Hellestadhelleren

Jeg fikk høre historien om han som rømte til skogs og ble skutt ved Hellestadhelleren. Jeg fikk med meg Bjørn Thorsen og tok turen mot Hellestadhelleren, vi startet ved Hortjenn, vi gikk mot Kroktjenn og opp til Kartmyr. Ved Kartmyr er det rester etter gamle boplasser. Ferden gikk videre innover i skogen til vi kom til en skogsvei som går ned til hytta ved Lønstravannet. Hytta eies av Clas Lønne. Like i nærheten ligger Hellestadhelleren, stor heller under en stor fjellkolle. På hjemveien gikk vi langs Lønstravannet og stoppet ved elva som renner ut i Kroktjenn. Her har det en gang stått en mølle. Den ene halvdelen av møllesteinen ligger ved hytta til Clas Lønne, den andre ligger igjen under vann. Dette er starten på Ilsjøvassdraget. Det ene vassdraget av to i Kjølebrønd.


Historien fra Hortjenn og Hellestadhelleren
På gården Lindheim tjente i gamle dager en gutt og en jente. De levde nok sammen i beste forståelse med den følge at jenta skulle ha barn. Da husbondsfolkene merka det, snakka de til dem og sa at de fikk se til å bli gifte og ikke la slike ting skure på det løse. Og så ble det ordna så at gutten og jenta skulle reise til byen og kjøpe inn det nødvendige, så de kunne ha noe å begynne husholdningen med når de gifta seg. De dro til byen, men gutten kom tilbake til Lindheim alene. Da husbondsfolkene spurte hvor jenta var blitt av, sa gutten at hun hadde funnet seg en i byen, hvem visste han ikke. Dette var om vinteren. Om våren, da isen og snøen smeltet, fant noen jenta i en tjenn. Hun hadde en stor gryte bundet rundt halsen. Trolig hadde de kjøpt gryta i byen. Kjenna fra den gang har hett Hortjenn. Nede ved kjenna gikk stien fra Lindheim til Kil. Da de fant jenta slik ble kjæresten mistenkt for å ha drept henne. Saken ble meldt til øvrigheta og undersøkelse ble satt i gang. Men da var gutten borte. Det ble lett etter ham, og han ble sett av flere og på forskjellige steder i skogen. Men ingen hadde fått tak i ham. Da det hadde gått en tid, kom det brev fra regjeringa i København. Der sto det at hvem som helst kunne drepe gutten, enten ved skudd eller på en annen måte. Det ble sagt at han skulle holde seg oppe ved Lønstravannet, det ble jakta på ham. Noen sier han ble skutt ved Tjuvhelleren ved Kartmyr og han som trykte på avtrekkeren hadde ladd geværet med en sølvknapp. Gutten skal ligge begravet under en stor steinhelle på sørsiden av Lønstravann. Det må bli Hellestadhelleren. Det er Jørgen Blankenberg som har skrevet denne historien som han har hørt av Peder Larsen Lindheim. Det må være mulig å finne sølvknappen under helleren.


Lønstravann
Lønstravann er det første vannet i det ene av to Kjølebrønnsvassdrag som ble kalt “Ilsjøvassdraget”. Lønstravann 91 moh. renner ut i Krokkjenn 89 moh. og videre til Lindheimsvann 82 moh., Lindheimskjenna 76 moh., Fossvann 58 moh., Breivann 48 moh., Ilsjø 35 moh. og Mørlandskjenna 14 moh. før det renner ut i sjøen i Kjølebrøndskilen. Fossvannsdammen ble bygd i tiden fra ca. 1889-1890. Den ble bygd av stein fra en steinur i nærheten på Sørdalens grunn. Her ble det fløtet tømmer og iste gang det ble fløtet tømmer i Kjølebrønd var i 1955. Det andre vassdraget som ble kalt “Hansjøvassdraget” som starter i Ansteinsvann. Så var det navnet “Lønstra” . Siden Lønne gård eier en del av områdene inntil Lønstravann må første del av navnet komme herfra men “stra” på slutten kan jeg ikke forklare. «Lønstra». En tanke er at dette kommer fra «Lønnesetra”. Ulf Hamran sier i et innlegg i KragerøAvisa: Jeg foreslår at “stra” opprinnelig har vært “strak” ­ samme som for eksempel i Bostrak, Tørdal. Der er “rak” det samme som strand, elvebredd. “Longerak” i Bygland betyr naturlig nok “den lange rette stranda langs Byglandsfjorden” “Lønstrak-vann” skulle da bety “Vannet hvis strand grenser til Lønne”. Rett nord for Amsterdam ligger stedet Zaanrak ved byen Zaandam ­ der tsar Peter den Store gikk i skipsbyggerlære. Zaanrak betyr “Elven Zaans bredd”. Med andre ord er “rak” et fellesgermansk, gammelt ord som har hatt samme betydning og bruk i Nederland og i Norge, og trolig også i andre av landene med fellesgermansk språkstamme.


Skumpen
Skumpen ligger det to flotte møllesteiner som kommer fra Kvernhusdalen. Skumpen har tidligere vært en seter. Veien til Skumpen ble påbegynt i 1956 og sto ikke ferdig før ca.1964.

I heard the story about the man who fled into the woods and was shot near the Hellestad Cave. I brought Bjørn Thorsen along and we headed towards Hellestad Cave, starting at Hortjenn. We walked towards Kroktjenn and up to Kartmyr. At Kartmyr, there are remnants of old settlements. We continued further into the forest until we came to a forest road that leads down to the cabin by Lønstravann. The cabin is owned by Clas Lønne. Nearby lies Hellestad Cave, a large rock shelter under a big rock formation. On the way back, we walked along Lønstravann and stopped by the river that flows into Kroktjenn. There was once a mill there. One half of the millstone lies by Clas Lønne’s cabin, while the other half remains underwater. This is the start of the Ilsjø watercourse, one of the two watercourses in Kjølebrønd.


The Story from Hortjenn and Hellestad Cave
On the Lindheim farm, in the old days, a boy and a girl worked as servants. They lived together in good understanding, resulting in the girl becoming pregnant. When the farm owners noticed, they told them they should marry and not let such things be left unresolved. It was arranged for the boy and the girl to travel to the town and buy the necessary items so they could start a household when they got married. They went to town, but the boy returned to Lindheim alone. When the farm owners asked where the girl had gone, the boy said she had found someone in town, though he didn’t know who. This was in winter. In spring, when the ice and snow melted, someone found the girl in a pond. She had a large pot tied around her neck. They had likely bought the pot in town. The pond has since been called Hortjenn. Down by the pond, the path led from Lindheim to Kil. When the girl was found this way, her boyfriend was suspected of having killed her. The matter was reported to the authorities, and an investigation was initiated. But by then, the boy had disappeared. He was seen by several people in different places in the forest, but no one had managed to capture him. After some time, a letter came from the government in Copenhagen stating that anyone could kill the boy, either by shooting or by other means. It was said he was hiding near Lønstravann, and he was hunted. Some say he was shot near Tjuvhelleren by Kartmyr, and the person who pulled the trigger had loaded the gun with a silver button. The boy is said to be buried under a large stone slab on the south side of Lønstravann, which must be Hellestad Cave. This story was written by Jørgen Blankenberg, who heard it from Peder Larsen Lindheim. It may be possible to find the silver button under the cave.


Lønstravann
Lønstravann is the first lake in one of the two Kjølebrønn watercourses, called “Ilsjø watercourse.” Lønstravann, at an elevation of 91 meters above sea level, flows into Krokkjenn at 89 meters above sea level and continues to Lindheimsvann at 82 meters, Lindheimskjenna at 76 meters, Fossvann at 58 meters, Breivann at 48 meters, Ilsjø at 35 meters, and Mørlandskjenna at 14 meters before flowing out into the sea in Kjølebrøndskilen. The Fossvann dam was built around 1889-1890. It was constructed from stones from a scree nearby on Sørdalen’s property. Timber was floated here, and the last time timber was floated in Kjølebrønd was in 1955. The other watercourse, called “Hansjø watercourse,” starts in Ansteinsvann. As for the name “Lønstra,” since Lønne farm owns part of the areas adjacent to Lønstravann, the first part of the name must come from here, but I cannot explain the “stra” at the end. One thought is that it comes from “Lønnesetra.” Ulf Hamran says in an article in KragerøAvisa: I suggest that “stra” originally was “strak” — the same as in Bostrak, Tørdal. There, “rak” is the same as a beach or riverbank. “Longerak” in Bygland naturally means “the long straight beach along Byglandsfjorden.” “Lønstrak-vann” would then mean “The lake whose shore borders Lønne.” Just north of Amsterdam lies Zaanrak near the city of Zaandam — where Tsar Peter the Great learned shipbuilding. Zaanrak means “The bank of the Zaan River.” In other words, “rak” is a common Germanic, old word that has had the same meaning and use in the Netherlands and Norway, and probably also in other countries with a common Germanic language stem.


Skumpen
At Skumpen, there are two beautiful millstones that come from Kvernhusdalen. Skumpen used to be a seter (summer pasture farm). The road to Skumpen was started in 1956 and was not completed until around 1964.