Små og store hendelser

Mye har skjedd i en liten by. Her er noen små smakebiter fra Kragerøs eventyrlige historie.

A lot has happened in a small town. Here are some small glimpses from the Kragerø’s adventurous history.

Bucholmgården

Den imponerende Buchholmgården ble erstattet av Bonusbygget i 1966.

Kragerø Slip & Mek Verksted

Flytedokken ble kjøpt i England. Slippen på Skrubben ble kjøpt av Gunnar Kristensen i 1929. Han startet opp samme året. I 1935 ble verkstedbygningen reparert for første gang, 7 år senere ble plassen oppatert og kunne ta båter på ca 200 tonn.
Når båter skulle repareres åpnes sluseventilene i bunnen og vannet strømmet inn i karene i dokken. Det ble rulert ved hjelp av ratt på toppen. Hvor langt ned den skal senkes avhenger av hvor dypgående de båtene var. Når båten var kommet inn pumpes vannet ut igjen og dokken heves til båten står helt tørr. Det var en stor arbeidsplass i Kragerø i 1950 årene var det 85 i arbeid der. Dokken var et flytende verksted, det var mannskapslugarer med vask og toaletter. En dag i desember 1946 ble dokken obervert ved Portør. Da hadde den seilt over Nordsjøen i dagesvis fra England. Det var slepebåtene Ula og Uller som hadde slept kolossen over Nordsjøen. Det var mange såbåter som dro utover for å møte slepet og inne i Kragerø vrimlet det av folk på heier og knatter. Det var rene 17. mai stemning i byen. Ved Slippen ble det gjort i stand for å ta i mot dokken og var større en bergegnet. Dokken kunne ta båter opp til 2000 dw.

På 1950-tallet var det gode tider. Kragerø Slip & Mek Verksted vokste og ble en betydelig bedrift. Slippen var en tradisjonsrik industriarbeidsplass frem til midten av 1980-tallet. Flytedokka ble solgt og tauet til nye eiere i Nord-Norge. Siste eier av Slippen var Kurt Kristiansen.

I 2019 ble det avdekket en nedgravd betonglekter i forbindelse med boligutbygging i området.

Engelsk mynt fra 1739

I 1957 fant lærer Olav Krager en engelsk mynt fra 1739 på Vestheia. Det var på den nedlagte gården Storbråten på Vestheia som han fant mynten. Når han jobbet i hagen, støtte han på en jordklump som han syntes han måtte se litt nærmere på. Inne i jordklumpen lå det en mynt. Etter å ha vasket mynten kom årstallet frem, det sto 1739. På den andre siden var det avbildet et hode, og under sto det Georg II. Det var en engelsk mynt. (Georg II var konge fra 1727 til sin død i 1760).
Det er en gammel grunnmur på tomta til Krager, og den skriver seg sannsynligvis fra gården Storbråten. Det var rundt 1850-tallet det bodde folk her sist. Hvordan en engelsk mynt havnet her oppe, er ikke mulig å si. Kragerø var jo en sjøfartsby, og det gir straks mange muligheter om hvordan mynten havnet her. Storbråten ligger innenfor Terne Tekstils område. I 2006 ringte jeg enke Camilla Krager og spurte om hun hadde mynten. Hun kunne huske at den ble funnet, og hun skulle lete etter den, men hun fant den ikke.

Sølvmynter

I juni 1981 fikk Berg-Kragerø Museum overrakt 28 sølvmynter. Det var Trygve Braatø som fant 30 mynter på eiendommen til Svein Norman Jackwitz ved Korset på Skåtøy. Myntene lå inne i en pose under en trerot, to av myntene beholdt Svein. Det var norske og danske en- og to skillingsmynter fra tidsrommet 1649 til 1783.

Sølvmynt fra 1667

Gammel mynt funnet i Langårdssund i 1970. Under en fisketur i skjærgården, nærmere bestemt Langårdssund eller Kreppa fant Arvid Randahl en mynt. Han fikk øye på noe brunt på svaberget helt i vannkanten. Det var en liten tynnslitt mynt, omtrent som en 1. øring. Litt mindre. Mynten ble laget et år etter at Kragerø fikk bystatus.
På mynten står det: 1 SKILL DANS – NOR-VAN-GOT-REX-1667
På den andre siden: FRIDERIC-3-D-G-DAN Frederik III var konge av Danmark 1648-1670

Hagleskur

I 1960 hadde vi den værste haglskuren i manns minne, det kom en haglskur og regnbyge som fikk ødelagt det fleste blomsterbedda i byen. Hagl var så store som fugleegg og folk løp for livet for å komme under tak. Heldigvis sto ikke uværet så lenge på, i løpet av fem minutters tid var det værste over. En mann som befant seg i båt på Bærøyfjorden da været var som værst, kunne fortelle at han hadde sett to måker bli slått ihjel av hagl. Deres flukt ble plutselig avbrutt og havnet i sjøen livløse.

Savnet på Krokheia

Det var en mandag i februar 1968 at Arne Haaheim ble meldt savnet etter en søndagstur på Krokheia. Store hjelpemannskaper fra politiet, Røde Kors hjelpekorps og Heimevernet satt i gang leting for fullt utover ettermiddagen og kvelden, men uten resultat. Tirsdag morgen kl. 09.00 ble han funnet av gårdbruker Oddvar Måbuholta i Kroken. Han hadde overnattet ute i to netter uten mat. Arne hadde startet fra Turisthytta søndag for å gå over til Neslandsvatn, men rakk ikke frem før det ble mørkt. Mandag morgen fikk han problemer med bindingen og måtte stolpe seg frem i den dype snøen, det ble mørkt igjen. Ta med kompass!

Taubåten "Sterke Nils"

I Desember 1972 ble taubåten “Sterke Nils” hevet fra 6 meters dyp i Bærøyfjorden etter å ha ligget på bunnen i noen måneder. Når båten ble pumpet for vann fløt den igjen. Båten var bare 3 år gammel og var eid av brødrene Sørensen fra Brevik og ble reparert i Brevik. Hvordan historien gikk videre, vet jeg ikke.

Grensesteinen

I 1980 ble den nye grensesteinen satt opp i Bråtvannsdalen på Østerholtheia. Det er grensen mellom Telemark/Aust-Agder fylke og Kragerø/Gjerstad. Det var Aust-Agder veikontor som satt opp steinen. Den gamle steinen minner om den tiden Sannidal var egen kommune. Grenselinjen her er svært gamle. Dette er grenser mellom matrikkelgårder(gårdsnummer), mellom kommuner og i tillegg mellom fylker. I middelalderen var det sannsynligvis også grense mellom østland og vestland, da Gulatingsloven gjaldt for Vestlandet, til og med Agder. Seinere grenser for amt, fogderier og sorenskriverier har fulgt samme hovedinndeling, men med indre justering, bare de kirkelige grensene har vært mer på tvers. På den gamle steinen står det Sannidal og Gjerstad herred. Utforminga av steinen er enkel, med noen avrunda kanter. Vil ut fra det stilhistoriske klart si at denne er fra 1900-tallet, antakelig fra tidlig etterkrigstid. Amt som betegnelse for fylke ble forlatt omkring 1920, tror det var 1918. På denne steinen står det klart ordet fylke. Siden Sannidal var et offer for Schei-komiteen og ble slått sammen med omliggende kommuner, som varl Kragerø og Skåtøy i 1960. Slike stein settes opp ved hovedveier eller mye trafikkerte veier.

Hårvannsfyll

Øl har ofte vært et tema i Kragerø. I 1957 behandlet Kragerø bystyre 5 søknader om rett til flaskesalg av øl. Øl var ikke det store problemet i Kragerø, det var verre med salget av hårvann som foregikk.
Hårvannet skal bli så vondt at ingen vil drikke det. Det alkoholholdige hårvann, populært kalt ”lugg” inneholder mellom 60 og 70 prosernt og er ”bedre” enn de andre varer som Vinmonopolet selger. I dag er det ikke forbudt å drikke hårvann og misbruket har vært stort i Kragerø. Tre av søknadene ble innvilget for denne gang. Det var flere som syntes det var trist at det nå skulle bli 2 ølutsalg på Tangen like ved verftet. Da kommer de unge ut fra verftet etter arbeidet og rett inn i fristelsen. Det er nedslående for Kragerø kommune å føre dem ut i fristelsen.

Kragerøs siste hest

Kragerøs siste hest var eid av vognmann Ingvald Krisiansen på Øya. Det var fortsatt behov for en hest i byen med alle smauene og de vanskelig tilgjengelige stedene hvor bare en hest kunne ta seg frem, spesielt vinterstid med mye snø. I 1965 fikk Ingvald oppsigelse der han hadde stall for hesten. Han søkte om å sette opp en ny stall, men det måtte godkjennes av helserådet og bygnngsrådet. Byen kan miste sin siste hest hvis stallbygget ikke blir godkjent. Hvordan gikk det?

Skulpturen i Schweigaardsparken

I 1965 ble det satt opp en skulptur i Schweigaardsparken som ble livlig diskutert. Det var en “nøgen pige”, som ble innkjøpt i 1963-64 for omlag 200 kroner. Den var bare ca. en halvmeter høy og ble trolig kjøpt på et hagesenter. Det ble gitt tilsagn av Skjønnhetsrådet om at den kunne plasseres i Schweigaardsparken, det var en liten skulptur som nesten forsvant i den store fontenen. Men skulpturen sto i parken noen år før den ble fjernet, nå står den inne på Rådhuset i trappa opp til annen etasje.

Lav vannstand

I 1976 sank vannstanden 1,90 meter på et par døgn. Det var den kraftige stormen i Nordsjøen som var årsaken. Småbåtene hang i bryggene.

Hurtiggående skyssbåter

I mai 1966 anskaffet brødrene Erling og Bjarne Kristiansen to hurtiggående glassfiberbåter. Brødrene hadde selv hentet båtene i Arendal. Taxibåtene fikk navnene Neptun og Delfin og de revolusjonerte skysstrafikken i skjærgården. De var de første og eneste i sitt slag her i landet. Fjernsynet var i Kragerø og gjorde opptak, samtidig som flere avisfolk fikk seg en tur rundt i skjærgården. Båtene gjorde 25-30 knop. Det var Carl Jørgensen ved Marina Båtservice som sto for stell og pleie av båtene, de var lette å vedlikeholde. Maskinen var en innebygd firetakta dieselmotor og billig i bruk. En Jomfrulandstur i 1967 med speedbåt kostet 35 kroner mot 30 kroner med kogg.

Årøsvingen

I 1958 ble arbeidet med å asfaltere veistrekningen mellom Årøsvingen og Kragerø påbegynt. Det ble gjennomført betydelige utvidelser nedenfor Kalstadbrua, og på den tiden ble veien beskrevet som autostradaliknende. Selv om tilbudet av øl kanskje ikke var overveldende i Kragerø på den tiden, kunne man i det minste glede seg over en nyasfaltert vei som førte til byen. I 1964 ble krysset i Årøsvingen også utvidet, da Årøsvingen var en av de mest utfordrende flaskehalsene langs E-18.

Øl til Kragerø

Opplys turistene om at det ikke er øl å få i Kragerø, sto det i avisa 1952. Nå må dere sørge for at blir satt opp skilt i Årøsvingen, sa en yrkessjåfør fra Kragerø. De ville være blodig synd om en heretter skulle narre alle sommergjestene ned til byen bare for at må reise igjen med det samme. Nei, det må settes opp skilt i Årøsvingen som forteller at det ikke lenger er øl å få i Kragerø. Husk at det er 6 kilometer. Når turistene ikke kan få øl i Kragerø, har de ikke noe her å gjøre. Det er bedre å la dem reise direkte til Risør. Det ble sagt mye om ølsalg i byen den gang. Det var også mye snakk om å fjerne en del av Kirkehaugen og hvordan man best kunne gjøre det. Det kom inn mange forslag. Et av forslagene var at man kunne grave ned et par kasser pils et sted på Kirkehaugen. Dette var et noe spesielt forslag, men det kunne være et godt forslag. Det var ikke mye øl i Kragerø den gang, haugen hadde vel blitt borte på noen timer.
I midten av 1980-årene var ølsalget i Kragerø fra ca. 850 000 til ca. 900 000 liter pr. år.

Kolonial Arne Skauen

I 1977 ble kolonialforretningen Arne Skauen lagt ned etter og ha stått bak disken i 48 år. Det er Inga Skauens Eftf. og innehaver Arne Skauen setter kroken på døra etter å ha drevet i hovedbyen siden 1929. Inga Skauen startet først i Smedsbukta, men flyttet til byen og kjøpte den nåværende butikken av Klara Martini. Det er Østrem som er eier av gården. Tidligere hadde A. Andersen, eier av støperiet på Gunnarsholmen en stor jernhandel i disse lokalene.

Bakken kolonial

8. desember 1958 åpnet Helena Jørgensen sin nye tipp topp moderne selvbetjeningsbutikk på Bakken, dette var den første selvbetjeningsbutikken i Kragerødistriktet. Helena Jørgensen startet virksomheten i et hus ca. 50 meter nedenfor den nye butikken i 1954.

Skomakerbyen

Det var mange verksteder i Kragerø, i Grandbakken lå det to verksteder som var 1. urberg og 2. Lars larsen. 3. Far til Lars, “gamle2 Anders Larsen var på Andølingen. 4. Tellefsen på Lilletorvet. 5. Far til Tellefsen på Lilletorvet “gamle” skomaker Tellefsen på Andølingen. 6. Westhrin i Dippnersmauet. 7. Ole Bråten bak Gulbrandens Magasin. 8. Kristian Jensen ved kinoen. 9. Wroldsen på Lilletorvet. 10. Rolf Thorbjørnsen på Bjørnebyen. 11. Andersen på Tangen. 12. Børresen i Smedsbukta. 13. Fredriksen i Kilen. Harald Ødeheim satt hos Thorbjørnsen og Arnt Olsen var hos Larsen i Grandbakken. Peder Urberg og Tellefsen på Lilletorvet var de siste som drev virksomheten. Peder Urberg sluttet i Grandbakken i 1973 og flyttet utstyret hjem i kjelleren på Thomesheia etter å ha drevet siden 1933. Peder Urberg kom fra Kjølebrønd, han bestefar hadde også vært skomaker. Der drev han mer på hobbybasis en liten periode før han sluttet helt, da var det bare Tellefsen på Lilletorvet igjen, som også var pensjonist. Når skoa ikke hadde mer såle igjen, var det ikke snakk om å få noen nye. Da bar det av sted ned til skomaker ”Kvikk” Larsen i Grandbakken for legge på ny såle. Navnet ”Kvikk” tilsa at her fikk du skoene kvikt tilbake, men det kunne være det motsatte eller om du hele tatt fikk skoa igjen.

Kragerø Mineralvandfabrik

Har siden 1884 drevet produksjon av alle sorter mineralvann. Fra 1951 var virksomheten utvidet til og så å omfatte agentur for en rekke bryggerier. Det var alle sorter øl og mineralvann. Det var også alle sorter konserves som saft, syltetøy, surkål, snittebønner, rødbeter, agurker. Alt pakket i moderne emballasje som lettglass og plast. I 1961 ble det foretatt en modernisering. Nytt tapperianlegg med kapasitet på 2400 flasker pr. time. Flaskene blir tappet, korket og etikettert helautomatisk. Omsetningen av øl, konserves og mineralvann foregikk i Kragerø, og ellers i Drangedal, Tørdal og hele skjærgården.

Isfabrikken

I 1947 ble det startet opp en isfabrikk, Kragerø-is. Den nye issorten kunne hevde seg meget godt blant de andre iskremene som ble solgt i byen, om et års tid ville vi være selvforsynt med Kragerø-is her i distriktet ble det spådd. Det var konditor Odd Hansen som produserte isen, fabrikken hadde en kapasitet med ca 4-500 ispinner i timen. Med vanlig 8 timers dag kunne de lage 2500 ispinner daglig. Tror ikke det ble noen suksess.

Kragerø meieri

Den 26. april 1885 ble man endelig enig å få i stand et melkeutsalg i byen. Inntil da ble all melk og fløte solgt på brygge og i husene. 24. juni 1885 ble det vedtatt å leie lokaler i Jørgen Aarøes hus, Lille Rådhusgate i hovedbyen (nedbrent i 1898) hvor utsalget kort etter åpnes, men lokalene egnet seg dårlig. Det var da tanken om å skaffe seg en egen bygning kom opp. 17. November 1888 kjøpte selskapet hus nr. 145 av kjøpmann Schånings dødsbo for kr. 8000,-. Lokalene ble innrettet for produksjon av smør og ost. Dette meieri var heller ikke bra nok, det endte med at det ble åpnet et nytt utsalg. “Kragerø Meierisamlag” i hus nr. 82 på torvet, men man begynte nå å forstå at dette bar galt i vei og så kom da tanken opp om et større fellesmeieri. Den 9. april 1901 var det nye meieriet så ferdig at det kunne settes i drift. Innvielsesfesten ble avholdt på Viktoria hotell onsdag den 26. Juni 1926. Meieriet kostet i ferdig stand 200.000,-. I 1957 sto et nytt meieri ferdig på Andølingen, det ble avsluttet i 1987. Det var siste gang det var meieridrift i Kragerø.
Vår form for fornøyelsespark var å sitte på med de store 50 liters melkespanna som gikk på transportbåndet inn gjennom luken. Det gikk i snilefart, men moro likevel.

Renovasjon

I 1949 blir søppelkastet lagt til Kirkebukta, det vil bli satt opp et søppelskur som passer inn omgivelsene for å hindre at søppelet ikke skal drive rundt omkring på fjorden.
Fra 1. juli 1951 ble det forbudt å kaste søppel i Kirkebukta. Det ble opprettet et nytt søppelkast på Kalstad gårds grunner på Bråten. Det var gårdbruker Jørgen Snøås som fikk ansvaret for søppelkastet. Her ble søppelet brent, men fra 1. mai 1969 ble det slutt på søppelbrenningen på Bråten, og man gikk over til det såkalte Bradford-systemet ved søppelfyllingen. Det vil si at man daglig dekket til søppelet med jord eller sand. Det var Ole Åtangen som drev søppelkastet da. Når det ble satt fyr på søppelet, hørte man ofte kraftige smell, det var fra alle de sprayboksene som var i søppelhaugene. Naboene til søppelkastet var også plaget av all røyken derfra. Samtidig som det nye Bradford-systemet ble tatt i bruk, fikk alle husstander forskriftsmessige dunker av sink og et tett lokk. I 1968-69 kommer den såkalte “renovasjons-komiteen” inn på spørsmålet om å finne et nytt brukbart sted til Kragerøs fremtidige søppelkast. Komiteen hadde festet seg med to alternativer, det var Dalane og Sluppan. Kommunen var i forhandlinger med eierne av Dalane, men de ville først ikke ha søppelkast der.
Kragerø kommune hadde ansvaret for søppeltømmingen frem til 1. januar 1974. Da overtok Åtangen kjøringa.

En liten søppelhistorie
Hver uke har jeg besøk av søppelkjøreren, men det er aldri søppel hos meg Aasta Isaksen i Havna. Det kunne ikke falle meg inn å ha søppeldunk hos meg, når jeg har hele havnefjorden rett utenfor vinduet. Søppelkjøreren har en unødvendig tur ut til oss i Havna. Så lenge det er vedtatt kommunal tømming må det gjelde overalt. Skal Havna fritas kommer også de fra Øya og Tangen og kanskje Hovedbyen. Dere burde være glad søppelkjøreren orker å kjøre så langt som til Smedsbukta og Havna. Han har også vært på Øya, men det var aldri noe å tømme der. Dere burde være glad Kragerø har kommunal tømming, hvor skal dere gjøre av søpla under strenge isvintere, da er det god å tømming. Fru Isaksen har bodd i Havna i hele sitt liv, og i isvintrene bærer vi søpla så langt ut vi kan komme. Når isen smelter blir det borte. Det ble liggende mange stygge hauger på isen.

Stokk fra krigen

Det var Jon Steffensen som fant denne stokken etter krigen på Bråten. Denne stokken ble brukt som skaft til en møkkaspade i mange år. Nå er det Oddvar Steffensen som har denne stokken liggende. Det var en tysk soldat som hadde lagt igjen en hilsen før han måtte forlate Kragerø og Norge. Det er risset inn dato 7. apri 1945. Det er kanskje for sent å finne ut hvem som har laget stokken. Stokken har fire linjer med tekst, mange border og streker risset inn.

Teksten lyder som følgende:
OSLO ­ TØNSBERG ­ KRAGERØY
MEI RUA MECHT I HABN!: Betyr: Jeg ønsker ro og fred.
……ESERVE HAT RUH 7.5.45 NORGE: Betyr: …….eserve har ro 7.5.45 NORGE.
……NDER HEIMAT GIBTS EIN WIEDERSEHEN: Betyr: Vi treffes igjen i fedrelandet.

Det har stått to mynter på stokken som har blitt spikret fast, for rester av spikrene står fremdeles igjen i stokken. Det kan ha vært to tyske 50 pfennig fra krigen. Disse myntene var av aluminium og slike 50 pfenning passer akkurat når det gjelder størrelsen. Disse myntene ble trolig fjernet da stokken ble funnet. Jeg fikk først se stokken nå i 2005. Jeg har samlet på mynter i mange år, og jeg husket at jeg hadde en tysk mynt, men jeg husker ikke hvor den ble funnet det. Det hadde blitt laget hull i og passet akkurat til spikrene i stokken. Mynten har nok ligget lenge i grusa, mynten er veldig slitt. Kunne det være denne stokken den stammet fra? Mynten passet akkurat til spikerhullet! (på bildet har jeg ‘jukset’ for å vise myntenes plasseringer).
Har stokken og mynten funnet hverandre igjen etter 60 år. Kan det være noen som har den andre mynten med hull?

Personer med kallenavn

Flere var mere kjent for sitt kallenavn enn sitt egentlig navn.

Ola Tagemeg – Gro Doven – Stikkeren – Letvinten med melsekken – Liten munn på atten potter – Per Snert – Hans Fisker – Jerustlems skomaker – Potifar – Glastrompeten – Mads på Tollbua – Meldugg – Rolf med likskjorta – Vannrotta – Katte Krogsrud –  Kvikk Larsen – Harry dasstømmer – Kattelarine – Werner lettvindt – Ellef Vannmann – Tomsingen – Finn Kokkos – Sovebjørn – Dalton brødrene – Brødrene Ille, Værre, Værst – Tjukke Sjalis – Øyvind “snekker” Nilsen – kirketjener Isak Hopp – Reke Karl

Bymodell fra 1967

Hva har skjedd i byen etter at bymodellen ble laget på 60-tallet. Det er for tiden mange store planer i Kragerø og det bygges overalt. Det har vært mange planer i byen som det ikke har blitt noe av, men noen har da også blitt til virkelighet. Hvis alle planene hadde blitt en realitet, ville ikke byen sett slik ut i dag. Kragerø er en liten og koselig kystby, om den var penere før enn nå, kan diskuteres. Når man prater med de eldste i byen, synes de mye er forandret og at byen er ødelagt. Byen satser mer på turisme, når nesten all industri er borte.
Det som er i skuddet nå er Kirkebukta og Skrubbodden. Utbygging av Kirkebukta har vært diskutert før, men den gang var det bare Ytre Strandvei. Nå er det hele Kirkebukta det dreier seg om. På Skrubben har det vel egentlig aldri vært fint, så den nye utbyggingen kan ikke gjøre det så mye verre. Gangbar strandlinje har det jo egentlig aldri vært.
På bymodellen fra 1967 kan vi se at det var mange store planer på gang som det heldigvis ikke ble noe av. På modellen er bybrua som har vært i bybildet siden 1872 fjernet og blindtarmen skulle fylles igjen til fordel for parkeringsplasser.
Det ville vært en drastisk endring i byen, og skapt problemer for båtfolket.
Byen og folket trenger de strandlinjene som er igjen.
Kirkehaugen, tidl. Sjømannshjemmet og Wiig bensinstasjon er fjernet fra modellen til fordel for parkeringsplasser og veiutvidelse. Skulle Wiig flyttes til Kirkebukta?
Byen har i mange år hatt parkeringsproblemer, Kirkehaugen kunne gi plass til ca. 60 biler, blindtarmen kunne også gi plass til noen biler.
Parkeringstunellen som ble sprengt ut i Kirkegata i 2006, var egentlig en meget bra løsning.
Det var bygningsrådet som fremmet sitt forslag om å fjerne kirkehaugene og fylle igjen Blindtarmen. På Dampskipsbrygga, Fiskebrygga eller bare brygga har det også skjedd noen forandringer. En av de siste sakene til bygningsrådet som ble heftig diskutert var vakttårnet til Kjendal på bryggasenteret, vi vet hvordan det gikk.
Bryggasenteret har ikke blitt mye pent. Bryggasenteret ligger på et skjær som ble kalt ‘Bosebodskjæret’, resten er fylt ut.
Da var skrothaugene på Tangen gode å ha. Steinen ble fraktet i store lorjer til byen og tippet i sjøen på det nåværende stasjonsområdet. Det er nesten helt sikkert at det ligger en liten formue i sjeldne mineraler under jernbaneområdet og frem mot Bosebodskjæret.
Det nye kulturhuset i indre havnebasseng er ennå et luftslott. På det hvite feltet på modellen ble det planlagt et stort senter. Det var Henry Nicolaysen og Pande Rolfsen som skulle bygge ‘Panico senteret’ på slutten av 60-tallet.
På modellen er Kragerø Energi bygget og ned til Vestøl og husene overfor meieriet tatt bort. Mange hus på Andølingen er også fjernet.
Hvis vi hadde hatt det senteret nå, hadde vi kanskje ikke hatt den handelslekasjen vi har. Den gamle brannstasjonen og hele dette kvartalet er tatt bort som det er i dag, man kan også se på modellen at det er et innslag der hvor parkeringstunellen er nå. Det var planlagt en veitunnel. Modellen av Kragerø bysentrum fra 1960-årene ble laget av lærer John Bøhle i størrelse 1:500 og overlevert til kommunen i 1967. Modellen ble stående i kjelleren på rådhuset og teknisk etat i mange år og ble mer og mer ødelagt. Når en slektning av John Bøhle fikk høre dette, ville han prøve å redde modellen. Modellen er kommunens, men den er tatt vare på av slektningen til John. Det som skjer videre med modellen er uklart. Modellen har blitt oppdatert ved å ta bort hus, og det er skjært i modellen, men det jobbes med å få modellen tilbake til det opprinnelige. Heldigvis ble forandringene gjort bare på modellen.

Korrespondansekort

På 1950-tallet ble det utgitt en konvolutt med 10 fotos fra Kragerø som man kunne sende til venner og familie. Det var adressefelt og plass til frimerke bak på konvolutten. Det var Normanns kunstforlag AS – Oslo som ga ut disse.

Fortidsminner/steinalderfunn

Det er gjort en del funn i Kragerødistriktet, det er flintfunn, gravhauger, hustufter, øksefunn og pilspisser. Det er funnet flint i Bergsviken, klebersteinsbruddet på Kalstad, Grummestadvannet ved Fossing, Østre Gumøy, Hellermyren, Hovet, Jomfruland, Levangsdalen, Løvstad, på gården Nybø, Lovisenberg, Portør, Rørvik gård, Støle gård, Rydningen, Åsen ved Kammerfoss og Sluppan. Dette er kun noen av alle flintfunnene i Kragerø. Det er gravhauger på Jomfruland, en på hovedgården. Portør har to gravhauger i bunnen av Saulekilen, ved Stølestranda har det vært funn av flere gravhauger i bunnen av fjorden. Det er en fin haug på østre Gumøyknute. Gravhaug på Tåtøy hovedgård, to gravhauger i Dobbedalen, ca. 120 meter fra gården, ved vannet. Bronse og jernalderfunn ved Kilsfjorden, fem gravhauger på Frøvik, 5-600 meter vest for huset. To gravhauger ved Gjerde (Gjerdemyra), de finest bevarte i kommunen. En på Grønnåsen, Holtane ved stien midt mellom Store og Lille Grøtvann. Rester etter gravhauger i åsen ca. 300 meter syd for gården på Hovet. Gravhaug ved Leivann, ca. 200 meter sørøst for gården, to-tre gravhauger ca. 150 meter vest for gården Mørland. To gravhauger på Rinde, disse ligger ved jordet Rinderø. (Fire gravhauger ved helleren ved Hull på prestegårdens eiendom. Her har også vært en mulig boplass.??????) En gravhaug på Rønningen, nær haugene på Rinde, nordbredden av Våsjøvannet. Ved Øvrebø er det fem-seks gravhauger. Dette er bare noe av det som er funnet av gravhauger i Kragerø. Det er også funnet en god del redskaper fra steinalderen. I 1947 ble det funnet en pilespiss av flint på Lofthaug, den var ca 7,5 cm lang og var meget pen. Lars Lofthaug har funnet lignende ting på gården også. Tingene var ca 4000 år gamle. I 1992 ble det funnet noen pilspisser, flintkniver og andre redskaper hos Bratland i Kjølebrønd. Det er redskaper som er fra ca 3000 år før kristus. Det var fangstfolk som levde langs kysten ved vannet. Siden den gang har landet steget med 20-25 meter, der hvor redskapene ble funnet På Langøy er det funnet 8 steinalderboplasser. Boplassen er funnet i forskjellige høyder ved Langøykilen, Kjørbånn og Vestre Langøy. Det er også funnet noe ved kreppa. Det var arkeologer fra Telemark fylkeskommune som har funnet disse. Et av de mest kjente funnstedene i Kragerø er ved Sluppantjernet. Denne ble tilfeldig oppdaget mens Olaf Tangen holdt på med grunnarbeidet til huset. Han støtte på noen fine pilspisser av flint, arkeologene overtok den videre utgravningen. Det lille tjernet hadde dengang forbindelse med Hellefjorden. Det ble funnet en del pilspisser, og Olaf Tangen beholdt de fineste eksemplarene selv. Det er funnet bosetning ved Mørlandtjernet, ca 18 meter over havet. Det ble funnet flintavfall og diverse redskaper. Også på Eikeland, på Bakken ved Kjølebrønd og Kjølebrønd hovedgård. I fast kvartsfjell, ikke langt fra gården finnes en “slipestein”. Flere dype spor i fjellet som tyder på å være fremkommet ved sliping. På Valberg har det blitt funnet steinøkser. Denne spydspissen er funnet ved Bråten ved Fossingveien.

Steinrøyser

En tur i skogen kan by på mange oppdagelser, kulturminner er det mange av, hvis du vet hvor de kan være og hva du skal se etter. Kulturminnene er ikke plassert tilfeldig i skogen, bak hvert enkelt kulturminne ligger det planlegging og vurderinger. Hva kreves f.eks av naturlige forutsetninger for å brenne trekull eller dyrke korn?
Det er mulig å ”lese” landskapet hvor eventuellt disse rydningsrøysene var, som kan være spor etter jordbruk fra jernalderen og middelalderen. Røysene fordeler seg fra ca 100 og opp til ca 750 meter over havet. De aller fleste røysene ligger i sørvendte skråninger. Dette gir maksimalt med sol og tidlig snøsmelting, enn ellers i skogen.
Samtidig var jordflekkene gjennom vekstsesongen ikke så utsatt for frost og tåke. Det kan virke som plasseringen av røysene i forhold til sol og lokalklima har vært viktigere enn høyden over havet.
Røysene finnes spredt i alle landskapstyper, også ved dagens gårdsbebyggelse. Røysene er ikke alltid like lette å se, men våren er en fin tid før det blir altfor mye grønn vegetasjon som hindrer for innsynet.
Dette er en spennende hobby der en stadig lærer mer om både terrenget en går i, kulturminnene og de som levde før oss.

Trikotasjen

Tarzan-buksen var kanskje det mest kjente plagget som ble produsert ved Trikotasjen i Kragerø. Denne buksen ble en populær motetrend blant gutter på 1960-tallet.

Skreppehandleren

Nå er det ingen som husker redselshylene denne kvelden nede ved Heldalshelleren i 1829. Det var mange vettskremte folk rundt omkring Neslandsvatn etter skrikene. Alle var klar over at det var spøkelser ute i et eller annet forferdelig ærend. I 1879 ble ble funnet levninger nede i steinura. Det var under veiarbeide i 1879 at det ble funnet et menneskeskjellet nedstuet i en ur. Alle syntes det var nifst. Ingen Krokunge var savnet, såvidt noen visste. Men eldre folk kom på at noe hadde skremt dem ca. 50 år tidligere, den gang de hørte de fæle hylene om kvelden i 1829. Kanskje ikke det var spøkelser da, men et dødsskrik fra et menneske. De minnes også en forespørsel fra lensmannen oppe i Telemark, det var en skreppehandler hadde tatt veien sørover i amtet og nettopp skulle gå gjennom Drangedal. Kunne det være skreppehandleren som ropte om hjelp. Kanskje hadde hatt hund med seg, som nå kveld etter kveld gaulet ut sin sorg. I så fall hadde den tatt livet, kanskje på samme måte og kanskje av samme morderen som ikke tålte å bli minnet på sin udåd. Det ble bekreftet at det ble funnet et lårbein til en hund i samme ura. Ingen vet hva som skjedde med skreppehandleren, han kom aldri til sin rett. Uhyggen omkring funnet og de gamle spøkelsesminner satt lenge i folks bevissthet i Kroken. En skreppehandler er en kremmer som vandret rundt med ”skreppa” på ryggen med varene sine. VES MCMLIV

Larsens tivoli

I 1952 startet Roald Larsen sitt eventyr ved å skape magi i Kragerø. Med en dose eventyrlyst, åpnet han dørene til sitt eget tivoli, og byen ble aldri den samme igjen. Mange boder fylte havneområdet. Det var flere lykkehjul som ropte ut løfter om glede og overraskelser til alle som turte å spinne det. Gjennom hele sommeren sydet tivoliet av liv, med 10-12 folk i arbeid som sørget for at alle gjestene hadde det fantastisk. En av høydepunktene var uten tvil Skytterbua til Ellinor. Med luftvåpen og piler kunne folk teste sine ferdigheter, og latteren runget når treffene satt blink. Men den virkelige stjernen var den sjarmerende damen ved Fortunas hjul. Hele kvelden svingte hun hjulene med eleganse og lovet skatter i form av alt fra småting til enorme bamser. Og når portene til Larsen tivoli åpnet seg, ble været i Kragerø uvesentlig. Tivoliet var ikke bare et sted, det var en følelse av glede og fellesskap. Men som alt annet i livet, kom også tivoliet til veis ende. I 1971 ble musikken og lysene slukket og tivoliet lagt ned. Men minnet om den fargerike sommeren i Kragerø, fylt med latter, spill og vennskap, lever videre.

Hvor kan vi gå i land i Kragerøskjærgården?

Dette sto i avisa for ca. 50 år siden.

Vi brakte den 12. juli for første gang en slik oversikt, og den lot til å vekke meget stor interesse. Når vi nå står foran en ny sommersesong, vil vi på nytt bringe en slik oversikt, nå ajourført og med enkelte rettelser. Vi håper folk vil ha nytte av denne oversikten. Offentlige friområder er angitt med tall, og andre vanlig brukte utfarts- og badeplasser er angitt med bokstaver.”

Offentlige friarealer:
1. Kragerø sjøbad på Øya, med bru til Lindvika, og derfra sti opp til Veten.
2. Nautebakken, Havna. Badeplass.
3. Bærøy paradis. Meget populær badeplass med strand for barn.
4. Vestre Stabbestad. Fin badestrand. Stort jorde.
5. Dypsundholmen. Kommunen eier en del på nordsiden med brygge og strand.
6. Larsøy. Strand.
7. Berg Museum. Større skog- og strandområde.
8. Rekevika. Fastland og øyer. Bare adkomst med båt.
9. Vestre Lyngdalsstranda.
10. Sjølstranda. Strand.
11. Jomfruland. Friareal vest for Tårnbrygga. Fin badestrand.
12. Storholmen. Fin badestrand.
13. Kirkeberget. Strand.
14. Utgår.
15. Løkstad. Utsiden. Staten.

Vanlige benyttede utfarts- og badesteder:
Folk har den fri ferdselsrett som er hjemlet i hevd og i friluftsloven (friluftsloven tredde i kraft 1. Juli 1957). Det er en mengde steder i skjærgården hvor folk kan gå i land i medhold av denne retten. Folk bør være oppmerksom på at de ikke er friarealer i lovens forstand. Det er områder som publikum bruker i medhold av den vanlige fri ferdelsrett og friluftsloven, med det krav til hensyn til annen manns grunn som det fører med seg. Vi ta her bare med de mest brukte steder, som en orientering for folk som er lite kjent.

A. Fengesholmen. Ubebygd stor holme.
B. Rødskjær. Ubebygd, noe mindre holme med strand.
C. Langholmen. En del av Skrataholmene. Strand og svaberg. Nylig ervervet som kommunalt friområde. Også de øvrige Skrataholmene er sikret ved avtale.
D. Saltnevene. Stor holme tilhørende Kragerø Seilforening (foreningen kjøpte holmen i 1948). Brygge på norsiden og strand.
E. Bukkholmen. Stor ubebygd holme tilhørende Jens Lauersøns Legat.
F. ”Grisen”. Badeplass og strand. Også badestrand sør for kvartsbruddet.
G. Korsholmen. Ubebygde holmer utenfor Korset på Skåtøy.
H. Beverskjæra. Mange ubebygde holmer i Jomfrulandsrenna.
J. Saltstein. Populær badeplass på utsiden av Jomfruland. Sikret ved avtale.
K. Jomfruland. Rasteplass på utsiden, vest for tårnet.
L. Stråholmen. Sjøfuglreservat og fin badplass på utsiden.
M. Stråholmen. Fine badestrender på nordsiden.
N. Hellesøy. Strand
P. Hestøya. Strand
R. Eidkilen. Strandkanten på utsiden, svaberg.
S. Borteid. Store ubebygde strandstrekninger, svaberg.

Kragerø feiret 300 år i 1966

I 1966 feiret Kragerø sitt 300-årsjubileum med en feiring som varte i 17 dager fra første juli. Hovedarrangementet, kjent som «Kragerømessen 1966», ble holdt på skolens område, der alle klasserommene ble forvandlet til utstillingslokaler. Skoleområdet ble forvandlet til en festplass. Midtpunktet på skoletomta var  friluftsscenen, hvor det daglig ble arrangert underholdning. Arrangørene lokket publikum med løfter om stjerner fra både inn- og utland. I tillegg til de kunstneriske opplevelsene kunne besøkende glede seg over et tivoli som hadde blitt reist for anledningen. Det var show på Kragerø biograf.1966 ble et minneverdig kapittel i Kragerøs historie, der fellesskap, glede og kunst sto i sentrum og skapte uforglemmelige minner for alle som deltok. Under ser vi plakaten som ble laget for jubileet.

Reguleringsplan Kragerø By 1852

Diverse gamle reklameplakater fra Kragerø

Alle plakatene kan printes i storformat.

Blindtarmen

Blindtarmen ble laget i forbindelse med den nye anlagte jernbanen i 1927. Den opprinnelige planen var å fylle helt inn til bryggene, men forskjønnelsesrådet fant ut at det kunne bli fint med en fjordarm, som fikk navnet Blindtarmen. I 1960-årene kom bygningsrådet med et forslag om fylle igjen Blindtarmen og ta bort bybrua som ble satt opp i 1872, i mangel på parkeringsplasser og hele bybilde ville bli forandret og byen hadde mistet sitt serpreg. Blindtarmen var ikke så gammel at den er verd å spare på av den grunn, ble det sagt. Det de glemte er at hele sjøsiden langs Blindtarmens innside er noe av det eldste i byen, og den må ha vann foran seg for å komme til sin rett. Hva ville Tollboden vært om Blindtarmen ble fylt igjen. Tollboden som er fra 1783 og bygningen i hagen fra 1609, ble fredet i 1947.

Så har vi det velkjente skiltet med påskriften ‘SAKTE FART’. Jeg vet ikke nøyaktig når det først ble satt opp, men det har ikke alltid sett ut som det gjør i dag. Skiltet har sannsynligvis blitt byttet ut flere ganger. Jeg har funnet fire forskjellige versjoner av skiltet som har vært plassert på bybrua.

Tekst på skiltet: Alle fartøy pålegges at gå med modreat fart gjennom sundet

Tekst på skiltet: SAKTE FART PÅBYS

Tekst på skiltet: SAKTE FART

Tekst på skiltet: SAKTE FART

Teem brus

Teem var en sitron-lime-brus produsert og distribuert av PepsiCo, lansert i USA på 1960-tallet for å konkurrere med 7-Up. I Norge hadde Teem en begrenset tilstedeværelse og ble raskt overskygget av andre sitron-lime-produkter, som 7-Up. PepsiCo valgte etter hvert å prioritere andre produkter, og Teem forsvant fra det norske markedet i 1984. Flaska på bildet ligger på bunnen av elva ved Langfoss.

error: Content is protected !!