Mørjeheia

Mørjeheia eller Buheia er kanskje det mest besøkte turområde i Kjølebrønd. Herfra kan du se både fjella i nord og havet i sør. Du kan gå opp flere steder, men den enkleste veien er fra Kjølebrøndkilen. Det går en fin sti opp fra det siste huset, på høyre side av veien. Stien går delvis i bratt terreng, men er den kjappeste veien mot toppen av heia, med Buheia som det høyeste punktet. (Navnet Buheia kommer av at det har stått en bu der i eldre tider). Toppen av heia er ganske flat med store myrer og fine svafjell. Tidligere har det vært mye tiurleik ved myrene. Det går en fin sti rundt hele heia, den er vardet. Stien går over Vestheia med fine utsiktspunkt. Videre fortsetter stien over toppen av Buheia, tidligere har det stått en lang mast på toppen her, med en rød vimpel. (Denne kunne sees helt fra byen, Veten på Øya). Stien går videre mot heia som går ned til Litjenn, der ligger kobbergruva, dette er den eneste kobbergruva i Kragerø. Vet ikke hvor gammel og stor denne gruva er. Gruva er nå fylt med vann. Det er slagghauger som er grodd igjen, som viser at det er lenge siden det har vært noen drift der. Falkenbergfluet, heias flotteste utsikt med en stupbratt fjellside. Navnet fluet betyr bratt fjell. Stien er delvis opparbeidet av Simon Nyhus, han har også målt runden til 7,5 km og ca 2 timers gange. Det kan også være et fint alternativ å gå stien ned Falkenbergdalen, rett under den steile veggen under Falkenbergfluet, med sine store steinblokker og heller. Her har det skjedd dramatiske ting. Hver skjærtorsdag samles det mellom 100 og 200 turlystne på toppen av Buheia for å grille, dette er en tradisjon. Toppunktet på Mørjeheia ble brukt innen landmåling, ved framstilling av kart.

Mørland
Eiendommen Mørland er meget gammel, så langt tilbake som til steinalderen var det boplass her. Skarvang har gjort mange steinalderfunn som er overlatt Oldsakssamlingen.

Tur med Kragerø Turistforening 26 oktober 2008
26. oktober hadde Kragerø Turistforening sin siste tur for i år, som ble lagt til Mørjeheia. Det var 12 personer som møtte opp ved Litjenna for å bli med på Kjølebrønd fineste rundløype. Første stopp var Falkenbergfluet, som er heias flotteste utsiktspunkt med en stupbratt fjellside. Navnet ”fluet” betyr bratt fjell. Herfra går stien i flott skogsterreng til Vestheia som har flott utsikt mot Risør og Vegårshei. Stien over Vestheia går for det meste på bart fjell, det er nesten som å gå på snaufjellet. Ved grillen til Kjølebrønd Velforening på Buheia ble det en liten matbit. Buheia er Mørjeheias høyeste punkt med 208 moh. Navnet Buheia kommer av at det i eldre tider sto en liten bu her oppe som ble brukt til å tørke høy. Hver skjærtorsdag samles det mellom 100 og 200 ved grillen på Buheia for å grille, det har blitt en tradisjon for Kjølebrøndsfolk. Nesten nede ved Litjenna tok vi en avstikker bort til Kobberkisgruva som er den eneste i Kragerø. Det er ingen som vet hvor stor eller hvor gammel den er, den er nå fylt med vann. Det er vel mulig å få tappet den? Det ble en flott avslutningstur denne sesongen, neste helg er det suppe på Jambakkmyra.

Sølvgruva
I Sannidalsboka bind III er det skrevet ned et sagn om en sølvgruve på Mørjeheia. Gruva lå slik at når man sto i gruveåpningen og kikket rett frem, så man mot Urberg på andre siden av Ilsjø. Ifølge sagnet ble gruva fylt igjen for at ikke danskekongen skulle få kloa i den. Det har vært mange som har gått i heia her for å prøve finne gruva, men ingen funn er gjort ennå. En dag i 1959 fikk skogsarbeideren Ansgar Heistad se en steinrøys når han hogg tømmer i skogen, det var på et lite sted som kalles “Malmbukjerret” som funnet ble gjort. Han hadde hørt om sagnet. Det var en steinrøys på ca. to meter i diameter og det kunne se ut som en sjakt i 4-5 meters lengde og en meters bredde ut fra sirkelen. Steinene i ura har ikke fått sin nåværende form på en naturlig måte. Sagnet har rett i forhold til plassen hvor gruva skulle ligge og sagnet ble vekt til live. Olaf Skarvang som var grunneier tok det hele med ro, men for sikkerhets skyld tok han ut et skjerp og omfattende undersøkelser ble gjort. Dagbladet hadde utsendt medarbeider på stedet og reportasje ble gjort. Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg har ikke hørt om noe sølvfunn ennå. Det er en kobbergruve på Mørjeheia, og mineralene kobber og sølv følger hverandre, det er ikke umulig at det kan ha vært sølv her. Som jeg vet er ikke sølvgruva funnet ennå, usikker plassering på kartet.

150 Mørland jernverk
Det ble tatt ut en del jernmalm og det ble satt i gang et jernverk med smelteovn på 1600-tallet. Ennå er det rester av slagghauger nede ved elva og veien som går opp til Mørjeheia etter jernverket. Men det var ikke bare jernmalm som ble funnet på Mørjeheia. Dette er en av de eldste jernmalmforekomstene i Kragerø. Det begynte ca 1635 til ca 1642. Det ble avsluttet når skogene ikke strakk til for trekullbrenning til malmsmelting.

156 Mørjeheia
Kopperkis/Svovelkis. Fra Litjenn går det en gammel sti/traktorvei opp mot Mørjeheia. Når stien deler seg, hold til høyre. Forekomsten befinner seg ca. 500 meter SV for Litjenn og like ovenfor mot venstre for stien. Man kan se rester etter tipphaugene som er spredt nedover lia. Skjærpet er nå en vannfylt synk og en mindre grøft mot sørøst ca. 40 meter lenger opp i lia. Det er ingen som vet hvor stor eller hvor gammel denne gruva er. Tippmaterialet nedenfor synken anslås til ca. 100 kbm. Har ikke funnet noen opplysninger om denne forekomsten, men ble sannsynligvis påbegynt mot slutten av 1800-tallet. Det er hull i fjellet etter håndboring.

Mørjeheia is perhaps the most visited hiking area in Kjølebrønd. From here, you can see both the mountains in the north and the sea in the south. There are several paths leading up, but the easiest route starts from Kjølebrøndkilen. A nice trail begins at the last house on the right side of the road. The trail goes partly through steep terrain but is the quickest way to reach the top of the heia (moorland), with Buheia being the highest point. (The name Buheia comes from an old shelter or hut that once stood there.)
The top of the heia is fairly flat, with large marshes and smooth rocky outcrops. In the past, there was a lot of capercaillie mating activity near the marshes. A well-marked trail runs around the entire heia. It goes across Vestheia, offering excellent viewpoints. The trail then continues over the top of Buheia, where there once stood a tall mast with a red pennant. (This could be seen all the way from the town, from Veten on Øya.)
The trail continues toward the heia descending to Litjenn, where the copper mine is located—the only copper mine in Kragerø. No one knows how old or large this mine is. It is now filled with water. There are slag heaps that have become overgrown, indicating that it has not been in operation for a very long time.
Falkenbergfluet offers the best view on the heia, with its sheer cliff face. The word “fluet” means steep cliff. Parts of the trail were developed by Simon Nyhus, who also measured the loop to be 7.5 km and about a 2-hour walk.
Another nice option is to descend via Falkenbergdalen, just beneath the steep wall under Falkenbergfluet, with its large boulders and overhangs. Dramatic events have taken place here. Every Maundy Thursday, between 100 and 200 hikers gather at the top of Buheia to grill—this has become a tradition.
The summit of Mørjeheia was also used in surveying and map-making.

Mørland
The Mørland property is very old—people have lived here since the Stone Age. Skarvang has made many Stone Age finds here, which have been donated to the Museum of Antiquities.

Hike with the Kragerø Tourist Association
On October 26, 2008 the Kragerø Tourist Association held its last hike of the year, which took place at Mørjeheia. Twelve people met at Litjenn to take part in Kjølebrønd’s finest circular trail.

The first stop was Falkenbergfluet, the heia’s most spectacular viewpoint, with its steep cliff. The word “fluet” means steep cliff. From here, the trail passes through beautiful forest terrain to Vestheia, which offers great views toward Risør and Vegårshei. The trail across Vestheia mostly runs on bare rock, almost like walking on highland terrain.
At the Kjølebrønd Neighborhood Association’s grill on Buheia, there was a snack break. Buheia is the highest point on Mørjeheia at 208 meters above sea level. The name Buheia comes from a small shelter that once stood there, used in the past for drying hay.
Every Maundy Thursday, between 100 and 200 people gather at the grill on Buheia to barbecue—this has become a tradition for the people of Kjølebrønd.
Near Litjenn, we took a detour to the copper pyrite mine, the only one in Kragerø. No one knows how large or old it is, and it is now filled with water. It might be possible to drain it?
It was a great end-of-season hike. Next weekend, there will be soup at Jambakkmyra.

The Silver Mine
In volume III of the Sannidal Book, there is a legend about a silver mine on Mørjeheia. The mine was supposedly located in such a way that if you stood at the entrance and looked straight ahead, you would see toward Urberg on the other side of Ilsjø.
According to the legend, the mine was filled in to prevent the Danish king from getting his hands on it. Many have searched the heia to find the mine, but no discovery has been made so far.
One day in 1959, a forest worker named Ansgar Heistad spotted a pile of stones while logging in a small area known as “Malmbukjerret.” He had heard the legend. The pile was about two meters in diameter and appeared to be a shaft, 4–5 meters long and one meter wide, extending from the circle. The stones didn’t seem to have formed naturally.
The legend’s description of the mine’s location matched this site, bringing the tale back to life. Olaf Skarvang, who owned the land, took it in stride but secured a claim and extensive surveys were carried out. Dagbladet sent a journalist to cover the story. What came of it is unknown, but no silver has been reported found yet.
There is a copper mine on Mørjeheia, and copper and silver minerals are often found together, so it’s not impossible that silver could be here. As far as I know, the silver mine hasn’t been found yet and its location is uncertain on the map.

150 Mørland Ironworks
Some iron ore was extracted here, and an ironworks with a smelting furnace was established in the 1600s. Remains of slag heaps can still be seen down by the river and along the road leading up to Mørjeheia from the site of the old ironworks.
But iron ore wasn’t the only resource found on Mørjeheia. This is one of the oldest known iron ore deposits in Kragerø. Operations started around 1635 and lasted until about 1642. The activity ceased when the forests could no longer supply enough charcoal for smelting.

156 Mørjeheia
Copper Pyrite/Sulfur Pyrite From Litjenn, there is an old trail/tractor road leading up to Mørjeheia. When the trail splits, keep right. The deposit is located about 500 meters southwest of Litjenn and just above and to the left of the trail.
You can see remnants of the spoil heaps scattered down the slope. The prospect is now a water-filled sinkhole and a smaller trench toward the southeast about 40 meters further up the slope.
No one knows how large or old this mine is. The volume of material below the sinkhole is estimated at about 100 cubic meters. There are no known documents about this deposit, but it was likely begun toward the end of the 1800s. There are holes in the rock from hand drilling.