Studsdalen var skisportens sentrum i Kragerø og samlet folk i alle aldre, området var mest kjent for hopprenn. Det første skirennet i Studsdalen ble arrangert 22. februar 1885. Det var Kragerø Turn og Idrettsforening som sto for det. Den første ordentlige skibakken i Studsdalen sto ferdig i 1904, som ble satt opp av Kragerø Sportsklubb. Studsdalbakken ble etterhvert for liten, så de valgte en ny plass for en større bakke inne på Dalane i 1919. Det var Sjaakollen, som senere gikk under navnet ”Selvmordsbakken”. Det var rene selvmordet å sette utfor denne bratte bakken. Fra hoppkanten og ned til sletta var det 80 meter. Selve hoppet var 6 meter høyt.

Vinteren 1920 var det åpningsrenn. I 1922 ble det arrangert nytt renn i den gang Norges største bakke. Ryktet om ”Selmordsbakken” trakk mange tilskuere. Det var Nils Nilsen Brødsjø fra Drangedal som satte bakkerekord på hele 47 meter i dette rennet. Det ble ikke mange renn i Sjaakollen, men det ble arrangert i 1923, 1927, 1933 og i 1936. I 1933 var det landsrenn. Prøvehopperen den gang var fjorten år gamle Einar Grimsrud. Det siste rennet i 1936 ble det trolig satt ny bakkerekord av Birger Ruud fra Kongsberg på 50,5 meter.

Etter Sjaakollen ble det bygget mange flere hoppbakker. Idrettsklubben Spring bygde Granlibakken eller bare Springbakken i skråningen ned mot Blåveisdalen. Stillasen sto der hvor Kragerø Energi på Bråten er i dag. Idrettsklubben Spring ble stiftet i 1927. Her ble det hoppet opp mot 43 meter.

Kragerø Turn satte også opp en bakke ved Bråten som lå like bortenfor Spring sin bakke, navnet på denne vet jeg ikke.

Helle Idrettslag hadde Bureidbakken ved Skjørtjenn. Det ble hoppet opp mot 40 meter i bakken. På Skarbo var det en hoppbakke ved den midterste av Skarbotjennene.

Ved Valbergtjenna hadde vi Grandalen hoppbakke. Bakken hadde sitt siste renn i 1950-årene.

AIL Kragerø bygde en stor bakke, der hvor Euronics var på Kalstad. Bjørnlibakken var like bratt som Sjåkollen, her var det heller ikke mange renn. Lengdene her kunne komme opp mot ca.50 meter. Klarte ikke hopperne og stoppe i motbakken på sletta, havnet de ut på togskinnene. Min onkel Alf Rugtveit var prøvehopper i Bjørnlibakken en gang mot slutten av førtiårene. I dag kan man se restene av bakken med steinhoppet.

Det var mange små hoppbakker i Kragerø, det er bare noen få jeg skriver om her. I 1946 ble den nye bakken i Studsdalen tatt i bruk. Bakken ble oppgradert i 1965, den fikk flomlys. Det store målet var å få hoppe i Studsdalbakken. Det var to bakker til i Studsdalen. De hette Furua og Grana, som lå lenger borte i gjordene. Ved tyskerhola på veien ned til Studsdalen lå Eika som gikk ned i Blåveisdalen. Bakkene ble oppkalt etter tresortene som vokste på stedet.
Det var bakker ved Langjordet på Thomesheia, Havnegjordet, Hetlandbakken i Kilen og Løkka på Øya, det var også et par bakker bak Tjenna. Det var en bakke i Bekkedalen. I Rørvik var det en bakke som ofte ble brukt til skoleskirenn. I Sannidal var det Rindebakken som lå i heia ved Rinde gård. Så var det Vastølbakken som kanskje var den fineste. Mads Braaten var første formann i Sannidal Skiklubb som ble stiftet i 1915 og var med på opparbeidelsen av Vastølbakken.

Navn på noen hoppbakker: Rørvikbakken 25 m, Tåtøybakken 35 m, Eikekollen (Signes jorde/Havna) 34 m, Bråtebakken (KT og IF) 36 m, Granlibakken/Springbakken 43 m, Kalstadbakken (nær Ringveien) 26 m, Tunnelbakken på Sandåsen 29 m, Myrbakken 27 m, Bjørnlibakken (AIL) 52 m, Sjåkollen (KT og IF) 52 m, Studsdalen (KT og IF) 32 m, Bureidbakken 40 m, Grandalen.

I tillegg fantes det en mengde mindre skibakker, spesielt i området på Vestheia, Steinmann og Bekkedalen. Det har vært stor aktivitet rundt om i Kragerø.