Skrue

Skrue ligger helt ytterst i Kragerøskjærgården. Opphavet til navnet Skrue er usikkert, men det antas at det kan være en sammenligning med et gammelt ord for høystakk. Dette antyder at navnet kan ha blitt inspirert av likheten mellom landskapet eller særtrekkene i området og en høystakk. Navnet Skrue forblir en gåte, men det legger til en element av mystikk og spekulasjon til områdets naturskjønnhet.
Ifølge historien bodde det underjordiske vesener på Skrua, og folk på øyene rundt kunne høre ropene deres fra holmen.
Ved kysten finner man merkelige jernstenger som strekker seg mot himmelen og er solid forankret i fjellet. I Kragerø, på Skrue, er slike jernstenger å finne, og det er mulig at det finnes flere i Kragerøskjærgården. Disse ble satt opp av det Norske Kystforsvaret eller Krigsmerkevesenet rundt århundreskiftet 1899-1900. Formålet var å merke vinterleden i tilfelle krig, som en del av et hemmelig navigasjonssystem langs kysten. Det var planlagt at de vanlige sjømerkene skulle ødelegges, og dette hemmelige systemet skulle tas i bruk. Jernstengene fungerte som stativer for å feste store lemmer som var malt med hvitt og rødt, synlig på lang avstand. Til tross for planene ble dette sjømerkesystemet aldri tatt i bruk, og det ble avviklet i 1946.



Skrue is situated at the outermost part of the Kragerø archipelago. The origin of the name Skrue is uncertain, but it is believed to possibly derive from an old word for haystack. This suggests that the name may have been inspired by the resemblance between the landscape or features of the area and a haystack. The name Skrue remains a puzzle, adding an element of mystery and speculation to the natural beauty of the area. According to folklore, underground creatures inhabited Skrua, and people on the surrounding islands could hear their cries from the islet.
Along the coast, one can find peculiar iron rods stretching towards the sky, securely anchored in the mountainside. In Kragerø, at Skrue, such iron rods can be found, and there may be more in the Kragerø archipelago. These were erected by the Norwegian Coastal Defense or War Marking Service around the turn of the century in 1899-1900. The purpose was to mark the winter route in case of war, as part of a secret navigation system along the coast. It was planned that the usual sea markers would be destroyed, and this secret system would be used instead. The iron rods served as stands to attach large branches painted with white and red, visible from a long distance. Despite the plans, this sea marking system was never put into practice and was discontinued in 1946.