Naper Boktrykkeri
Minner fra tiden hos Naper Boktrykkeri
Memories from my time at Naper Printing House
8. juli 1977 begynte jeg som typograf lærling hos Naper Boktrykkeri. Læretiden var 3 år. Det var spennende og lærerikt yrke! Naper jobbet fortsatt med bly på den tiden, så det ble mye nytt å sette seg inn i. En av de første tingene jeg måtte lære, var settekassa – der alle bokstavene lå sortert slik at de mest brukte var lettest tilgjengelig. Jeg jobbet ca. 1 år i bly før Naper gikk over til offset som var en stor endring i produksjonen hos Naper.
Kragerø Blad i offset
Willy Nilsen, Karsten Klausen og Einar Fodnes
I 1978 tok Kragerø Blad steget over til en ny trykkmetode – offsettrykk. På den tiden var Einar Gulbrandsen trykkerifaktor, og han kunne fortelle at pressen stammet fra avisen Østlendingen på Elverum. Den har vært i bruk siden 1950-årene. Det dreide seg om en Duplex flattrykk-rotasjonspresse. Før Duplexen kom på plass, ble Kragerø Blad trykket på en av de gamle, pålitelige hurtigpressene, som produserte avisen i to omganger. Denne hadde til og med en sveiv, i tilfelle strømbrudd. Naper Boktrykkeri var blant de siste i Norge som gikk over til offset. Willy og Karsten fulgte spent med på de første resultatene. Det ble gjort noen forsøk med fargetrykk, men med måte – en avis skal tross alt ikke se ut som et fargekart, for Karsten Klausen var overgangen vemodig. Etter mange år med blysats føltes det som slutten på en epoke.
Kjell Michelsen ved den gamle settemaskinen
Randi Nicolaysen har i mange år hatt med stempling og pakking å gjøre
Reproteknikere Eivind Holte og Kjell Evensen i mørkerommet
Odd Halsen ved et av tastebordene
Gunnar Mood til høyre kjører vår nye rotasjonspresse
Roar Thorsen, Karsten Klausen og John Eliassen, ombrekking av avisa
Asbjørn Solum er leder for teletype-avdelingen
Arvid Bentsen med et av tastebordene. Terminalen har mange muligheter Lokalavis ble til
I 1852 solgte Boktrykker Nielsen avisa “Kragerø Adresse” og trykkeriet til bokbinder C. G. Martini fra Holland. Han hadde drevet bokbinderi og bok- og papirhandel i Kragerø et par år. I 1882 solgte han trykkeriet og kasserte det gamle materiellet og anskaffet seg helt nytt trykkeri. Kragerø fikk igjen sin avis, men under navnet “Kragerø Tidende”. Thorvald Monsen fra Christiania ble ansatt som faktor. Etter et par år døde Monsen, og hans bror overtok. Etter ham ble Johan Andersson bestyrer av foretaket. Det nye trykkeriet skiftet eiere flere ganger i løpet av få år. Det ble ikke noe stabilitet over driften før typograf Thorvald Naper fra Larvik kom til Kragerø i 1894. Samme år ga han ut avis under navnet “Kragerø Blad”. I 1938 kjøpte hans sønn Ragnar Naper trykkeriet, mens Thorvald Naper drev Kragerø Blad videre som et eget foretak. Kragerø Blad beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakta, og en nazistisk redaktør avløste Thorvald Naper. Etter krigen ble nazi-redaktøren satt på porten og Thorvald Naper inntok sin lederplass. Ragnar Naper gikk i gang med å bygge ut et moderne trykkeri, den første automatiske trykkmaskinen ble kjøpt i 1933. Det ble opptakten til et av landets største trykkerier. Slutten av 70-årene var det ca. 70 ansatte.
En grafisk bedrift i toppskikt
Bjørn Olaf Isaksen, Arvid Bentsen og Tor Klausen
På bilde ser vi Macintosh-avdelingen hos Naper Informasjonsindustri AS i 1990, hvor blant annet ombrekking av Kragerø Blad foregikk. I 1990 lå Naper i front av den teknologiske utviklingen i den norske grafiske bransjen. De gamle trykkmaskinene var byttet ut med avanserte Albert Frankenthal firefargers rotasjonspresser, som arbeidet med imponerende hastighet. Systemet, kalt In-Line, gjorde det mulig å produsere trykksaker i én sammenhengende prosess – fra papirrull til ferdig produkt. Papiret gikk kontinuerlig gjennom maskinen, ble trykt på begge sider, deretter hurtigtørket ved rundt 200 grader og umiddelbart nedkjølt. Produktet ble så falset, stiftet eller limt, renskåret og – ved behov – adressert, talt opp, stablet i bunker og plassert på pall ved hjelp av en robotarm. Alt dette skjedde uten avbrudd i produksjonslinjen. In-Line-rotasjonen hos Naper hadde en formidabel kapasitet. Det kunne produseres opptil 100 000 brosjyrer i timen, ferdig fra A til Å. Et opplag på 400 000 eksemplarer av en 16-siders A4-brosjyre kunne dermed leveres i løpet av bare et par virkedager. Som den eneste bedriften i Norge gikk Naper over til treskiftsordning, slik at maskinparken var i drift 24 timer i døgnet. Rotasjonstrykkeriet på Skrubben i Kragerø vokste dermed til å bli en av Nordens ledende grafiske virksomheter, med rundt 100 ansatte.
Nye svenner 1976. Roar Thorsen, Egil Schmidt og Jonn Eliassen. 
Naper annonse 1962.
Naper annonse 1950.
Naper Boktrykkeri flytter til Skrubben.