Heibøknuten

Vi parkerte ved Kragerø Resort og gikk gjennom hyttefeltet ved golfanlegget på Diplemyrveien. Derfra fulgte vi skogsveien innover mot Diplemyr og Solberg (Plassen). Etter hvert kom vi inn på Heibøveien og fortsatte ned forbi Tomatheia. Jeg har lest at det tidligere ble dyrket tomater innover mot heia nederst i bakken, og at dette skal være opphavet til navnet Tomatheia. På turen denne gangen la jeg merke til at heia har en tydelig rødfarge. Det er derfor nærliggende å tro at navnet heller kan ha sammenheng med dette, noe som for meg virker mer sannsynlig. Nederst i bakken deler veien seg, og vi tok rett fram, mot høyre, i retning Heibø. Langs fjellet her er det risset inn årstall som viser når veien ble anlagt. Ved Heibø gård krysset vi jordene og fortsatte inn i skogen mot Heibøknuten, eller Varden, slik den er merket på Kartverkets kart. Navnet Varden forekommer mange steder og kan stamme fra vardebrenning på 900–1000-tallet – et varslingssystem langs kysten der varder ble tent på synlige topper for å varsle om fare. Utsikten var trolig langt bedre den gangen enn i dag. På toppen finnes et trigonometrisk punkt etablert av NGO, brukt til kartproduksjon og landmåling. Herfra var det bare en kort tur ned igjen til golfanlegget.



We parked at Kragerø Resort and walked through the cabin area by the golf course along Diplemyrveien. From there, we followed the forest road further inland toward Diplemyr and Solberg (Plassen). Eventually, we joined Heibøveien and continued downhill past Tomatheia. I have read that tomatoes were once cultivated in the area near the hillside at the bottom of the slope, and that this is said to be the origin of the name Tomatheia. On this hike, however, I noticed that the hillside has a distinct reddish color. It therefore seems likely that the name may instead be connected to this, which to me appears more plausible. At the bottom of the hill, the road splits, and we continued straight ahead, bearing right, in the direction of Heibø. Along the rock face here, years are carved into the stone, indicating when the road was constructed. At Heibø farm, we crossed the fields and continued into the forest toward Heibøknuten, or Varden, as it is labeled on the Norwegian Mapping Authority’s maps. The name Varden occurs in many places and may originate from beacon fires used in the 9th–10th centuries—a coastal warning system in which beacons were lit on prominent hilltops to signal danger. The view was probably much better then than it is today. At the summit, there is a trigonometrical point established by the Norwegian Geographical Survey, used for mapping and land surveying. From here, it was only a short walk back down to the golf course.