Levangsheia
Levangshalvøya byr på vekslende terreng og gode muligheter for skogsturer og badeliv. Ved Portør og videre sørover langs kysten finnes noen av de fineste skjærgårdspartier i hele distriktet. Portør har vært kjent helt fra gammel tid, og stedet er minst like populært i våre dager som det var den gang vikingene holdt til der. Det eldgamle navnet er “Lynggaardsheia”, trolig av all lyngen som vokser der. I den senere tid har heia i en periode hatt navnet “Det mørke fastland”. Hvorfor er litt usikkert, men det kan være at det var dårlig vei og ferjeforbindelse fra Kragerø. Heia kan også se mørk ut fra Kragerø. Noen av de høyeste toppene er Tjuvhellerknuten og Juringsberg. Det har vært mange steinalderfunn på Levangshalvøya.
SSS-veien SSS-veien ble første gang diskutert på et møte i Skåtøy kommune 3. mai 1931, og sommeren 1931 ble det en storstilt veibefaring på Levangsheia. Veien ble påbegynt ved Stabbestad januar 1934 og fortsetter ut forbi Myra, Tonstøl og Levang til Langkjærbakken. Veien stoppet opp like før fylkesgrensa i en periode før arbeidet ble påbegynt igjen. Strekningen fra Stabbestad og innover langs fjorden til Kjølebrønn hadde ennå ikke startet. SSS-veiens far er Ole Halvorsen fra Støle, det var han som kom med forslaget, fikk det igjennom og begynte å arbeide med saken. Mange var skeptiske til veien. SSS-veien står for Sannidal, Skåtøy og Søndeled.
Løvdalen Dette er et av de eldste bostedene som går helt tilbake til 1500-tallet. Oppe på fjellkollen “Varden” ovenfor husene skal det ha stått en varde etter påbud av Haakon Den Gode. Det var et gammelt vardesystem (varslingssystem) som var på mange topper langs kysten.
Myra Myra ligger, som navnet sier, i et større myrlendt område. På Myra er det en stor myr som har navnet Langmyr. Omkring 1900 ble det bygget en vindmølle her. Den ble konstruert av Eilert Lindhagen og satt opp av båtbygger Even Sigvaldsen. Dette var en mølle som kunne dreie med vinden som var nytt i Norge. Møllen var i drift frem til ca. 1910 da den 7-8 meter høye mølla ble blåst i stykker av en voldsom storm. Det ble ikke satt opp ny, da det ble mer vanlig å bruke motor i møllene. Møllesteinene ble liggende igjen. Møllesteinene til Mølla på Myra er i bruk som hagebord på Myra. Eilert Lindhagen bygde en ny mølle med motor like ved låven sin. Motoren står fremdeles, men møllehuset er borte. Møllesteinene kom fra den gamle mølla i Bjelkevika og alle drevene ble støpt på Gunnarsholmen. Før Myra fikk mølle ble kornet fraktet til Helle for å bli malt. Myra fikk ikke elektrisitet ut hit før i 1951.
Merrfua Plassen ligger der hvor bekken fra Stormyr renner ut i havet. Når vannføringen når et visst nivå, spruter det vann ut av et lite hull i fjellet.
Bekkevik Det var Mathias Bekkevik som fikk laget den flotte ca. en kilometer lange veien fra Myra til Bekkevik, veien sto ferdig i 1960. Rundt århundreskiftet 1900 var det kun et hus, ingen veiforbindelse og elendige havneforhold i Bekkevik. Folkene som har bodd her, har drevet stort sett med fiske. Navnet Bekkevik og Bekkevikbukta kan komme av at det tidligere rant en bekk ned til jordene. I den nå tørrlagte bekken på oversiden av jordene er det noen steinsettinger hvor det har stått et kvernhus. Bekkevikbukta blir lokalt bare kalt for “bukta”. Nede ved sjøen er det en minnestein, etter at det i 1877 druknet en jente, i steinen er det risset inn et kors og årstallet 1877.
Eskorbukta Eskorbukta ligger mellom Ellingsvikbukta og Tarsholmbukta. Anders Ellingsvik mente navnet opprinnelig var “Askårbukta”. “Før brukte de lange årer av ask i robåtene, en gang fant de askårer som lå å drev i bukta, derfor fikk bukta navnet Askårbukta.”.
Stabbestad Det er ingen i dag som vet hva navnet Stabbestad kommer av, men navnet har vært kjent siden 1600-tallet som ble nevnt som en øde plass under Ørvik. Noen mener at navnet stammer fra ordet stubbe som i “hoggestabbe”. Tømmer til skutene som ble felt i skogen og mange stubber eller stabber ble stående igjen, kan være opphavet til navnet Stabbestad. Den gamle gården tok navnet etter plassen Stabbestad som ble omgjort til en lystgård på 1700-tallet, trolig den eldste lystgården i Kragerø. Mot slutten av 1800-tallet ble den omgjort til en vanlig bondegård. I 1904 kjøpte kommunen gården til bruk som gamlehjem og pleiehjem eller “fattiggård” som det hette den gang. Hovedgården ble ombygd på 1950-tallet og i de siste årene er det blitt bygd en del omsorgsboliger rundt det gamle tunet. Det gamle brønnhuset fra lystgården Stabbestad som sto lenge, ble flyttet til Berg-Kragerø Museum. Stabbestad brygge som i dag er ferjeleie, har det tidligere vært skibsverv. Her er noen av navna på skutene som ble bygget på Stabbestad: Håbet 1780, Solerita 1782, Hôgen 1796, Stabbestad 1861, Flora 1871, Duen 1874, Haabet 1877, Noatun 1880, Eidsvold 1882 og A.B Bull 1885. Det ble også lastet is som kom i en isrenne fra et tjern der hvor golfparken er i dag. Der ferjeleiet ligger, heter det “Pannodden”. Her sto det trolig en stor panne hvor plankene ble kokt for å gjøre de bøyelige og lettere å forme.
Trugetur fra Kragerø Resort til Eidet Trugetur med start fra Kragerø Resort. Turen gikk til fots frem til Helliksvann. Her måtte trugene på, vi gikk innover myrene mot Lågåsmyr. Fantastisk flott område med mange store myrer. Her ble det også en pause i strålende solskinn. Med trugene på beina igjen, trasket vi opp til Sjømannsheia med flott utsikt. Her speidet sjømannen lengselsfullt utover havet. Fra heia og ned til Eidet, fant vi den nymerkede stien. (se bilder).
![]()
Levang Peninsula offers diverse terrain and excellent opportunities for forest hikes and bathing. Near Portør and further south along the coast are some of the finest archipelago areas in the entire district. Portør has been known since ancient times, and the place is just as popular today as it was when the Vikings inhabited it. The ancient name is “Lynggaardsheia,” likely named after all the heather growing there. In recent times, the heathland has been called “Det mørke fastland” (The Dark Mainland) for a period. The reason is somewhat uncertain, but it could be due to poor road and ferry connections from Kragerø. The heathland may also appear dark from Kragerø. Some of the highest peaks include Tjuvhellerknuten and Juringsberg. There have been many Stone Age findings on the Levang Peninsula.
SSS Road The SSS Road was first discussed at a meeting in Skåtøy municipality on May 3, 1931, and in the summer of 1931, there was a large-scale road inspection on Levangsheia. The road construction began at Stabbestad in January 1934 and continued past Myra, Tonstøl, and Levang to Langkjærbakken. The road stopped just before the county border for a period before work resumed. The stretch from Stabbestad inward along the fjord to Kjølebrønn had not yet started. The father of the SSS Road is Ole Halvorsen from Støle; he proposed it, got it approved, and started working on it. Many were skeptical of the road. The SSS Road stands for Sannidal, Skåtøy, and Søndeled.
Løvdalen This is one of the oldest settlements dating back to the 1500s. At the top of the mountain knoll “Varden” above the houses, there was supposedly a cairn erected by order of Haakon the Good. It was an old beacon system (signaling system) that existed on many hilltops along the coast.
Myra Myra is located, as the name suggests, in a larger marshy area. There is a large bog called Langmyr in Myra. Around 1900, a windmill was built here. It was designed by Eilert Lindhagen and erected by boat builder Even Sigvaldsen. This was a mill that could rotate with the wind, which was new in Norway. The mill was in operation until around 1910 when the 7-8 meter high mill was blown apart by a violent storm. It was not replaced, as it became more common to use motors in mills. The millstones remained. The millstones from the Myra Mill are used as a garden table in Myra. Eilert Lindhagen built a new mill with a motor near his barn. The engine is still there, but the mill house is gone. The millstones came from the old mill in Bjelkevika, and all the gears were cast at Gunnarsholmen. Before Myra got a mill, the grain was transported to Helle to be ground. Myra did not get electricity until 1951.
Merrfua The place is located where the stream from Stormyr flows into the sea. When the water level reaches a certain level, water sprays out of a small hole in the rock.
Bekkevik It was Mathias Bekkevik who had the magnificent approximately one-kilometer-long road built from Myra to Bekkevik; the road was completed in 1960. Around the turn of the 20th century, there was only one house, no road connection, and poor harbor conditions in Bekkevik. The people who lived here mainly engaged in fishing. The name Bekkevik and Bekkevikbukta may come from the fact that a stream used to flow down to the fields. In the now drained stream on the upper side of the fields, there are some stone settings where a mill house once stood. Bekkevikbukta is locally referred to simply as “the bay.” Down by the sea, there is a memorial stone; in 1877, a girl drowned, and a cross and the year 1877 are carved into the stone.
Eskorbukta Eskorbukta is located between Ellingsvikbukta and Tarsholmbukta. Anders Ellingsvik believed the original name was “Askårbukta” (Ash Oar Bay). “They used long ash oars in the rowboats, once they found ash oars drifting in the bay, hence the bay got the name Askårbukta.”
Stabbestad No one today knows the origin of the name Stabbestad, but the name has been known since the 1600s as a deserted place under Ørvik. Some believe the name stems from the word “stubbe” meaning “stump” as in “logging stump.” Timber for the ships that were felled in the forest, and many stumps or stubs were left standing, which could be the origin of the name Stabbestad. The old farm took the name after the place Stabbestad, which was converted into a pleasure garden in the 1700s, probably the oldest pleasure garden in Kragerø. Towards the end of the 1800s, it was converted into an ordinary farm. In 1904, the municipality bought the farm for use as a nursing home or “poor farm” as it was called at the time. The main farm was rebuilt in the 1950s, and in recent years, some assisted living facilities have been built around the old courtyard. The old well house from the pleasure garden Stabbestad, which stood for a long time, was moved to the Berg-Kragerø Museum. Stabbestad wharf, which is now a ferry terminal, used to be a shipyard. Here are some of the names of the ships built at Stabbestad: Håbet 1780, Solerita 1782, Hôgen 1796, Stabbestad 1861, Flora 1871, Duen 1874, Haabet 1877, Noatun 1880, Eidsvold 1882, and A.B Bull 1885. Ice was also loaded here, which came in an ice chute from a pond where the golf park is today. Where the ferry terminal is located, it is called “Pannodden” (Pan Peninsula). There probably stood a large cauldron here where planks were boiled to make them bendable and easier to shape.
Snowshoe Hike from Kragerø Resort to Eidet The snowshoe hike started at Kragerø Resort. We walked on foot until we reached Helliksvann. Here, we put on our snowshoes and continued across the marshes toward Lågåsmyr. This area is stunning, with many large marshes. We took a break here in the brilliant sunshine. With our snowshoes back on, we trudged up to Sjømannsheia, where we were rewarded with a beautiful view. Here, the sailor gazed longingly out to sea. From the ridge down to Eidet, we followed the newly marked trail. (see pictures).
SSS-veien SSS-veien ble første gang diskutert på et møte i Skåtøy kommune 3. mai 1931, og sommeren 1931 ble det en storstilt veibefaring på Levangsheia. Veien ble påbegynt ved Stabbestad januar 1934 og fortsetter ut forbi Myra, Tonstøl og Levang til Langkjærbakken. Veien stoppet opp like før fylkesgrensa i en periode før arbeidet ble påbegynt igjen. Strekningen fra Stabbestad og innover langs fjorden til Kjølebrønn hadde ennå ikke startet. SSS-veiens far er Ole Halvorsen fra Støle, det var han som kom med forslaget, fikk det igjennom og begynte å arbeide med saken. Mange var skeptiske til veien. SSS-veien står for Sannidal, Skåtøy og Søndeled.
Løvdalen Dette er et av de eldste bostedene som går helt tilbake til 1500-tallet. Oppe på fjellkollen “Varden” ovenfor husene skal det ha stått en varde etter påbud av Haakon Den Gode. Det var et gammelt vardesystem (varslingssystem) som var på mange topper langs kysten.
Myra Myra ligger, som navnet sier, i et større myrlendt område. På Myra er det en stor myr som har navnet Langmyr. Omkring 1900 ble det bygget en vindmølle her. Den ble konstruert av Eilert Lindhagen og satt opp av båtbygger Even Sigvaldsen. Dette var en mølle som kunne dreie med vinden som var nytt i Norge. Møllen var i drift frem til ca. 1910 da den 7-8 meter høye mølla ble blåst i stykker av en voldsom storm. Det ble ikke satt opp ny, da det ble mer vanlig å bruke motor i møllene. Møllesteinene ble liggende igjen. Møllesteinene til Mølla på Myra er i bruk som hagebord på Myra. Eilert Lindhagen bygde en ny mølle med motor like ved låven sin. Motoren står fremdeles, men møllehuset er borte. Møllesteinene kom fra den gamle mølla i Bjelkevika og alle drevene ble støpt på Gunnarsholmen. Før Myra fikk mølle ble kornet fraktet til Helle for å bli malt. Myra fikk ikke elektrisitet ut hit før i 1951.
Merrfua Plassen ligger der hvor bekken fra Stormyr renner ut i havet. Når vannføringen når et visst nivå, spruter det vann ut av et lite hull i fjellet.
Bekkevik Det var Mathias Bekkevik som fikk laget den flotte ca. en kilometer lange veien fra Myra til Bekkevik, veien sto ferdig i 1960. Rundt århundreskiftet 1900 var det kun et hus, ingen veiforbindelse og elendige havneforhold i Bekkevik. Folkene som har bodd her, har drevet stort sett med fiske. Navnet Bekkevik og Bekkevikbukta kan komme av at det tidligere rant en bekk ned til jordene. I den nå tørrlagte bekken på oversiden av jordene er det noen steinsettinger hvor det har stått et kvernhus. Bekkevikbukta blir lokalt bare kalt for “bukta”. Nede ved sjøen er det en minnestein, etter at det i 1877 druknet en jente, i steinen er det risset inn et kors og årstallet 1877.
Eskorbukta Eskorbukta ligger mellom Ellingsvikbukta og Tarsholmbukta. Anders Ellingsvik mente navnet opprinnelig var “Askårbukta”. “Før brukte de lange årer av ask i robåtene, en gang fant de askårer som lå å drev i bukta, derfor fikk bukta navnet Askårbukta.”.
Stabbestad Det er ingen i dag som vet hva navnet Stabbestad kommer av, men navnet har vært kjent siden 1600-tallet som ble nevnt som en øde plass under Ørvik. Noen mener at navnet stammer fra ordet stubbe som i “hoggestabbe”. Tømmer til skutene som ble felt i skogen og mange stubber eller stabber ble stående igjen, kan være opphavet til navnet Stabbestad. Den gamle gården tok navnet etter plassen Stabbestad som ble omgjort til en lystgård på 1700-tallet, trolig den eldste lystgården i Kragerø. Mot slutten av 1800-tallet ble den omgjort til en vanlig bondegård. I 1904 kjøpte kommunen gården til bruk som gamlehjem og pleiehjem eller “fattiggård” som det hette den gang. Hovedgården ble ombygd på 1950-tallet og i de siste årene er det blitt bygd en del omsorgsboliger rundt det gamle tunet. Det gamle brønnhuset fra lystgården Stabbestad som sto lenge, ble flyttet til Berg-Kragerø Museum. Stabbestad brygge som i dag er ferjeleie, har det tidligere vært skibsverv. Her er noen av navna på skutene som ble bygget på Stabbestad: Håbet 1780, Solerita 1782, Hôgen 1796, Stabbestad 1861, Flora 1871, Duen 1874, Haabet 1877, Noatun 1880, Eidsvold 1882 og A.B Bull 1885. Det ble også lastet is som kom i en isrenne fra et tjern der hvor golfparken er i dag. Der ferjeleiet ligger, heter det “Pannodden”. Her sto det trolig en stor panne hvor plankene ble kokt for å gjøre de bøyelige og lettere å forme.
Trugetur fra Kragerø Resort til Eidet Trugetur med start fra Kragerø Resort. Turen gikk til fots frem til Helliksvann. Her måtte trugene på, vi gikk innover myrene mot Lågåsmyr. Fantastisk flott område med mange store myrer. Her ble det også en pause i strålende solskinn. Med trugene på beina igjen, trasket vi opp til Sjømannsheia med flott utsikt. Her speidet sjømannen lengselsfullt utover havet. Fra heia og ned til Eidet, fant vi den nymerkede stien. (se bilder).
Levang Peninsula offers diverse terrain and excellent opportunities for forest hikes and bathing. Near Portør and further south along the coast are some of the finest archipelago areas in the entire district. Portør has been known since ancient times, and the place is just as popular today as it was when the Vikings inhabited it. The ancient name is “Lynggaardsheia,” likely named after all the heather growing there. In recent times, the heathland has been called “Det mørke fastland” (The Dark Mainland) for a period. The reason is somewhat uncertain, but it could be due to poor road and ferry connections from Kragerø. The heathland may also appear dark from Kragerø. Some of the highest peaks include Tjuvhellerknuten and Juringsberg. There have been many Stone Age findings on the Levang Peninsula.
SSS Road The SSS Road was first discussed at a meeting in Skåtøy municipality on May 3, 1931, and in the summer of 1931, there was a large-scale road inspection on Levangsheia. The road construction began at Stabbestad in January 1934 and continued past Myra, Tonstøl, and Levang to Langkjærbakken. The road stopped just before the county border for a period before work resumed. The stretch from Stabbestad inward along the fjord to Kjølebrønn had not yet started. The father of the SSS Road is Ole Halvorsen from Støle; he proposed it, got it approved, and started working on it. Many were skeptical of the road. The SSS Road stands for Sannidal, Skåtøy, and Søndeled.
Løvdalen This is one of the oldest settlements dating back to the 1500s. At the top of the mountain knoll “Varden” above the houses, there was supposedly a cairn erected by order of Haakon the Good. It was an old beacon system (signaling system) that existed on many hilltops along the coast.
Myra Myra is located, as the name suggests, in a larger marshy area. There is a large bog called Langmyr in Myra. Around 1900, a windmill was built here. It was designed by Eilert Lindhagen and erected by boat builder Even Sigvaldsen. This was a mill that could rotate with the wind, which was new in Norway. The mill was in operation until around 1910 when the 7-8 meter high mill was blown apart by a violent storm. It was not replaced, as it became more common to use motors in mills. The millstones remained. The millstones from the Myra Mill are used as a garden table in Myra. Eilert Lindhagen built a new mill with a motor near his barn. The engine is still there, but the mill house is gone. The millstones came from the old mill in Bjelkevika, and all the gears were cast at Gunnarsholmen. Before Myra got a mill, the grain was transported to Helle to be ground. Myra did not get electricity until 1951.
Merrfua The place is located where the stream from Stormyr flows into the sea. When the water level reaches a certain level, water sprays out of a small hole in the rock.
Bekkevik It was Mathias Bekkevik who had the magnificent approximately one-kilometer-long road built from Myra to Bekkevik; the road was completed in 1960. Around the turn of the 20th century, there was only one house, no road connection, and poor harbor conditions in Bekkevik. The people who lived here mainly engaged in fishing. The name Bekkevik and Bekkevikbukta may come from the fact that a stream used to flow down to the fields. In the now drained stream on the upper side of the fields, there are some stone settings where a mill house once stood. Bekkevikbukta is locally referred to simply as “the bay.” Down by the sea, there is a memorial stone; in 1877, a girl drowned, and a cross and the year 1877 are carved into the stone.
Eskorbukta Eskorbukta is located between Ellingsvikbukta and Tarsholmbukta. Anders Ellingsvik believed the original name was “Askårbukta” (Ash Oar Bay). “They used long ash oars in the rowboats, once they found ash oars drifting in the bay, hence the bay got the name Askårbukta.”
Stabbestad No one today knows the origin of the name Stabbestad, but the name has been known since the 1600s as a deserted place under Ørvik. Some believe the name stems from the word “stubbe” meaning “stump” as in “logging stump.” Timber for the ships that were felled in the forest, and many stumps or stubs were left standing, which could be the origin of the name Stabbestad. The old farm took the name after the place Stabbestad, which was converted into a pleasure garden in the 1700s, probably the oldest pleasure garden in Kragerø. Towards the end of the 1800s, it was converted into an ordinary farm. In 1904, the municipality bought the farm for use as a nursing home or “poor farm” as it was called at the time. The main farm was rebuilt in the 1950s, and in recent years, some assisted living facilities have been built around the old courtyard. The old well house from the pleasure garden Stabbestad, which stood for a long time, was moved to the Berg-Kragerø Museum. Stabbestad wharf, which is now a ferry terminal, used to be a shipyard. Here are some of the names of the ships built at Stabbestad: Håbet 1780, Solerita 1782, Hôgen 1796, Stabbestad 1861, Flora 1871, Duen 1874, Haabet 1877, Noatun 1880, Eidsvold 1882, and A.B Bull 1885. Ice was also loaded here, which came in an ice chute from a pond where the golf park is today. Where the ferry terminal is located, it is called “Pannodden” (Pan Peninsula). There probably stood a large cauldron here where planks were boiled to make them bendable and easier to shape.
Snowshoe Hike from Kragerø Resort to Eidet The snowshoe hike started at Kragerø Resort. We walked on foot until we reached Helliksvann. Here, we put on our snowshoes and continued across the marshes toward Lågåsmyr. This area is stunning, with many large marshes. We took a break here in the brilliant sunshine. With our snowshoes back on, we trudged up to Sjømannsheia, where we were rewarded with a beautiful view. Here, the sailor gazed longingly out to sea. From the ridge down to Eidet, we followed the newly marked trail. (see pictures).
Stedsnavn fra Levangsheia utarbeidet av Vidar Haslum
Trugetur over Levangsheia
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Trugetur
Diverse bilder fra Levangsheia
Lågåshelleren
Ingen gjennomgang
Nødsarbeid på Levangsheia
Gammel piggtråd
Stor stein på vippepunktet
Hus ved tre
Bauta ved Støle kirke
LEVANGSHEIA
