Eidkilen

Mange som ferdes i Kragerø, enten de er fastboende eller båtturister, har kjørt forbi trollet ved Eidkilkanalen. Dette trollet er kanskje det mest kjente landemerket i Kragerøskjærgården. Men hvem står egentlig bak dette kunstverket?

Eidkilen, som opprinnelig var et fiskebruk, har vært bebodd siden slutten av 1700-tallet. Eiendommen har hatt flere eiere, men i 1905 kjøpte Hans Grøgaard og familien stedet, som de brukte som sommersted. Eidkilen var en av mange lune og fredelige viker på Skåtøy, helt til ting tok en dramatisk vending i 1924.

Arbeidet med Eidkilkanalen startet på nyåret det året. Det ble bygget demninger i hver ende for å holde vannet ute, men det oppstod stadig lekkasjer, og pumper måtte settes ut. Vinteren 1926 førte istrykket til at den østlige demningen brast, og kanalen fyltes med vann. Dette delte Skåtøy i to, og forkortet sjøveien til Kragerø med det halve for dem som bodde utenfor Eidkilen.

Hvem som fikk gjennom prosjektet, om det var de fastboende eller sommerturistene, er uklart, men Kragerø kommune betalte 60 000 kroner for kanalen, hvorav staten støttet med 30 000 kroner.

Etter hvert som båtene ble større, økte behovet for utbedringer av kanalen. I 1977 ble kanalen gjort bredere og dypere, og i 1989 ble det bygget en ny bro over den. Samtidig ble det innført en frivillig avgift på 50 kroner for å kjøre gjennom kanalen. Skåtøy Vel trykket opp passeringsbevis og klistremerker med et motiv av kanalen, tegnet av Kirsten Ferrier Edwardsen. Det var ungdommer som sto for salget, og inntektene gikk til Skåtøy Vel, som fikk inn 1200 kroner.

Eidkilkanalen ble både en viktig sjøvei og en turistattraksjon. For familien Grøgaard, som eide eiendommen ved den nye kanalen, ble imidlertid tilværelsen forandret. Den økte trafikken og støyen ble en av grunnene til at familien solgte eiendommen til Andreas Steen (Steen & Strøm) i 1930, fire år etter kanalens åpning. I 1944 ble Eidkilen solgt videre til Ingolf Vislie, som fortsatt eier stedet.

Innløpet til kanalen prydes av et troll malt på fjellveggen, som har blitt frisket opp flere ganger. Det er usikkert når trollet først ble malt, men det skjedde sannsynligvis mellom 1924 og 1930, kanskje i forbindelse med kanalens ferdigstillelse eller sommeren etter åpningen i 1926.

Det var Dina Grøgaard som først så trollet i fjellet og malte ansiktet på det. Uten å vite det, skapte hun et av Kragerøs mest kjente landemerker. Dina ble født i 1903 og døde i 1989, 86 år gammel. Hun tilbrakte mange somre i Eidkilen, og da kanalen åpnet, var hun 23 år gammel.

Kanskje var trollet ment å skremme bort båtturistene? Blant barna ble det iallfall en spennende og litt skummel severdighet. Setningen “Hvis du ikke er snill, kommer trollet og tar deg” ble ofte brukt når man tøffet forbi i båt med rastløse unger ombord. Etter hvert begynte trollet å falme, og i 1961 ble det malt opp igjen av Marit Hestangen og venninnen Anne Margrethe Berntsen, som da var 15 og 16 år gamle. De rodde til stedet i en pram, brukte en liten stige for å nå opp, og hver gang det kom en båt, gjemte de seg for ikke å bli oppdaget. På 60- og 70-tallet var trollet svært populært; folk reiste seg i båtene for å få et glimt av det.

Da trollet igjen begynte å bli utydelig, ble det malt opp i 1973 av Eigil August Ringmann og Inger Hagen. De satte også sine initialer under trollet, som fortsatt kan sees.

I 1996, 23 år senere, ble trollet frisket opp igjen, denne gangen av Jannik Wiberg, som da var 22 år gammel. Han var den siste som malte det opp, og takket være ham holder trollet seg godt den dag i dag. Kanskje han brukte en maling som Drygolin Extrem, kjent for sin holdbarhet. Wiberg hadde elsket trollet som barn, og ønsket at nye generasjoner skulle få samme glede av det.

Vi håper at trollet fortsatt blir vedlikeholdt slik at det kan leve videre i mange år til, slik de fleste troll gjør.


Passeringsbevis
Høsten 1989 ble det bygget ny bru over Eidkilkanalen. I denne forbindelese fikk Skåtøy Vel trykt opp noen passeringsbevis og klistremerker med et motiv av kanalen, som var tegnet av Kirsten Ferrier Edwardsen for en del år siden. De som passerte Eidkilkanalen kunne få kjøpt dette for 50 kroner og var frivillig, det var noen ungdommer som sto for salget og Skåtøy Vel fikk inn 1200 kroner.





Many who frequent Kragerø, whether they are locals or boat tourists, have passed by the troll at the Eidkil Canal. This troll is perhaps the most famous landmark in the Kragerø archipelago. But who is actually behind this artwork?

Eidkilen, originally a fishing station, has been inhabited since the late 1700s. The property has had several owners, but in 1905, Hans Grøgaard and his family purchased it as a summer retreat. Eidkilen was one of many sheltered and peaceful inlets on Skåtøy, until things took a dramatic turn in 1924.

Work on the Eidkil Canal began in the early part of that year. Dams were built at each end to keep the water out, but leaks were a constant problem, and pumps had to be deployed. In the winter of 1926, ice pressure caused the eastern dam to break, and the canal filled with water. This event split Skåtøy in two and halved the sea route to Kragerø for those living outside Eidkilen.

It is unclear who pushed the project forward—whether it was the locals or the summer tourists—but Kragerø municipality paid 60,000 kroner for the canal, with the state contributing 30,000 kroner in support.

As boats grew larger, the need for canal improvements increased. In 1977, the canal was widened and deepened, and in 1989, a new bridge was built over it. At the same time, a voluntary fee of 50 kroner was introduced for passing through the canal. Skåtøy Vel printed up passage certificates and stickers featuring a drawing of the canal by Kirsten Ferrier Edwardsen. The sales, conducted by local youths, brought in 1,200 kroner for Skåtøy Vel.

The Eidkil Canal became both an important waterway and a tourist attraction. However, for the Grøgaard family, who owned the property by the new canal, life changed. The increased traffic and noise were among the reasons they sold the property to Andreas Steen (of Steen & Strøm) in 1930, four years after the canal’s opening. In 1944, Eidkilen was sold again to Ingolf Vislie, who still owns the place today.

At the canal’s entrance, a troll is painted on the rock face, which has been touched up several times. It is uncertain when the troll was first painted, but it likely happened between 1924 and 1930, perhaps in connection with the canal’s completion or the summer after its opening in 1926.

It was Dina Grøgaard who first saw the troll in the rock and painted its face. Without realizing it, she created one of Kragerø’s most iconic landmarks. Dina was born in 1903 and died in 1989, at the age of 86. She spent many summers at Eidkilen, and when the canal opened, she was 23 years old.

Perhaps the troll was meant to scare away boat tourists? Among children, it certainly became an exciting and slightly spooky attraction. The phrase “If you’re not good, the troll will get you” was often used when passing by in a boat with restless kids onboard. Over time, the troll began to fade, and in 1961, it was repainted by Marit Hestangen and her friend Anne Margrethe Berntsen, who were then 15 and 16 years old. They rowed to the spot in a small boat, used a ladder to reach the troll, and hid whenever a boat approached so they wouldn’t be seen painting. In the 1960s and 70s, the troll was very popular; people would stand up in their boats to catch a glimpse as they passed by.

When the troll began to fade again, it was repainted in 1973 by Eigil August Ringmann and Inger Hagen. They also added their initials beneath the troll, which can still be seen today.

In 1996, 23 years later, the troll was touched up once again, this time by Jannik Wiberg, who was 22 years old at the time. He was the last person to repaint the troll, and thanks to him, it still looks good today. Perhaps he used a paint like Drygolin Extrem, known for its durability. Wiberg had loved the troll as a child and wanted new generations to enjoy it as well.

We hope that the troll will continue to be maintained so that it can live on for many years to come, as most trolls do.


Passage Certificates
In the fall of 1989, a new bridge was built over the Eidkil Canal. In connection with this, Skåtøy Vel printed some passage certificates and stickers featuring a drawing of the canal by Kirsten Ferrier Edwardsen, made years earlier. Those who passed through the Eidkil Canal could purchase these for 50 kroner, which was voluntary. Local youths handled the sales, and Skåtøy Vel raised 1.200 kroner.