger Jomfruland, en rullesteinsøy med gammel eikeskog og sjarmerende steingjerder. Øya, formet av en isbremorene og senere slipt av havet gjennom årtusener, er omtrent 4 nautiske mil lang og ligger ca. 10 km sørøst for Kragerø. I form ligner Jomfruland en slank fisk med rygg- og bukfinner, eller som en buet kniv med eggen vendt mot havet og odden pekende mot sørøst. Under rullesteinene finnes ofte et lag med blåleire, særlig ved Saltstein på øyas ytterside og ved gården Saltverksmyren. Hver vår trekkes folk hit for å oppleve den spektakulære hvitveisblomstringen. Øyas innside er preget av lange sandstrender som strekker seg langs kysten. Daglige ferger tar deg til Jomfruland, hvor det gamle fyret fra 1839 meter høyt, nå fungerer som et museum og et populært utkikkspunkt. Herfra har du panoramautsikt over store deler av øya. Det nyere fyret ble reist hundre år senere. Med en lengde på rundt 10 km er øya ideell for sykling.

At the outer edge of the Kragerø archipelago lies Jomfruland, a pebble-stone island with ancient oak forests and charming stone fences. The island, shaped by a terminal moraine and later sculpted by the sea over millennia, is about 4 nautical miles long and located approximately 10 km southeast of Kragerø. In shape, Jomfruland resembles a slender fish with dorsal and ventral fins, or a curved knife with the blade facing the sea and the tip pointing southeast. Beneath the pebbles, there is often a layer of blue clay, particularly at Saltstein on the island’s outer side and near the Saltverksmyren farm. Every spring, people flock here to witness the spectacular bloom of wood anemones. The island’s inner side is lined with long sandy beaches stretching along the coast. Daily ferries run to Jomfruland, where the old lighthouse from 1839, standing 22 meters tall, now serves as a museum and a popular lookout point. From here, you can enjoy panoramic views of most of the island. The newer lighthouse was built a hundred years later. With a length of around 10 km, the island is perfect for cycling.

"Smiling blue in summer sun, frothy and thundering in winter storm"

"Lengst ute lå Jomfruland, havfruelandet -en grønn stripe med det hvite fyrtårn langt ute i det åpne hav. Innenfor bølger de ville, taggete blåner. Her ute kunne havfruen hvile på den lange hvite sandstrand, og drømme og stirre så langt, så langt."

Med egen båt kan du legge til ved Tårnbrygga, hvor det også finnes en kafé og en langgrunn, flott badestrand. Det eldste av de to fyrtårnene ble bygget i 1838 og fungerte opprinnelig som et petroleumsfyr. En av dem som deltok i byggingen var Ingebret Gulliksen fra Telemark, som var i slekt med Monsen på Lovisenberg gård. Senere hjalp han til med å bygge Lindesnes fyr og ble til slutt fyrvokter der. Det gamle fyret er åpent for publikum i sesongen eller etter avtale med velforeningen. Det nye, større tårnet ble ferdigstilt i 1939. Med sine 32 meter og 120 trappetrinn gir det en imponerende utsikt fra toppen. Når det nye fyret ble tatt i bruk, ble lykta på det gamle tårnet fjernet. Fyret ble avfolket og helautomatisert i 1999. Elektrisk strøm kom til Jomfruland først i 1953; før dette ble parafin brukt til å lyse opp fyrlyktene. Fyret ligger midt i skogen, på øyas høyeste punkt, 20 meter over havet. Like ved fyrene ligger Tårntjernet, som har en tilrettelagt sti for rullestolbrukere. I 1948 rautet tåkeluren på Jomfruland mer enn noen gang, med rundt 1000 timers drift, noe som førte til mange søvnløse netter for fyrvokterne. Fyrmester Gjøen forteller at det var spesielt i mars og november tåkeluren var aktiv på grunn av den tette tåken. Langs en merket natur- og kultursti kan du lære mer om øyas unike natur og historie. Stien tar deg blant annet gjennom den fredede edelløvskogen, forbi fuglestasjonen og friområdet på Øytangen. Jomfruland har et areal på 3300 dekar, med en lengde på 7,2 kilometer og en bredde på 1 kilometer på det bredeste. Øyas strandlinje strekker seg over 16 kilometer, og det høyeste punktet ligger 14 meter over havet. I 1696 ble øya kjøpt av Ulrik Fredrik Gyldenløve, og senere solgt til Henrich Olsen Biørn. Rundt 1803–1805 kjøpte Lars Sørensen fra Langøy Jomfruland for å drive gårdsbruk. Hans etterkommer, Anker Sørensen, bodde på hovedgården. Etter krigen bodde det rundt 80 fastboende på øya, men på 1950-tallet sank innbyggertallet til 40-50. Om sommeren øker befolkningen til det tidobbelte. Skolen ble nedlagt i 1992. Jomfruland var lenge kjent som et farlig sted å seile forbi. På Beverskjæra i Jomfrulandsrenna finnes fortsatt spor etter ringbolter som ble satt opp på 1600-tallet for å hjelpe skip forbi de farlige farvannene.

With your own boat, you can dock at Tårnbrygga, where there is also a café and a beautiful shallow beach. The oldest of the two lighthouses was built in 1838 and originally operated as a petroleum lighthouse. Ingebret Gulliksen from Telemark was one of many who helped construct the lighthouse. He was related to Monsen of Lovisenberg farm. Later, he assisted in the construction of Lindesnes lighthouse and eventually became its keeper. The old lighthouse is open to the public during the season or by appointment with the local association. The newer, larger tower was completed in 1939. It stands 32 meters tall, with 120 steps to the top. The lantern in the old lighthouse was removed when the new one was put into service in 1939. The lighthouse was decommissioned and fully automated in 1999. Electricity didn’t reach Jomfruland until 1953, and prior to that, the lighthouse lanterns were powered by kerosene. The lighthouse is located in the middle of the forest, at the highest point on Jomfruland, 20 meters above sea level. Nearby is Tårntjernet, where a path has been built to accommodate wheelchair users. In 1948, the foghorn on Jomfruland blared for a total of 1000 hours, causing many sleepless nights for the lighthouse staff. Lighthouse keeper Gjøen reported that the foghorn had never been in operation for so long before, primarily in March and November when the fog was thick. A marked nature and culture trail allows you to learn more about the island’s fascinating nature and history. The trail passes through the protected broadleaf forest, leading to the bird station and the recreation area at Øytangen. Jomfruland covers an area of 3300 decares, with a length of 7.2 kilometers and a maximum width of 1 kilometer. The island has a coastline of 16 kilometers, and its highest point is 14 meters above sea level. In 1696, Ulrik Fredrik Gyldenløve purchased the island, which was later sold to Henrich Olsen Biørn. In 1803 or 1805, Lars Sørensen from Langøy bought Jomfruland to start farming. His descendant, Anker Sørensen, lived on the main farm. After World War II, around 80 permanent residents lived on the island, but by the 1950s, the population had decreased to about 40-50. In the summer, the population increases tenfold. The local school closed in 1992. Jomfruland was notorious as a dangerous place to sail past. At Beverskjæra in the Jomfruland Strait, you can still see marks from the ring bolts that were installed in the 1600s to aid ships through these treacherous waters.

Jubileumsmynt fra Jomfruland
I 1981 fikk Jomfruland sin egen minnemynt (medalje). Det var Jomfruland Vel som markerte 25 års jubileum, og fikk laget en mynt som skulle være til salgs bl.a på Jomfrulandsdagene i 1981. Mynten var i bronse, 4 cm i diameter og er preget med motiv av både det nye og det gamle fyret. Det ble i første omgang laget 500 mynter og skulle koste 125 kroner. Overskuddet av salget skulle gå bl.a. til restaurering av det gamle tårnet. Alle myntene ble solgt og er nå et flott samlerobjekt. Det var Arne Løkstad og Ivar Gundersen som dro igang velforeningen på øya i 1956. I 2006 ble det laget nye mynter som markerte 50 års jubileum, av de er det fremdeles mynter å få kjøpt.

Commemorative Coin from Jomfruland
In 1981, Jomfruland received its own commemorative coin (medal). Jomfruland Vel marked its 25th anniversary by producing a coin for sale, including during the Jomfrulandsdagene festival that year. The coin, made of bronze, was 4 cm in diameter and featured designs of both the new and old lighthouses. Initially, 500 coins were produced, sold for 125 NOK each. The proceeds from the sales were intended to support, among other things, the restoration of the old lighthouse. All the coins were sold, and they have since become valuable collector’s items. Arne Løkstad and Ivar Gundersen were the ones who founded the island’s local association in 1956. In 2006, new coins were minted to commemorate the 50th anniversary, and some of these are still available for purchase.

Åpning av nasjonalparken

Åpning av Jomfruland nasjonalpark
Nasjonalparken er på 117 000 mål. Parken er 27 kilometer lang og ligger ytterst i Kragerøskjærgården. En stor del av arealet er sjø og sjøbunn. Deler av Stråholmen, Jomfruland, Stangnes på fastlandet og 160 holmer utgjør landarealet. Nasjonalparken ble offisielt åpnet søndag 13. august 2017. Åpningsseremonien var på rullesteinstranda fra kl. 11.45 til 13.20. Så var det hagefest i Tårnhagen med gratis mat og drikke, med minikonsert med Lars Lillo Stenberg til slutt.

Opening of Jomfruland National Park
The national park covers an area of 117,000 decares. The park is 27 kilometers long and is located at the outer edge of the Kragerø archipelago. A large part of the area consists of sea and seabed. Parts of Stråholmen, Jomfruland, Stangnes on the mainland, and 160 islets make up the land area. The national park was officially opened on Sunday, August 13, 2017. The opening ceremony took place at the pebble beach from 11:45 AM to 1:20 PM. Afterwards, there was a garden party in Tårnhagen with free food and drinks, concluding with a mini-concert by Lars Lillo Stenberg.

"Jomfruland lave ytterst mot have"

Navnet Jomfruland
Det eldste kjente navnet på øya var Aur, som betyr grushaug eller grusland, og stammer fra sagatiden. Rundt år 1100 var Dag Eilivssøn eier av Aur, og på denne tiden ble øya ryddet og tatt i bruk til dyrking. Øya har hatt flere navn gjennom historien; sjøfolk kalte den blant annet “Landet gode”. Navnet Jomfruland dukker for første gang opp i skriftlige kilder fra rundt år 1500. Noen tror navnet kommer av at nonner fra Gimsøy kloster oppholdt seg på øya om sommeren, da øya fungerte som et hvilested. Gimsøy kloster ble grunnlagt av Gregorius Dagsson rundt år 1000. Andre mener øya har fått sitt navn fra Jomfru Maria, ettersom sjøfarere i gamle dager påkalte hennes beskyttelse når de seilte gjennom det farlige farvannet. En tredje teori er at navnet har en forbindelse til en havfrue.

The Name Jomfruland
The oldest known name of the island was Aur, meaning gravel mound or gravel land, originating from the sagas. Around the year 1100, Dag Eilivsson owned Aur, and during this time, the island was cleared and cultivated. The island has had several names throughout history; sailors referred to it as “The Good Land.” The name Jomfruland appears for the first time in written sources around the year 1500. Some believe the name comes from nuns from Gimsøy Abbey, who stayed on the island during the summer when it served as a resting place. Gimsøy Abbey was founded by Gregorius Dagsson around the year 1000. Others believe the island was named after the Virgin Mary, as sailors in ancient times would call upon her protection when passing through the dangerous waters. A third theory suggests the name may be linked to a mermaid.

Går i land på Øitangen

Brønn på Øitangen

Geologidag

Arne Grønhaug viser stein

Geologidag

Ved fuglestasjonen

Spennende med geologi

Geologidag

Øitangen

Geologidag med Kragerø Turistforening i 2006
Vi fikk en nydelig dag med sol og klar sikt langt ut over havet, perfekt for turen. Totalt 30 personer tok turen til Jomfruland, fordelt på to taxibåter. Vi la fra kai bak Sjøbua kl. 11.00 og var tilbake rundt kl. 16.00. På Jomfruland gikk vi i land ved Øitangen og vandret ut til rullesteinene. Underveis fikk vi lære om hvordan dette kjente landskapet ble formet av isen. Geolog Arne Grønhaug guidet oss gjennom turen med innsiktsfulle forklaringer om Kragerøs eldgamle historie og de unike bergartene i distriktet. Vi hørte også om den fremtredende bergmesteren Tellef Dahll, en pioner på dette feltet på 1800-tallet, som spilte en viktig rolle i å kartlegge områdets geologi.

Geology Day with Kragerø Tourist Association in 2006
We were blessed with beautiful weather, with sunshine and clear views far out to sea, making it a perfect day for the trip. A total of 30 people made their way to Jomfruland, divided between two taxi boats. We departed from the pier behind Sjøbua at 11:00 a.m. and returned around 4:00 p.m. On Jomfruland, we disembarked at Øitangen and walked out to the pebble beach. Along the way, we learned how this familiar landscape was shaped by glacial activity. Geologist Arne Grønhaug led the tour with insightful explanations about the ancient history of Kragerø and the unique rock formations in the region. We also learned about Tellef Dahll, a prominent mining engineer from the 19th century, who was a pioneer in mapping the geology of the area.

Vann
Vann har alltid vært en utfordring, slik det ofte er i skjærgården. I 1977 tok Dagfinn Aasvik initiativ til å bore etter vann på Jomfruland. Etter boring til 80 meter under havoverflaten ble det funnet vann, som måtte pumpes opp og antas å kunne gi rundt 3000 liter per døgn. Dette var en historisk begivenhet. Tidligere hadde man gravd 8-9 meter ned med gravemaskin uten å nå fast grunn, men dypere nede var det fjell. Hvordan det gikk med brønnen i ettertid er jeg ikke helt sikker på.

Drinking water
Water has always been a challenge, as it often is in the archipelago. In 1977, Dagfinn Aasvik took the initiative to drill for water on Jomfruland. Water was found 80 meters below sea level, which had to be pumped up and was estimated to yield around 3,000 liters per day. This was a historic event. Previously, excavations had reached depths of 8-9 meters without hitting solid ground, but deeper down there was bedrock. I’m not entirely sure what became of the well afterward.

"Like utenfor den blide skjærgård ligger selve havet, smilende blått i sommersol, skummende og tordnende i vinterstorm"

Brannkorps på Jomfruland
Ved brann uler fyret og førstemann til den lille brannstasjonen i skogen knuser en rute i en kasse som henger på veggen og tar ut nøkkelen og låser opp bua. Bua ble satt opp i 1959 og har utstyr til 12 mann og en brannsprøyte med hjul. Den som kommer først hekter den på traktoren og kjører til brannstedet. Jomfruland er et eneste stort brannkorps som inkluderer liten og stor, fastboende og turist. Øya har en underbrannmester underlagt brannmesteren i byen.

Poteter fra Jomfruland
Dette er en sann historie fra byens grønnsaksforretning i 1958. En dame, ikke her fra distriktet kom inn og spurte etter nye poteter. Til dette svarte ekspeditøren at jo, nypoteter det hadde de. -Vi har Jomfrulandspoteter, sa han. Da spurte damen på nytt. -Men har dere norske poteter?

Tang og gjødsel
I slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene ble det slutt med å bruke tang som gjødsel på Jomfruland. Grunnen var at det ble større tilgang på kunstgjødsel og dessuten var tangen veldig tidkrevende og jobbe med. Tangen ble skylt i land under høst og vinterstormene. Den største tangplassen var ved Saltstein, men det var flere plasser som f.eks Harva, Kleiva og ved Skadden som ble kalt for tangbukta. Det er ingen bukt her, det er vel bare ved Saltstein som kan kalles en tangbukt. Alle gårdbrukere på Jomfruland hadde rett til å ta tang fra tangplassen på hovegårdens grunn. Hovedgården er den opprinnelige gården på Jomfruland, som de andre gårdene er skilt ut fra. Ellers hadde gårdbrukerne også tangrett til de plassene som lå nærmest deres egen gård. Dagfinn Aasvik har et skjøte fra 1874 på gården Østre Saltverksmyr hvor tangretten er med.

Jomfruland under krigen
I 1942 ble begge tårnene malt i grønne og brune kamuflasjefarger av tyskerne. De ville skjule tårnene mest mulig. Men det gikk ikke mer enn noen måneder før tyskerne fant ut at de måtte males hvite igjen. De ble nemlig så godt kamuflert at de fikk problemer med å finne tårnene selv også. Det var Dagfinn Aasvik og Olav Ringdal som fikk jobben med å male tårnene hvite igjen i 1943. Tyskerne betalte godt for jobben. Det fins et bilde av tårnene i kamuflasjefarger, som Edith Aasvik tok i 1942. Det sto litt om dette i Kragerø Blad 1990.

Jomfrulandsdivisjonen
Desember 1808 under 7 års krigen ble Jomfrulandsdivisjonen opprettet, kragerøs ytterste forsvar. Denne bestod av et par kanonsjalupper og joller, det var plassert to sjalupper på Jomfruland og to joller i Portør. Løytnant C. Lous som var sjef for divisjonen fikk satt opp en brakke til innkvartering som kunne romme 100 mann, før brakke sto ferdig , overnattet mannskapet på låven på Øitangen. I 1910 ble divisjonen utvidet med flere båter.

Klosteret på Jomfruland
Årsmøtet til skogselskapet i 1980 holdt Steinar Skjeseth og Carsten Hopstock foredrag. De var veldig opptatt av å finne rester etter det gamle klosteret som en gang sto her ute. Skjeseth mener å ha sett et bilde av klosteret på Nasjonalgalleriet i Paris. På dette bildet var det tegnet et gedigent hus av stein med høye spisse vinduer, det var en velgredd hage rundt med fullt opp av tjenere. I området der hvor Anker Sørensen bor mente de at klosteret hadde engang stått. En tur ned i kjelleren til Anker hadde vært spennende. Dette er meget usikkert.

Posten på Jomfruland
I 1982 bygde Dagfinn Aasvik et lite hus som kunne minne om en liten hytte. Det var det nye posthuset på Jomfruland. Dagfinn Aasvik har hatt ansvaret for posten på øya siden 1966 og hadde posten i butikken frem til det nye posthuset ble tatt i bruk 1982. Jomfruland var tidlig ute med post i butikk. Jomfruland hadde posthus helt siden 1916. Det begynte i 1906 med et brevhus, men det var først i 1916 at det kom et skikkelig posthus til Jomfruland.

Th. Kittelsen
Kittelsen har fått sitt navn knyttet til Jomfruland. I en lykkelig periode av sitt liv bodde han her ute og tegnet, bl.a. “Nøkken”. Det var ved Tårntjernet Kittelsen fant nøkken i sin tid og malte sitt berømte maleri.

Fly nødlandet på Jomfruland
Den 4. juni 1933 nødlandet flygeren Jimmie Mattern i rullesteinstranda på Jomfruland. Før han nødlandet på utsiden av Jomfruland i nærheten av Løkstad gård, kretset han flere ganger over Kragerø. Da meldingen om nødlandingen ble kjent, satte mange båter kursen utover. Flygeren kunne ikke finne noen landingsplass i byen, men fra luften så Jomfruland ut som en flott landingsstripe. Han hadde startet fra New York og skulle til Paris, men var kommet ut av kurs på Atlanteren. Etter 23 timer i luften nødlandet han på Jomfruland. Det kom fagfolk fra Horten for å reparere eventuelle skader på maskinen og flyet ble tauet inn på innsiden av Jomfruland med hester. Etter et par dager i Kragerø gikk ferden videre. Han kom langt som øst i Sibir før flyet styrtet og ble ødelagt. Mattern overlevde. Senere på året fikk Hans Løkstad en hyggelig hilsen med takk for hjelpen. I 1969 kom det igjen en hilsen til Løkstad fra Mattern. Noen år deretter kom Mattern på besøk til Jomfruland og Kragerø, og han ønsket en hyttetomt på Jomfruland. Det ble det ikke noe av. Det sies at flysertifikatet befinner seg på månen. Astronauten White hadde det med seg på sin måneferd. Anker Sørensen har en del av flyet som det ikke var bruk for igjen. Foto av begivenheten befinner seg hos Arne Løkstad. Det har vært flere som synes Jomfruland så ut som en flott landingsstripe. I 1966 søkte flygeren Snorre Kjetilson i A/S Fjellfly formannskapet og Jomfrulnd Vel om å få bygge en flystripe. Da ville Jomfruland få fast flyforbindelse. Det ble det ikke noe av som alle vet.

Plane Emergency Landing on Jomfruland
On June 4, 1933, aviator Jimmie Mattern made an emergency landing on the pebble beach of Jomfruland. Before landing near Løkstad Farm on the island’s outer coast, he circled over Kragerø several times. When news of the emergency landing spread, many boats set course for the island. Unable to find a suitable landing site in Kragerø, Mattern spotted Jomfruland from the air, which appeared to him like an ideal runway. He had taken off from New York and was headed for Paris but had veered off course over the Atlantic. After 23 hours in the air, he landed on Jomfruland. Experts from Horten arrived to repair any damage to the plane, which was towed to the inner side of the island using horses. After spending a few days in Kragerø, Mattern resumed his journey. He made it as far as eastern Siberia before the plane crashed and was destroyed. Mattern survived. Later that year, Hans Løkstad received a warm thank-you note from Mattern. In 1969, another message arrived from Mattern, and a few years later, he visited Jomfruland and Kragerø, expressing interest in acquiring a cabin plot on the island. However, that plan never materialized. It is said that Mattern’s pilot’s license made its way to the moon, as astronaut Ed White took it with him on his lunar mission. Anker Sørensen keeps a piece of the plane that wasn’t needed for repairs. Photos of the event are held by Arne Løkstad. Others have also thought Jomfruland looked like a perfect landing strip. In 1966, aviator Snorre Kjetilson from A/S Fjellfly applied to the municipal council and Jomfruland Vel for permission to build an airstrip, which would have established a regular air connection to the island. As we all know, that plan never came to fruition.

JOMFRULAND

Jomfruland

Skog

Skjærgårdsparken

Dyrket mark

Ferdelsforbud

Utmark

Jomfruland by night

Jomfruland

Skog

Skjærgårdsparken

Dyrket mark

Ferdelsforbud

Utmark

Jomfruland by night