Hulldalsheia

Vi parkerte ved Gamle Sørlandske, nær veien som leder ned til Bjordam. Navnet Bjordam stammer fra de beverdammer som en gang preget området. Bjordam har også blitt kjent internasjonalt blant steinsamlere, takket være funnet av solsteinen, aventurin. Denne rød-oransje, glitrende steinen ble først oppdaget her av Olav Bjordam i 1926, og området har siden blitt beskrevet i en rekke steinbøker. Totalt er det registrert rundt 40 forskjellige mineraler ved Bjordam, inkludert flere sjeldne funn. Fra Bjordam fulgte vi en fin, gammel steinsatt vei som førte oss til Moen, en idyllisk plass med et lite utsiktspunkt over Hull. Videre fra Moen ble veien gradvis dårligere og delvis gjengrodd. Stien førte oss mot E18, hvor den svinger til venstre og følger veien parallelt nedover Hulldalen. Langs denne strekningen kan man se flere gamle steinmurer og grunnmurer. Opprinnelsen til navnet Hull er usikker, men det er klart at navnet er svært gammelt. Flere steder i området bærer dette navnet, inkludert den tidligere boplassen Hulldalen. Målet for turen var Hulldalsheia, hvor det står et gammelt trigonometrisk punkt, etablert av Norges Geografiske Oppmåling på 1950- og 60-tallet. Bolten er merket med N.G.O. og fungerte tidligere som et fast referansepunkt for kartlegging. Det finnes ingen stier på heia, men terrenget består av lett tilgjengelig skog, og fra toppen får man en flott utsiktspunkt over Hull.



We parked near Gamle Sørlandske, close to the road leading down to Bjordam. The name Bjordam originates from the beaver dams that once characterized the area. Bjordam has also gained international recognition among mineral collectors, thanks to the discovery of the sunstone, aventurine. This red-orange, shimmering stone was first discovered here by Olav Bjordam in 1926, and the site has since been featured in numerous mineral guides. In total, around 40 different minerals have been registered at Bjordam, including several rare ones. From Bjordam, we followed a beautiful old stone-paved path that led us to Moen, an idyllic spot with a small viewpoint overlooking Hull. Beyond Moen, the path gradually deteriorated and became partially overgrown. It continued towards the E18, where it veers left and runs parallel to the highway down through Hulldalen. Along this stretch, you can see several old stone walls and foundations. The origin of the name Hull is uncertain, but it is known to be very ancient. Several places in the area bear this name, including the former settlement of Hulldalen. The goal of our hike was Hulldalsheia, where there is an old triangulation point established by the Norwegian Geographical Survey in the 1950s and 60s. The bolt is marked N.G.O. and once served as a fixed reference point for mapping. There are no marked trails on Hulldalsheia, but the terrain consists of easily navigable forest, and from the summit, you are rewarded with a stunning viewpoint over Hull.