Ørneheia

Vi tok en kort tur opp til Ørneheia for å finne trigpunktet. Det finnes fine stier rundt heia, som er en del av stinettverket Gråfjell og Bergskogen, men det er ingen sti opp til selve toppen. Vi fant trigpunktet merket av NGO, men bare noen rester av bardunsignalet sto igjen. På toppen var det et ildsted, men ingen særlig utsikt. Vi fulgte stien rundt heia og kom ut på Lovisenbergveien igjen. Derfra gikk vi videre opp til Sølvtoppen, selv om vi ikke fant noen sti dit. På toppen hadde Berg-Kragerø Museum satt opp en postkasse med en bok hvor besøkende kunne skrive seg inn. Herfra var det en flott utsikt over Kalstadkilen. Navnet “Sølvtoppen” er gitt av museet og knyttes til et sagn som du kan lese.

Dette sagnet ble skrevet ned første gang av Simon Knutsen i 1877
I gamle dager, ved Valberg i Kragerø, sies det at en mystisk hulder samlet en stor skatt av sølv. Folk kalte henne Sølvhulderen. Det sies at hun opprinnelig kom fra Kongsberg, den berømte sølvbyen. Da gruvedriften startet for fullt der, ble hun tvunget til å flykte med en tung bør av sølv på ryggen. Hun tok veien gjennom Skien, over Bamble og inn i Sannidal. Sølvhulderen var så redd for å miste skatten sin at hun måtte legge igjen noen sølvklumper underveis. Den første klumpen ble igjen i et berg ved Frierfjorden, og den neste ved Ravnefjell nær Hull, bare en halv mil fra Valberg. Om noen fant klumpene ved Frierfjorden, vet ingen. Men klumpene ved Ravnefjell ble funnet av Svendalssmeden, som endte opp med å sko hestene sine med sølvsko! En dag fikk Sølvhulderen barn. Søsteren hennes, Smørhulderen, som bodde øst i Bamble nær Stahelle, bestemte seg for å hjelpe. Hun var kjent for sine flotte kyr og det gylne smøret hun laget. Da nyheten om barnefødselen nådde henne midt i travleste slåtten, satte hun straks over en stor gryte med grøt – seks spann søt og seks spann sur fløte. Smørhulderen skyndte seg mot Valberg med grøten. Ved gården “Bakerovnen” måtte hun krysse fjorden, men det fantes ingen båt. Da lånte hun bakerkjerringas store bakstefjel, og rodde over fjorden med fossende smørsprut bak seg. På vei over Bærøyfjorden støtte hun midt i en holme som var Skarholmen, men fortsatte likevel til Valberg. Der tok hun både takken og grøtbøtten og klatret opp det stupbratte fjellet. Akkurat da hun nådde toppen, helte bøtten litt, og smøret rant nedover fjellveggen. Dette fjellet kalles fortsatt “Takkeberget”. Om du besøker Kragerø, kan du se det gule smørsporet som renner ned fjellsiden, et magisk minne fra en tid hvor huldrene fortsatt gikk blant oss.

.

We took a short hike up to Ørneheia to find the trig point. There are nice trails around the hill, which is part of the Gråfjell and Bergskogen trail network, but there is no trail leading to the actual summit. We found the trig point marked by NGO, though only some remnants of the signal anchor remained. At the top, there was a fireplace but not much of a view. We followed the trail around the hill and came back out onto Lovisenbergveien. From there, we continued up to Sølvtoppen, even though we didn’t find a trail leading there. At the top, Berg-Kragerø Museum had placed a mailbox with a book where visitors could sign in. From there, there was a stunning view over Kalstadkilen. The name “Sølvtoppen” was given by the museum and is connected to a legend you can read below.

This legend was first written down by Simon Knutsen in 1877
In ancient times, near Valberg in Kragerø, it is said that a mysterious hulder gathered a great treasure of silver. People called her Sølvhulderen. She was said to have originally come from Kongsberg, the famous silver city. When mining operations there intensified, she was forced to flee with a heavy load of silver on her back. She traveled through Skien, across Bamble, and into Sannidal. Sølvhulderen was so afraid of losing her treasure that she had to leave some silver chunks behind. The first chunk was left in a rock by Frierfjorden, and the next near Ravnefjell close to Hull, only half a mile from Valberg. Whether anyone ever found the chunks near Frierfjorden remains unknown. However, the chunks at Ravnefjell were found by the Svendal blacksmith, who ended up shoeing his horses with silver horseshoes! One day, Sølvhulderen had a child. Her sister, Smørhulderen, who lived east of Bamble near Stahelle, decided to help. She was known for her fine cows and the golden butter she made. When news of the birth reached her in the midst of the busiest haymaking season, she immediately put on a large pot of porridge—six pails of sweet cream and six pails of sour cream. Smørhulderen hurried toward Valberg with the porridge. At the farm “Bakerovnen,” she needed to cross the fjord, but there was no boat. So she borrowed the baker’s large baking board and rowed across the fjord, with splashes of golden butter trailing behind her. While crossing Bærøyfjorden, she hit a small islet called Skarholmen but kept going toward Valberg. There, she took both the baking board and the porridge pot and climbed up the steep mountain. Just as she reached the top, she tilted the pot a bit, and the butter ran down the mountainside. This mountain is still called “Takkeberget.” If you visit Kragerø, you can see the yellow butter streak running down the cliff—a magical memory from a time when the huldra still walked among us.