I 1774 ble det gitt tillatelse til å benytte elva til fløting. Tømmeret ble fløtet ned til sagbruk i Sannidal og Kragerø.

Kragerøvassdraget fra munningen til Toke har flere fosser/dammer. Nederst kommer Kammerfoss eller Cammerfos som det hette i eldre tider. Kammerfoss ble ombygd i 1860. Kammerfoss er et gammelt sted, det første sagbruket startet allerede i 1625. I 1959 ble Kammerfoss Kraftverk satt i drift.

Dernset Vadfos som ble ombygd i stein og betong i 1889, og videre Langfoss (Solumfoss). Solumdammen ble ombygd som laftedam i 1861. Langfoss og Tveitereidfossen ble bygget ut i 1954.

Tveitereidfossen og Dalsfoss som ble bygd i 1899-1901. Hoveddammen Dalsfoss sto ferdig i 1903. Lundereiddammen ble ombygd omkring 1860,
Fløtingen i Kragerøvassdraget har eksistert i flere hundre år, men juni 1972 ble de siste tømmersoppene slept over Toke og fløtet ned Kragerøvassdraget til Kammerfoss. Dermed var fløtingen slutt i Kragerø.

Før tømmeret kom i elven ble stokkene merket med kjøperens tegn i hver ende og på midten. Når dette var gjort og tømmeret tørt nok, startet den lange ferden ned til Kammerfoss. Når stokkene var fremme ved lensa i Kammerfoss var tømmeret blandet med forskjellige kjøpere, der foregikk det et tidkrevende sorteringsarbeid før det ble sendt videre.

Flommerke 1892.

Store vannmengder
I 1892 var det storflom og Solumdammen ble revet opp og den eldste dambroen ved Vadfos. Senere ble Dalsfossdammen bygd i 1899-1901 og Toke ble demmet opp. Det ble da en jevnere vannføring i Kragerøvassdraget.

1949 var århundrets største flom i Kammerfosselva, vannet står knehøyt over brua til sliperiet. De store vannmassene går rett under Kammerfossbrua. I årene etter krigen har distriktets befolkning med bekymring sett på den lave vannstanden som har forårsaket den strenge strømrasjoneringen. Men nå ble det strøm nok, vannet som vi har ventet på med lengsel så mange ganger. Men det kom så alt for mye av det, store verdier er rasert og flerehbygninger har stått i fare for å bli gjevnet med jorden. Båtene ble fortøyd i frukttrær og trappegelendre. Det værste som kunne skje var visst tømmeret i Solumsvannet skulle slite seg. Der lå det ca 70.000 tømmerstokker. Da ville de ta med seg det meste på sin ville færd nedover Kammerfosselva. Det ble store skader på Vafoss Brug, store betongvegger ble slått i stykker. Hele Vafoss Brug er faktisk satt under vann. Kragerøvassdraget har aldri hatt en større flom før. Veien mellom Kammerfoss og Vafoss ca 3 km er veien brutt på fire steder.

Høsten 1953 var det også en storflom, fløterne fikk jobben med å finne igjen tømmeret etter denne flommen. Stokkene var spredd rundt hele skjærgården, helt ute ved Jomfruland ble det funnet tømmer. Det ble også funnet en del døde dyr langs elva. I 1961 var det igjen storflom i Kragerøvassdraget og mange steder sto veien under vann.

Kammerfoss bruk.

Industri
Kammerfos Bruk var en viktig arbeidsplass i mange år og i 1889 startet bruket sine maskiner og produserte tremasse. Kammerfos var forsåvidt tidlig ute med slik produksjon. Første forsøk på å fremstille papir fra tremasse ble gjort i 1844. Men lenge før den tid hadde Kammerfos drevet sagbrukvirksomhet. I 1625 fikk Mats Jensen opprettet et sabruk på vestre side av fossen. Det var tilsammen 4 sagbruk her og de var i drift i omtrent 250 år.

I 1952 ble det nye Kammerfoss Bruk ved Åtangen satt i drift og tremasseproduksjonen ble flyttet dit. I 1987 ble den siste tremasseballen pakket på Kammerfoss bruk ved Åtangen. En ny fabrikk ble startet i de gamle lokalene ved fossen, hvor de produserte forskalingslemmer, fabrikken ble kalt ”Finerlaminatet” blant folk. De forsøkte seg også på kleshengere av finer. Det var produksjon frem til 1972 da bedriften brant ned. I 1950 var det ved bruket 60 mann i arbeid.

Lav vannstand
I forbindelse med utbyggingen av ny kraftstasjon august 2006 på Vadfoss er vannstanden i elva senket med ca. 2 meter. Store mengder med synketømmer kom da til syne og det var mulig å gå tørrskodd store deler av elva. Betegnelsen synketømmer har mange navn som er ”sekkelast”, ”bunntømmer”, ”krabadslast” og ”krabbastømmer”. Det aller meste av tømmeret stammer nok fra perioden fra 1890 til omkring 1950 og representerer gammel industrihistorie fra tømmerfløtingens og sagenes tid som ligger 300 år tilbake i tid. Store mengder tømmer hadde gjennom hundreårene sunket til bunns på sin vei nedover vassdraget til sagene og eksportstedene. Kjøperne gjorde faktisk regning med at en stor del av tømmeret som ble levert ikke kom frem til bestemmelsesstedet. Og prisene ble satt deretter. Mye av tømmeret som sank til bunns ble tatt opp, det ble brukt treprammer som hadde en trommel med sveiv som ble brukt til å håndtere tauverk. I enden av tauet var det festet en saks og man kunne dra opp tømmeret. Denne båten hentet opp tømmer til sagbruket på Rønningen og ble sist brukt for ca. 25 år siden. Den pleide å ligge i vika nedstrøms sagbruket ved tømmerrampa. Denne båttypen ble også kalt ”Spellpråm” som også ble brukt til å forflytte såkalte ”sopper” som var ansamlinger av løstømmer. Båten måtte gjøres fast i land slik at man hadde et fast drag. Båten kom frem til syne nå når vannstanden i elva var så lav. Det er ca. 15 år siden sist det var lite vann i elva. Dette er en flatbunnet båt som man kunne dra over tømmeret og som ble kalt for ”Eke”. Jeg tok et bilde før vannet vil stige og båten vil bli borte igjen i mange år fremover, kanskje for alltid.

Tørrlagt elv fra Solumkreppa til Langfoss
Denne sommeren tok jeg meg en tur til Solumkreppa og nedover mot Vafos. Det er ett sjeldent syn se en nesten tørrlagt elv, slik som det er fra Solumkreppa til Vafos nå.
Sist det skjedde var når flomtunellen i Langfoss ble laget i 1954. Når vannet er borte, dukker det opp mye historie. det er rart å gå her, føles som man fysisk er i en annen tid. En tid da fløting var en stor næring.

I 1774 ble det gitt tillatelse til å benytte elva til fløting. Tømmeret ble fløtet ned til sagbruk i Sannidal og Kragerø. Før tømmeret kom i elven, ble stokkene merket med kjøperens tegn i hver ende og på midten. Når dette var gjort og tømmeret var tørt nok, startet den lange ferden ned til Kammerfoss. Når stokkene var fremme ved lensa i Kammerfoss var tømmeret blandet fra forskjellige kjøpere. Der foregikk det et tidkrevende sorteringsarbeide før tømmeret ble sendt videre.

I 1972 ble de siste tømmersoppene slept over Toke og fløtet ned Kragerøvassdraget til Kammerfoss. Dermed var fløtingen slutt i Kragerø.
I forbindelse med flomlukeprosjektet i Langfoss er det anlagt en vei fra Refsalen i Sannidal til Solumkreppa, hvor det er bygget en midlertidig dam. Denne gjorde det mulig å tørrlegge strekningen fra Solumkreppa til Vafos mens de oppgraderte flomtunellen ved Langfoss. Langfoss ble liggende midt i den tørlagte strekningen.
Like nedenfor den midlertidig dammen i Solumkreppa dukket det frem en tømmerrenne. En godt bevart tømmerrenne som har vært lagret under vann siden 1954. Ingen jeg har spurt kan si hvor gammel den er. Når man går i tømmerrenna ser en virkelig hvor stort og solid byggverk dette er. En severdighet som vil bli lagret under vann igjen, og vil sansynligvis ikke kunne sees på mange år fremover. I 1861 ble det bygget en laftedam i Solumkreppa. En laftedam er av laftet tømmer bygget som en kiste fylt med stein. Denne ble brukt til oppdemming av fløtiningselver, når grunnen var løs, der demningen skulle stå.

I 1892 var det storflom i vassdraget, og laftedammen i Solumkreppa ble revet opp. Ved Vafos er det satt opp et vannstandsmerke som viser hvor høyt elva sto den gang.
Det har vært flere flomtopper; det var årene 1949, 1953 og 1961. Solumkreppa er et smalt parti i vassdraget. Når elva ble tørrlagt, dukket det opp mye gammelt tømmer i store hauger, som et stort pinnespill. Det aller meste av tømmeret stammer nok fra perioden fra 1890 til omkring 1950. Her i Solumkreppa er det en liten kolle. Når elva har normal vannstand på dagens nivå, er denne lille kollen en liten øy midt i elva. Det er en liten steinmur på toppen, kanskje etter en liten bygning. Kanskje et lite kaffehus for tømmerfløterne.

Turen videre nedover vassdraget kan gåes enklest på venstre side. Hele veien ser man hundrevis av bolter og kjettinger etter tømmerfløtingen. Det er også andre ting som ligger igjen mellom steinene, som f.eks. Flasker, bokser, gamle røtter og stubber fra dengang elva sto mye lavere enn i dag. Jeg kom over en beverhytte, men der var det ingen hjemme. Hytta lå nå flere meter fra vannlinja. I de store dammene i elveleie vaket det fisk. Når man nærmer seg Langfoss blir elveleiet smalere og brattere. På venstre side nedover kunne jeg se en smal steinsatt sti litt oppe i fjellsiden. Det er mulig at vannet gikk hit før den nye dammen i Langfoss ble laget.
På strekningen fra Langfoss til Vafos kom det også frem en del spennende ting. En godt bevart laftedam bl.a. Det er mye fast fjell på denne strekningen, ikke så mye steinur som over Langfoss. Da jeg nærmet med Vafos på venstre side nedover, kom jeg over noe i fjellet. Sola sto lavt og kastet litt skygge. Her har det sittet noen og risset inn sine initialer i fjellet, kanskje mens de ventet på tømmeret. Det var risset inn 1865 NN SS. Det var tre inskripsjoner, men de andre var ikke risset ferdig, eller var noe utydelige å lese. Det ble en annerledes tur i en svunnen tid.