Det er mange grunner til at folk hugget inn i fjellet. De fleste tilfellene var nok bare for moro og som tidsfordriv. Noen inskripsjoner er til stor nytte for historikere hvis de skal tidfeste f.eks når en vei ble anlagt.
Jeg har en tid sporet opp en del av Kragerøs mange kunstverk i fjell og stein. De fleste inskripsjonene består av bokstaver og årstall, noen få har hugget inn hele navnet sitt. Noen bokstaver er speilvendt som ikke var uvanlig før i tiden. Det var mange sjømenn som risset inn sine initialer. Mange av dem var ikke veldig skrivekyndige. Det har aldri blitt funnet helleristninger i Kragerø. I 1983 trodde man at det var helleristninger fra bronsealderen som ble funnet ved Thorsdal gård ut mot Portør. Det var 12 sirkelrunde groper (skålgroper) ca. 8-10 cm i dia-meter som var hugget inn i fjel-let. Helge Bråthen ved Universitets oldsakssamling var på stedet og konstanterte at dette var helleristninger. Når dette sto i avisa måtte Arne som hadde vokst opp på gården ringe til avisa og si at dette var ingen helleristninger. Disse skålgropene ble hugget inn i fjellet med en feisel av brø-drene Arne og Gunnar Thorsdal på 1930-tallet. Dette var en form for tidsfordriv. I årenes løp har gropene grodd til med mose og annet, de kunne nok se gamle ut. Det var merkelig at de som vokste opp på gården ikke ble kontaktet før det kom så langt. Det som kommer nærmest helleristning eller runer, er kanskje det som man finner på en stein under en heller ved Steinbru. Strekene er ikke helt gjenkjennelige med de vanlige runebokstavene, veldig utydelig. Det skal være en stein til med rissninger her, men den ser ut til å blitt borte.
Når Bekkedalen ble utbygd forsvant det noen tegn som var hugget inn i fjellet. Jeg vet ikke hva dette var, og hvor gammelt det kunne være. Hadde det vært runer eller lignende hadde det vel blitt registret. Det kan være veldig vanskelig å tidfeste slike rissninger hvis det ikke er hugget inn et årstall.
Det er mange grunner for at man har hugget inn i fjell, på Gunnarsholmen er det et som har vært til nytte. Vannstandsmerket fra 1839 ble brukt som referansemerke for vannstanden. Man kan se at vannstanden har sunket den senere tid. Dette merket er kjent for mange, men det er ikke så mange som vet at det er et slikt merke også på Stutsholmen. Dette ble hugget inn det samme året. Merkene er fortsatt veldig tydelige og vil stå i flere hundre år fremover. Det er fortsatt mange slike vannstandsmerker langs norskekysten. I Sarpsborg f.eks. er det et gammelt merke fra 1789. Ved Vadfoss er det et vannstandsmerke fra storflommen i 1892.
Urberg er det stedet i Kragerø som har flest initialer på et sted. Det var en gammel vei som gikk forbi her og det var nok en fin plass hvor folk samlet seg. Disse flotte svabergene er av kleberstein og veldig enkle å risse i. Det er nok derfor det er så mange her. Plassen blir kalt for “Navnefjellet”.