BERGFESTE 
Pilarer av fast fjell som gjensettes for at fjellet ikke skulle rase sammen, satte arbeiderne igjen fjellbroer tvers over sjakten.

BERGRETT
For skjerping på innmark kreves eierens tillatelse. Blir et funn gjort, må finneren skaffe seg mutingsbrev fra bergmesteren for å kunne utnytte funnet. Grunneieren har rett til en årlig avgift på 1 promille av alt gruveeieren bryter ut fra utmålet. Norge er delt i bergverksdistrikter, hvert under ledelse av en bergmester.

DAGEN
Motsetningen til inne i gruva.

DAGSTOLL
En stoll som blir drevet inn til gruva forholdsvis høyt oppe, altså kommer inn i gruva på lite dyp.

FEISEL
Hammer med bane i begge ender (unntak: ortfeisel), av forskjellig størrelse og funksjon. (Se kommunevåpenet til Ballangen).

FORDRING
Transport av løsbruttstein. Kunne bestå i tre forskjellige tekniske områder, nemlig lasting, horisontal fordring, og vertikal fordring eller steinheising opp sjakter.

FOREBYGGE
Det er byggingen i gruva, som gjør den sikker og mulig å ferdes i og muliggjør de forskjellige drivemåter og funksjoner.

FYLDHAMMER
Lang spiss, buet krafse til å grave stein med.

GLÜCK AUF
Hilsen som ble benyttet i og utenfor gruva.

GRUVE
Samlebetegnelse for bergrom utbrutt for utvinning av økonomisk utnyttbare metaller, mineraler eller bergarter, underjords gruvedrift eller gruvedrift i dagbrudd.

HENG
Den (lang-)side i ei sjakt som er overhengende.

GEOLOGISK
Fjellet på de overhengende side av malmgangen.

HJELPESTOLL
Til avlastning for gruvedriften når arbeid med større og dypere innbringende stoll tas i betraktning.

HOVEDGANG
En malmførende åre som ble oppfattet som den viktigste åren innenfor et gruvesystem.

HOVEDSTOLL
Den viktigste stoll, som regel den dypeste.

LENSING
Lensing av vann som seg inn i gruene fra dagoverflaten og fra sprekker i fjellet var et teknisk problem for eldre gruvedrift, og der det tidlig ble utviklet avanserte maskiner for å lende gruvene

LIGG
Den motsatte side av heng.

MUTE
I bergverksterminologi det å søke om rett til å utnytte et funnet malmleie. Mutingsrett, retten til slik utnyttelse.

OPPREDNING
Knusing og fordeling av malm utbragt fra gruva, leverer mellomprodukt for videre metallurgisk foredling. Oppredning er foredling av malmen forut for smelting, og besto i eldre tider gjerne i to deler.

SJEIDING
Utskilling av malm fra gråberg for hånd – forkom unntaksvis under jord, men hovedsakelig i dagen rett ved gruveåpningen på sjeidebenker, eller i egne sjeidehus.
 
ORT
Omtrent horisontal drift/gruvegang. Gruvegang stopper inne i fjellet, arbeidsstedet.

PUKKVERK
Oppredningsanlegg, der malmen knuses og foredles gennom utvasking.

RØSK
En grøft i dagen gravet ned til fjellet tvers over et bånd eller gang som skal undersøkes.

SJAKT
Vertikal gruvegang, enten loddrett eller skrått.

SJEIDER
En arbeider som skiller gråberget ut fra malmen før den går til vaskeriet. Ble i enkelte tilfeller utført av kvinner hvor sjeidinga ble utført ved et sjeideband.

SKJERPING
Ordet skjerping betyr å lete etter visse metaller og metallrike mineraler som kan tjene som råstoff for metallfremstilling. I naturen er metallene som regel bundet til andre grunnstoff i kjemiske forbindelser som vi kaller mineraler. Ordet skjerping dekker også melding av funn til rette myndighet med tanke på å sikre seg retten til funn ved gruvedrift. Et skjerp er et punkt i terrenget hvor det er påvist økonomisk mineral og hvor finner har sikret seg bergrettigheten.

SPRETTE
Skyte sund stor stein.

STEMPLE
Å avstive løse fjellpartier.

STIGER
Arbeidsformann, gruvesjef.

STIGORT
Drift/gruvegang som fører oppover.

STOLL
En horisontal gruvegang fra dagen og inn i gruven. Går inn til sjakt eller ender blindt i berget.

STROSSE
Et sted hvor malmen brytes etter at partiet er åpnet med en synk eller annen drift.

SYNK
Drift/gruvegang som fører nedover i gruva.