I 1738 ble Kragerø et hovedsogn og Sandøkedahls Sogn et annet dertil. Et sogn er det geografiske område som en bestemt kirke skal være til bruk for. Sogn er den minste kirkelige forvaltningsenhet, har egen kirke og eget menighetsråd. Flere sogn kan danne et prestegjeld. I 1866 ble Kragerø et eget sognekald og i 1882 ble det opprettet 3 kommuner, Skaatø, Sandøkedahls Sogn og Kragerø Bye. Ca 1848 ble de første grenseboltene (type A) satt opp, grensa mellom Kragerø Bye og Sandøkedahls sogn. Grensa gikk da fra Thomesheia til Stilnestangen. Ca 1860 ble bygrensen utvidet med Smedsbukta, Tallakshavn og Stilnestangen, og da kom grenseboltene (type B) opp. Og utvide bygrenser var meget tidkrevende arbeid, sist gang Kragerø hadde en byutvidelse gikk det omkring 8 år. Arbeidet begynte i 1882, og trådte i kraft i 1891.
Dette var siste gang grensa ble utvidet mellom Skaatø og Kragerø, og grenseboltene (type C) ble satt opp. De siste boltene var nummerert og grensa gikk da fra Kokken å rett linje til Sandåsen ved Kalstadkilen. Kokken som nr.1 til nr. 22 ved Kalstadkilen. Strandbredden ved Kalstadkilen skal det være et innhugget kors i fjellet. Derfra følger grensa strandlinjen til den gamle grensebolten på Stilnestangen. Denne grensen var helt frem til 1960. Da ble alt slått sammen til Kragerø kommune.
Det ble forslått flere byutvidelser, en gang i 1919 og i 1946. I 1948 ble følgende grense forslått: Bygrensen følger midlinjen i Kalstadkilen fra Sandåsen til delet mellom Marienlyst og Solbakken, følger dette dele over riksveien, følger den nye vei fra riksveien fram til Kalstadkilens holdeplass på jernbanelinjen. Følger herfra jernbanelinjen inntil denne kurve går inn i skjæringa foran tunnelen. Fra det punkt hvor banelegemet går over fra fylling til skjæring på banens ytterside går den i rett linje fram til n.ø. hjørnet av Kragerø kirkegård, følger kirkegården rundt til n.v. hjørnet, herfra i rett linje til et punkt, ca. 150 m rett opp i Storkollheia fra ”Munkeeika”, hvor grensene for Nordre Kalstad, Søndre Kalstad og Dalane møtes. Herfra følger den grensen mellom Søndre Kalstad og Dalane helt fram til sjøen like innenfor Lindvika. Grensen går i rett linje fra ovennevnte punkt mellom 3 eiendommer og i retning til det høyeste punkt på Teineskjær i Kilsfjorden. Dette var et forslag 4. Mars 1946.

Mange av boltene har vært vanskelig å finne, for de står på de utroligste steder. De står ganske tett ved Tallakshavn og Smedsbukta. Over Vestheia har det vært en del bebyggelse i 60-70 åra. Et par grensebolter (type C) har blitt borte etter at de har skutt ut tomter i 1970-71. Begge boltene ligger i fyllinga. Bolt nr. 18 i Studsdalen er blitt slått av, kan se ut som det er lenge siden dette skjedde. Det sies at det var to karer som var så i beit at de slo noen i stykker og solgte dem for å få penger til noen drinker. Men fyllikene ble knepet og straffet. Det står ingenting om hvor mange som ble slått i stykker eller hvor. Bolt nr.21 ved Kalstadkilen som sto nedenfor veien er borte. Denne veien ble anlagt i 1868. Før den tid måtte en over Kalstad for å komme til Kragerø. Den nyeste innfartsveien ble åpnet i 2004, og den går inn den gamle tunnellen til jernbanen. Bolten på odden ved Stilnestangen er borte. I 1973 utvidet Tangen, da ble husene revet og odden sprengt ned til verftets gulvnivå. Massen gikk til utfylling langs Kirkebukta. Kanskje bolten ligger under hallen eller i Kirkebukta. Kanskje noen har tatt vare på den? Vet ikke hvilken type bolt dette er. Jeg tror også det har stått en bolt i svingen over der hvor renseanlegget er nå. Det ble gjort store forandringer her for en del år siden. Det ble det også i 1958 ved omlegging av Kragerøveien forbi Tangen. Det ble både fjellsprenging og utfylling, men jeg er ikke sikker på om noen grensebolter ble berørt den gang. Det ligger en bolt (type B) på Berg museum. Jeg har ikke funnet ut hvor denne har stått. På Sannidal Bygdetun står det også en bolt (type B). Den har sannsynligvis stått i Bekkedalen en plass. Arne Fredriksen som jobbet i kommunen, tok vare på denne og hadde den liggende i flere år. Han fikk overlatt den til Alf Nilsen, og han gav den videre til Thomas Wastøl. Den ble satt på Bygdetunet først på 80-tallet av Thomas Wastøl. Toppen av trappa som går fra Fjellmannsveien ned til Smedsbukta sto det en grensebolt av (type B). Før var det en tretrapp ned til Smedsbukta litt lenger til venstre når man går opp trappa for steintrappa som er der nå. Etter 2. verdenskrig ble denne steintrappa satt opp og dermed forsvant grensebolten. Kanskje bolten ligger igjen under trappa? Har funnet en tegning fra Mandius Amundsens skissebok hvor denne bolten er avbildet. (se tegningen av bolten merket med K). Det ligger 2 bolter på Ingeniørvesenet (type A) som er blitt pusset opp, malt sorte med gullbokstaver. De har ligget der noen år, det er meningen å sette de opp igjen. Den ene bolten har stått ved Tangeheia 4. Den andre bolten er jeg ikke sikker på hvor har stått, men den kan ha stått ved Tangeheia 47. Denne heia blir kalt for Korsheia. Bolten som står på Thomesheia ved Karstensens hus er kanskje den mest kjente blant folk. Huset har tidligere tilhørt enkefru Daaes og senere fru Bach. Korset har retning mot malmrenna, like forbi madam Togstrøms vestre husvegg. Derfra gikk grensen ut i sjøen. Det skal også ha ligget en bolt i kjelleren på Meidels hus i byen, har sjekket dette, men den ligger ikke der nå. Den store eika ved Løkkebakken 30 er blitt brukt som grensemerke, markerte eiendommene til Dahl og Biørn og mellom Kragerø Bye og Sandøkedahls Sogn. Det virker som de fleste har tatt hensyn til boltene når det har blitt satt opp hus, noen har blitt borte. Det er litt rart at så mange står egentlig, og holdt seg så godt. De har jo stått i ca 130 år. Jeg har også prøvd å finne ut hvor boltene har blitt støpt, men det var ikke lett. De to første boltene har ikke blitt støpt på Kragerø Jernstøperi, men den siste utgaven kan ha blitt det. Støperiet ble startet i 1881.