Kragerø Biograf
Kragerø Biograf har vært i sitt nåværende bygg siden 1935. En ombygging av kinosalen fant sted i 1969. I 1983-84 gjennomgikk biografen en omfattende forandring der det flate gulvet og galleriet ble erstattet av et amfi. Samtidig ble det installert et nytt lydanlegg og en moderne filmfremviser. I 1998 gjorde man ytterligere oppgraderinger, denne gangen med fokus på lydsystemet, lerretet og stolene for å sikre en fortsatt forbedret kinoopplevelse.
Kragerø Cinema has been situated in its current building since 1935. A renovation of the cinema hall took place in 1969. In 1983-84, the cinema underwent a significant transformation, replacing the flat floor and gallery with an amphitheater. Simultaneously, a new sound system and a modern film projector were installed. In 1998, further upgrades were carried out, this time with a focus on enhancing the sound system, screen, and seating to ensure a continually improved cinematic experience.
Vi flyttet til kirketomten i 1969. Det tok bare 2 minutter å gå til Kragerø Biograf. 70-tallet brakte utallige filmopplevelser. På den tiden hadde kinoen flatt gulv med galleri. Den bakerste raden var litt høyere, så vi måtte sørge for å ha en lavere person foran oss for å nyte filmen. Mange filmer ble sett med skjevt hode. Hvis det var mange ledige seter, kunne vi enkelt flytte rundt til vi fant den beste utsikten. Da vi flyttet til kirketomten, var jeg ikke gammel nok til å se voksenfilmer, men jeg klarte å få med meg et par westernfilmer gjennom åpningene i maskinrommet.Jeg ble med faren min når han hjalp til i maskinrommet, siden Sofus, som jobbet på kinoen den gangen, ikke kunne være til stede. Sofus var en stor kar og jobbet som vaktmester på Håndverkeren, hvor kinoen lå. Jeg tror han og kona bodde i Håndverkeren-bygget. Kona hans satt i billettluken. Billettene den gang var bare noen enkle lodd med nummer og en farge, som ble byttet ut med en ny farge hver uke.
I den perioden ble det ofte vist mange westernfilmer. Vi begynte å se voksenfilmer lenge før vi var gamle nok. Jeg husker spenningsøyeblikkene når vi nærmet oss billettluka for å kjøpe billett. Vi måtte oppføre oss litt eldre. Vi opplevde mange filmer, både gode og dårlige. Stolene var harde, og vi vred oss og fikk tresmak flere ganger, men vi holdt ut. Vi har nok forlatt kinoen etter halve filmen også. Av og til satt vi på galleriet, men det var vanligvis opptatt. Kinoen var ofte full, men det hendte også at vi måtte få pengene tilbake fordi filmen ble avlyst; ingen møtte opp. Vi har også opplevd å se film helt alene i salen, bestemt av maskinisten.
Jeg er ikke sikker på nøyaktig når de installerte to filmfremvisere, men det var vanlig å ha pauser i filmen når maskinisten måtte bytte filmrull eller hvis det oppsto et filmbrudd. Dette kunne til og med skje på de mest spennende delene av filmen. Det var en fast gjest som hadde sin plass, og hvis noen satt der, ble de bedt om å flytte seg. Det var også noe som het kinoringen, der vi fikk klippekort og hver tiende film var gratis.
Ofte ble det vist to filmer på kvelden – en kveldsfilm og en nattfilm. Det dannet seg lange køer, som strakte seg helt til Wiig bensinstasjon, spesielt for store filmpremierer. Vi stoppet alltid innom Wiig for å kjøpe snacks til filmen. Det var også en kiosk inne på kinoen. Etter filmen gikk vi ofte ned til kiosken til Arild på busstorget for å kjøpe ertesuppe og pølse med brød.
