Sannidal Bygdetun

Sannidal Historielag

Sannidal Historielag ble stiftet med hovedmål å gi ut bygdebøker for området. Skrivearbeidet startet på 1920-tallet, og arbeidet ble senere fullført og utgitt i bokform. Som en videreføring av dette arbeidet gir historielaget i dag ut medlemsbladet Arven, som ble lansert i 1981. Bladet kommer ut tre ganger i året og bygger videre på historiene og dokumentasjonen fra bygdebøkene.

I forbindelse med stiftelsen av historielaget ble også Sannidal bygdetun opprettet i 1949. Ideen kom fra Torkel Tande, som ble inspirert etter et besøk til Trøgstad i Østfold. Tomta til bygdetunet ble gitt i gave av Stina og Thomas Wastøl. Her har historielaget samlet bygninger fra 1700- og 1800-tallet, hentet fra ulike steder i bygda:

1. Kvernhuset fra ca. 1830, sist brukt under krigsårene. Opprinnelig fra Wåsjøseteren.

2. Stolpebu fra Barland, brukt til matoppbevaring. Den stammer fra slutten av 1800-tallet.

3. Låven fra Midtgården i Farsjø, bygd på slutten av 1700-tallet.

4. Stabburet fra Mo, datert til første halvdel av 1800-tallet.

5. Heglandshuset, et våningshus fra 1800-tallet.

6. Korntørka fra østre Hegland, bygd i siste halvdel av 1700-tallet.

7. Dobbedalstua, et våningshus fra Dobbedalen, oppført i 1854.

8. Røsbekkstua, opprinnelig fra Røsbekk vest i Sannidal, senere flyttet til Mo.

På bygdetunet finner man også flere kjempestokker, blant annet den berømte Dobbedalsgrana, som ble felt rundt 1990. Treet målte 35 meter i lengde, med en omkrets på 2,73 meter ved roten og et kubikkinnhold på 8,6 – noe som er norsk rekord. Grana ble mellom 160 og 170 år gammel.

Bygdetunet er i dag et viktig samlingspunkt i bygda, med årlige arrangementer som Grautfesten og 17. mai-feiringen. Et annet historisk innslag er en gammel grensebolt, merket med “Sandøkedahls Sogn og Kragerø Bye”. Denne ble flyttet fra byen og plassert på tunet for omtrent 50 år siden, av Fritjof Torbjørnsen og faren til Ole Wastøl.

Rett ved bygdetunet ligger også et stort sandtak, som har gitt bygda sitt navn – Sannidal. Fram til kommunesammenslåingen med Kragerø og Skåtøy i 1960, var Sannidal en egen kommune.

Sannidal Historical Society

The Sannidal Historical Society was founded primarily to publish local history books. The writing began in the 1920s and was later completed and released in book form. As a continuation of this work, the society launched its membership magazine, Arven, in 1981. The magazine is published three times a year and builds on the stories and documentation from the earlier local history volumes.

In connection with the founding of the historical society, the Sannidal Open-Air Museum was established in 1949. The idea came from Torkel Tande, who was inspired after visiting a similar site in Trøgstad, Østfold. The site for the museum was donated by Stina and Thomas Wastøl. Here, the society has gathered buildings from the 18th and 19th centuries, originating from different parts of the district:

1. The Mill House from around 1830, last used during World War II. Originally from Wåsjøseteren.

2. Stilted Storage House from Barland, used for food storage. Dating from the late 19th century.

3. The Barn from Midtgården in Farsjø, built in the late 18th century.

4. The Storehouse from Mo, dating from the first half of the 19th century.

5. The Hegland House, a residential house from the 1800s.

6. The Grain Dryer from eastern Hegland, built in the second half of the 1700s.

7. Dobbedalstua, a farmhouse from Dobbedalen, built in 1854.

8. Røsbekkstua, originally located in western Sannidal, later moved to Mo.

The museum grounds also feature several giant tree trunks, including the famous Dobbedal Spruce. This tree was felled around 1990 and measured 35 meters in height, with a base circumference of 2.73 meters and a volume of 8.6 cubic meters—setting a national record. The spruce was estimated to be between 160 and 170 years old.

Today, the museum serves as an important gathering place for the community, hosting annual events such as the Porridge Festival and May 17th celebrations (Norwegian Constitution Day). A historical boundary marker is also on display, inscribed with “Sandøkedahls Sogn og Kragerø Bye.” It was moved from the town and placed at the museum about 50 years ago by Fritjof Torbjørnsen and the father of Ole Wastøl.

Right next to the museum lies a large sand deposit, which gave the village its name—Sannidal. Until the municipal merger with Kragerø and Skåtøy in 1960, Sannidal was an independent municipality.