Bergverksdrift
og mineraler

Gjennom hele 1600-tallet og frem til dagens tid har Kragerø vært et sentrum for bergverksdrift. Denne tradisjonen fortsetter fremdeles, med betydelig aktivitet ved gruvene i Snekkevik og Valberg.

Dating back to the 17th century and up to the present day, Kragerø has been a hub for mining operations. This tradition continues to this day, with significant activity taking place at the mines in Snekkevik and Valberg.

Kragerø er rik på mineraler, de mest utbredte er dolomitt, kvarts, kvartsitt, pegmatitt, gabbro, hyperitt, apatitt, kobber/kis, jern, jern/titan og rutil. Av smykkesten kan vi f.eks finne rubin, thulitt, amasonitt, serpentin, turmalin og granat, granat er også kalt “Bhømisk Rubin”. Granaten er ofte for uren til at den kan brukes som smykkesten. Turmalinen som er i distriktet er sort, men en sjelden gang kan være i andre farger. Mineralene sitter for eksempel ofte i hulrom, slik at man vet hva man skal se etter. Kragerø er kjent for sine mange mineraler, flere gater i Kragerø har fått navn etter mineraler. At det er mye mineraler i Kragerø, kunne en geolog som var her i 1969 bekrefte. Han kom over en hagemur som var full av rubiner og andre edle stener. Geologen begynte å hakke i muren – og fikk eieren etter seg. Senere fikk han ta ut noen prøver. Kvaliteten var ikke av en slik kvalitet at det ville blitt dyre smykker ut av det, men likevel, det var rubiner. Hvert år kom det 5-600 studenter fra alle verdens hjørner til Kragerø-distriktet for å studere mineralforekomstene. Kragerø var en meget kjent mineralby ute i verden. Dette har vel avtatt en del nå. I Kragerø finnes det over 70 forskjellige bergarter. Kragerø har faktisk en egen bergart som heter Kragerøitt, som finnes særlig ved Åtangen, Kil og Sjåen. Den ble brukt til å blande i asfalt, slik at lyset blir kastet tilbake og opplyser veibanen. Kragerøitt er en rein albittfeltspat som er hvit med små krystaller som ligner på sukkerkorn. Ved Tangen i Sannidal er det funnet en del uran som ligger helt oppe i dagen, det er kvarts med sorte felter. Uranmalm er ikke farlig, men jeg ville ikke gått med uranmalmen i lomma over lengre tid. Hellanditt er et av de mest sjeldne mineralene som er funnet i Kragerø. Det ble funnet for første gang av geologen Amund Helland ved Lindvikskollen i 1903. Dette var lenge den eneste kjente forekomsten av dette mineralet, men er senere også oppdaget i India og Canada. Det skulle været laget en mineralsti i Kragerø som kunne blitt en unik severdighet.
Det var også stor interesse blant lokale samlere i Kragerø for mineralene. I 1977 ble Kragerø Geologiforening startet, og Jens Holte ble valgt til formann. Jens Holte hadde et eget slipeverksted i kjelleren, hvor han laget flotte smykker og materialene var bl.a. granater, ametyster og topaser fra Fossing. Ellers i styret satt Åse Hetland, Sofus Kjærra, Spencer Mather og Håkon Orre. Klubben skulle kartlegge plasser hvor man kunne finne de forskjellige mineralene. Andre store steinsamlere var Harry Andersen, Ole Jan Aatangen, Olaf Tangen, Trond Spilhaug og Nilsen. Vegard Evja er en av steinsamlere igjen i Kragerø som driver aktivt. En av de mest kjente forekomstene i Kragerø, er nok hornblendeforekomsten i Studsdalen.

GEOPARKEN

Kragerø er en geologisk gullgruve i verdensklasse. Flere steder i distriktet er aktuelle for å inngå i en europeisk geopark. Som et fullverdig medlem av et verdensomspennende nettverk av geologisk attraksjoner er snart innen rekkevidde for Kragerø. En geopark er ikke en nasjonalpark, men et nettverk av lokale geologiske attraksjoner.
Det er Jomfruland og Stangnes som er mest aktuelt i første omgang, enkelte mineralrike gruver er også interessante. Bortsett fra i Norden finnes det ikke svaberg i Europa. Der har det ikke vært istider som har slipt fjellet. 

Gruvekart

Registrerte gruver og skjerp i kragerø

1. Fluer

FELTSPAT
Har ingen opplysninger om denne driften.
Pegmatitt kan inneholde en rekke mineraler, inkludert kvarts, feltspat og ulike typer mineraler som er sjeldne eller ikke vanlige i andre bergarter. Pegmatitt er kjent for å kunne danne store krystaller av ulike mineraler.

2. Store Furuholmen

FELTSPAT
På sydsiden av Store Furuholmen ble det utvunnet kvarts og feltspatblanding (tint). Det var lasteplass for skip ved bruddet. Det er hovedsakelig kalinatronfeltspat ved dette bruddet.
N° 58.92403 Ø° 9.53247

3. Holmen

FELTSPAT
Holmen er en liten øy nord for Langøy. Her er det lasteplass for skip flere steder. Pegmatitten her inneholder mye skriftgranitt, og er hovedsakelig av kalinatronfeltspat. Det har bare vært små prøvedrifter her og aldri regulær drift.
N° 58.91720 Ø° 9.49947

4. Kirkholmen

FELTSPAT
Har ingen opplysninger om denne driften.

5. Risøy

DOLOMITT/FELTSPAT
På østre odde av Risøy er det et brudd med natronrik feltspat. Her har det vært et betydelig brudd for utvinning av natronfeltspat. Så tidlig som i 1892 hadde Johan Lunøe fra Kragerø fått kontrakt på feltspatforekomstene her, og de kom til å bli utnyttet av sønnen Samuel i årene som følger. Det finnes også en dolomittforekomst her. Transporten har foregått fra kai ved bruddet.
N° 58.91560 Ø° 9.52990

6. Bergbakken

LANGØY
Beliggenhet rett øst for Ældgammel, like ved veien. Stollen ved Bergbakken er 390 meter lang og munner ut i Grevinne Weedel med forgreininger til Kamphaugen, Nordgangen skjerp og Snipen gruve.

7. Bjelvika

LANGØY
Liten gruve. Beliggenhet ca. 300 meter øst for Bjelvika.

8. Bjørnåsen

LANGØY
Vestre, midtre og østre. Beliggenhet nord for Bjørnåsen.

9. Bogstad

LANGØY
Beliggenhet mellom Bråten og Solberg.

10. Breivold skjerp

LANGØY
Meget lite skjerp. Beliggenhet vest for Breivold ved Østre Langøy gård.

11. Bukkefjell

LANGØY
Beliggenhet like ved Langøybratten, ca. 180 meter fra Sildebukta. Nedlagt før 1800-tallet.

12. Caroline Wedel

LANGØY
Beliggenhet øst for Grevinne Weedels gruve.

13. Christine

LANGØY
Bjørnåsen, Fru Ankers gruve.

14. Enighetens

LANGØY
Beliggenhet ca. 230 meter fra Stølen og 180 meter fra Snipen.

15. Fanteheia

LANGØY, FELTSPAT
Vestre og østre. Beliggenhet ca. 100 meter nordvest for Skomakerbukta.
N° 58.89809 Ø° 9.50300

16. Fossum Haap

LANGØY
Beliggenhet vest for Breivold, vest for Østre Langøy gård.

17. Fredderikkes Kaas

LANGØY
Liten gruve. Fru Anker, Grevinne Weedels gruve.

18. Fru Anker

LANGØY, MAGNETITT
Fru Anker og Grevinne Wedel var de to største gruvene i Kragerø.

19. Gider Aasen

LANGØY
2 små gruver. Beliggenhet nord for Kjemperyggen, syd for Ørnemyra.

20. Grev Ferdinad

LANGØY
Fra Anker. Hovedgruve på Kåsefjell.

21. Grev Fredrik

LANGØY
Større gruve. Beliggenhet 200 meter syd for Kåsefjells topp, like over myra.

22. Grev Kristian

LANGØY
Liten gruve. Beliggenhet nord for Bjørnåsen, mot Trolldelen gruve.

23. Grev Wedel

LANGØY
Liten gruve. Beliggenhet nord for Østre Langøy gård, ca. 400 meter fra Fru Anker

24. Grevinne Wedel

LANGØY, MAGNETITT
Fru Anker og Grevinne Wedel var de to største gruvene i Kragerø.

25. Holter

LANGØY
2 små gruver. Beliggenhet rett øst for Kåsefjell.

26. Høymyraasen

LANGØY
Høymyråsen finner du på den østlige delen av Langøy.

27. Jonshullet

LANGØY
Vestre og østre gruve. Beliggenhet like ved Enighetens gruve.

28. Kamphaugen

LANGØY
Vestre og østre gruve. Munner ut i Grevinne Wedels gruve.

29. Kaas

LANGØY
Beliggenhet øst for Bergbakkene.

30. Kirkegården skjerp

LANGØY
Lite skjerp. Beliggenhet 50 meter fra kirkegården og ca. 8 meter fra veien.

31. Christine

LANGØY
Beliggenhet mellom Bjørnåsen og Myrskjertet.

32. Kåsefjell

LANGØY
Tidligere navn var "Gåsefjeld gruve". Beliggenhet øst for toppen av Kåsefjell, ca. 20 meter fra veien. Det var Fritzøe Jernverk som drev gruven.

33. Kåsefjell

LANGØY
Består av 5 mindre gruver. Beliggenhet rundt toppen av Kåsefjell. Det var Fritzøe Jernverk som drev gruven.

34. Malmtangen

LANGØY, FELTSPAT
Beliggenhet nord for Malmtangen.
N° 58.89665 Ø° 9.49530

35. Myrskjerpet

LANGØY
Beliggenhet øst for Bjørnåsen, like ved veikryss Bjerkehue.

36. Myrskjerpet

LANGØY
Beliggenhet ca. 80 meter fra Garpevika, retning nordvest.

37. Neues Gluch

LANGØY
Underjordisk gruve. En del av Fru Ankers gruve.

38. Nils Halvorsen

LANGØY
Fru Anker, Grevinne Weedles gruve.

39. Nordgangens skjerp

LANGØY
Munner ut i Grevinne Weedels gruve.

40. Oldermanns skjerp

LANGØY
Beliggenhet 200 meter syd for Rødløk.

41. Oxåsen

LANGØY
Beliggenhet øst for Kåsefjell.

42. Peder Anker

LANGØY
Beliggenhet, følg traktorvei vest for Høymyraasen like ved veien.

43. Peder Wedel

LANGØY
Liten gruve. Bjørnåsen, Fru Anker gruve.

44. Rødløgen

LANGØY
Beliggenhet. 50 meter fra veikryss mot kirkegården.

45. Rønningen

LANGØY
Vestre og østre. Beliggenhet, følg vei mot Bjerkehue.

46. Sangeled skjerp

LANGØY
Beliggenhet. Ligger øst for Kjørbonn.

47. Smedjedalens gruver

LANGØY
6 gruver som ligger samlet. Beliggenhet vest for Hyttemyr, syd for Middagsåsen. Nedlagt før 1800.

48. Snippen

LANGØY
Beliggenhet 100 meter fra Bergbakken.

49. Store Kaja

LANGØY
Litt større gruve.Beliggenhet øst for Grevinne Weedels gruve. Gruve nr. 2 mot vest.

50. Sumpe

LANGØY
Liten gruve. Beliggenhet like før Høymyraasens gruve.

51. Svaneflekken III

LANGØY, FELTSPAT
Rundt århundreskiftet 1900 var det drift her. Det var hovedsakelig kalinatronfeltspat som ble utvunnet her. Beliggenhet Bruntangodden mot Malmtangen.

52. Svaneflekken II, Malmtangen

LANGØY, FELTSPAT
Rundt århundreskiftet 1900 var det drift her. Transporten har vesentlig foregått med skip som var fortøyd i Langgårdssund. Her var det også kalinatronfeltspat som ble utvunnet. Beliggenhet Bruntangodden mot Malmtangen.

53. Svaneflekken I

LANGØY, FELTSPAT
Beliggenhet Bruntangodden mot Malmtangen. Største bruddet i samme gang, ref. I, II og III.
N° 58.89695 Ø° 9.50085

54. Sam Lunøes brudd

LANGØY, FELTSPAT
Stort brudd som fortsatt er i drift. (Kjørbonn). Bruddet ligger øst for Gundhilskilen.
N° 58.90454 Ø° 9.49098

55. Sponfjell gruve

LANGØY
Har ingen opplysninger om denne driften.

56. Tangmyren

LANGØY
Beliggenhet sydøst for Kåsefjell. Det var Fritzøe Jernverk som drev gruven.

57. Malmtangen

LANGØY
Har ingen opplysninger om denne driften.

58. Trolldalen

LANGØY
Beliggenhet nord for Bjørnåsen.

59. Lindtangen

LANGØY
Har ingen opplysninger om denne driften.

60. Ældgammel

LANGØY
Beliggenhet på toppen av Bergbakkene, like ved veien.

61. Stutsholmen

FELTSPAT
Bruddet ligger bare noen få meter fra strandkanten.

62. Røssholmen

FELTSPAT
Den største forekomsten ligger syd på øya.

63. Oterøy

JERNMALM
Det var Fritzøe jernverk som drev denne forekomsten.

64. Østre Gumøy

JERN/TITAN
Hausemann, eier av Eidsfoss jernverk hadde i begynnelsen av 1700-tallet kjøpt vestre Gumøy av Bærum jernverk og gjenopptok driften fra ca. 1640-årene. Knutegruvene og Eikebråtengruvene ble antagelig nedlagt ca. 1730. De største gruvene på øya lå på gården Østre Gumøy. De ble kalt ”Store Gruber” og ble drevet av Fritzøe jernverk fra 1664. Fra 1640-årene drev Bærum jernverk gruvene. Det ble sannsynligvis ikke drevet ut så mye malm herfra. Nedlagt omkring 1715.

65. Sveivdokk

GUMØY, DOLOMITT
Dette er det største bruddet på Østre Gumøy og var eid og drevet av grunneier. Det var i drift fra 1930-årene til midt på 1940-tallet.

66. Midtre Gumøy

FELTSPAT
Gumøy midtre hadde havneplass ute ved Langgårdssund eller ved vika syd på Gumøy. Pegmatitten forekommer i glimmerholdig gneis og det var kun et lite brudd her, så noen stor aktivitet har det sannsynligvis ikke vært her.
N° 58.89035 Ø° 9.50222

67. Gumøyknuten

RUTIL/HYPERIT
Knuten ligger på Vestre Gumøy. Her hadde firma S. Lunøe drift på hyperit. Bruddet var ikke lenge i drift, og det jobbet kun 2-3 mann frem mot 1950. Herfra ble det sendt slipesteiner til Norrøna fabrikker i Porsgrunn.

68. Gumøy

TITAN/MAGNETITT
Hausemann, eier av Eidsfoss jernverk hadde i begynnelsen av 1700-tallet kjøpt vestre Gumøy av Bærum jernverk og gjenopptok driften fra ca. 1640-årene. Knutegruvene og Eikebråtengruvene ble antagelig nedlagt ca. 1730. De største gruvene på øya lå på gården Østre Gumøy. De ble kalt ”Store Gruber” og ble drevet av Fritzøe jernverk fra 1664. Fra 1640-årene drev Bærum jernverk gruvene. Det ble sannsynligvis ikke drevet ut så mye malm herfra. Nedlagt omkring 1715.

69. Gumøy

TITAN/MAGNETITT
Hausemann, eier av Eidsfoss jernverk hadde i begynnelsen av 1700-tallet kjøpt vestre Gumøy av Bærum jernverk og gjenopptok driften fra ca. 1640-årene. Knutegruvene og Eikebråtengruvene ble antagelig nedlagt ca. 1730. De største gruvene på øya lå på gården Østre Gumøy. De ble kalt ”Store Gruber” og ble drevet av Fritzøe jernverk fra 1664. Fra 1640-årene drev Bærum jernverk gruvene. Det ble sannsynligvis ikke drevet ut så mye malm herfra. Nedlagt omkring 1715.

70. Vestre Gumøy

FELTSPAT
Vestre Gumøy brudd ligger i skråningen opp mot Gumøyknuten. Pegmatitten ligger her i gabbrobergarter. Det var kalinatronfeltspat som ble utvunnet her, sannsynligvis i små mengder.
N° 58.87905 Ø° 9.49086

71. Eikebråten

JERNGLANS
Hausemann, eier av Eidsfoss jernverk hadde i begynnelsen av 1700-tallet kjøpt vestre Gumøy av Bærum jernverk og gjenopptok driften fra ca. 1640-årene. Knutegruvene og Eikebråtengruvene ble antagelig nedlagt ca. 1730. De største gruvene på øya lå på gården Østre Gumøy. De ble kalt ”Store Gruber” og ble drevet av Fritzøe jernverk fra 1664. Fra 1640-årene drev Bærum jernverk gruvene. Det ble sannsynligvis ikke drevet ut så mye malm herfra. Nedlagt omkring 1715.

72. Gumøy

KULL
En av de største kullgruvene. Har ingen opplysninger om denne driften.

73. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

74. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

75. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

76. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

77. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

78. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

79. Gumøy

Har ingen opplysninger om denne driften.

80. Muffetangen

BÆRØY, KVARTSITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

81. Nessund

BÆRØY, KVARTS
Har ingen opplysninger om denne driften.

82. Tjuvåsen

BÆRØY II, KVARTS
Fra 1919 drev Dalen Portland-Cement Fabrikk et knuseri og lasteanlegg i forbindelse med en feltspatforekomst på sydøstsiden av Bærøy.

83. Gulodden

BÆRØY I, KVARTSITT
Det største kvartsbruddet i Kragerø er eid av firma Einar Lunøe.

84. Bratten Leirdalen

BÆRØY, KVARTSITT
Bruddet var i virksomhet mellom 1910 og 1950 og var eid av S. Lunøe.

85. Saltbutangen

SKÅTØY, FELTSPAT
På Skåtøy er feltspat og kvarts utskilt i såpass grove partier at det kunne utvinnes ren feltspat.

86. Skåtøy feltspatmølle

FELTSPAT
Like ved kirkebrygga ser vi i dag en stor sirkelformet plattform av granitt.

87. Buvika

SKÅTØY, FELTSPAT
På Skåtøy er feltspat og kvarts utskilt i såpass grove partier at det kunne utvinnes ren feltspat.

88. Dønnevika

SKÅTØY, GLIMMER
Har ingen opplysninger om denne driften.

89. Helleseng

SKÅTØY, FELTSPAT
Har ingen opplysninger om denne driften.

90. Jesper

FELTSPAT
På alle holmene og over store deler av Jesper er det pegmatitt. Skip kunne legge til ved forekomsten flere steder.

91. Bråtøy

GLIMMER
Har ingen opplysninger om denne driften. Det er mange "prøve brudd" på Bråtøy halvøya. Engelshus hentet ut steinprøver på mange steder. Mange stygge sår, få var drivverdige.
N° 58.84555 Ø° 9.50280

92. Bråtøy

FELTSPAT
På Skåtøy er feltspat og kvarts utskilt i såpass grove partier at det kunne utvinnes ren feltspat. Det er mange "prøve brudd" på Bråtøy halvøya. Engelshus hentet ut steinprøver på mange steder. Mange stygge sår, få var drivverdige.
N° 58.84555 Ø° 9.50280

93. Hestangen

SKÅTØY, FELTSPAT
Fra 1931 har det ikke vært drift på Hestangen. Ingen drift foretatt. Det er sprengt ut flere steder i området. Noe kan være i forbindelse med Krikken kystfort.

94. Brentholmen

FELTSPAT
På Brentholmen har det ikke vært noen regelmessig drift, men endel kvartsholdig feltspat og kvarts er tatt ut fra et lite forsøksbrudd.
N° 58.85264 Ø° 9.51239

95. Hattholmen

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

96. Korsholmen

PEGMATITT
Det er et lite feltspatbrudd på holmen, som ble startet opp av en som hette Christian Engelshus.

97. Blandkjenn

KVARTSITT
Steinbruddet ble drevet fra ca. 1910-1950.

98. Seteren

BORTEID, KVARTSITT
Kvartsbruddet på Borteid var eid av S. Lunøe og ble startet i 1917.

99. Mørkeviken

FELTSPAT
Mørkeviken er en rekke knauser ved Fossingfjorden med gode havnemuligheter. Her ligger pegmatitten i en glimmerrik gneis. Det har kun vært ubetydelig prøvedrift her. Mye an pegmatitten består av kalinatronfeltspat og kvarts.
N°58.93186 Ø° 9.47460

100. Båten

PEGMATITT
Dette er et pegmatittbrudd, hvor de har tatt ut feltspatt og kvarts.

101. Øvre Soppekilen

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.91290 Ø° 9.45446

102. Nedre Soppekilen

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.91112 Ø° 9.45413

103. Kjerret

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.90891 Ø° 9.44600

104. Skarbomyra

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.91125 Ø° 9.43574

105. Seterheia

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.91185 Ø° 9.43375

106. Krokvann

JERNMALM
Har ingen opplysninger om denne driften.

107. Lågaskskogen

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.92331 Ø° 9.44679

108. Skjærsjøen

APATITT
I 1873 kom apatittfeberen til Kragerø. Minerer Mads Olsen hadde funnet en apatittgang ved Skjærsjøen som lå på Fossing eiendom.

109. Glimmergruva

FELTSPAT
En av de store gruvene i Kragerø. Driften ble avsluttet i 1945.

110. Gofjell

JERNMALM
Har ingen opplysninger om denne driften. Det skal gå en gammel vei opp til gruva fra Brødløs. Et hull i bakken som er fylt med skrot.

111. Oterhei

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

112. Hullerøya

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

113. Hullerøya

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

114. Hestøya

HULL, APATITT
Har ingen opplysninger om denne driften. Det skal gå en gammel vei opp til gruva fra Brødløs. Et hull i bakken som er fylt med skrot.

115. Hull

GRANITT
Har ingen opplysninger om denne driften. Usikker plassering på kart.

116. Dammen

FELTSPAT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.95781 Ø° 9.36976

117. Dal

FARSJØ, GLIMMER
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.97815 Ø° 9.33163

118. Svenum

FELTSPAT
Feltspatgruva var i drift fra 1910 til 1950.

119. Landsverk

APATITT
Landsverk er en apatittforekomst som ligger ved Landsverk gård. Transporten av malmen foregikk på vinterføre over isen på Hullvann til en utskipningshavn ved Hellefjorden. Forekomsten ble drevet av Ing. Ferd. Lyng, Oslo i 1916-1917. AS Apatit i Bergen drev den i en liten periode i 1918.

120. Landsverk

RUTIL
Har ingen opplysninger om denne driften.

121. Tisjødalsgruva

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.93700 Ø° 9.33974

122. Ramsås

PEGMATITT
Feltspatgruva var i drift fra 1910 til 1950.

123. Tyvann

TITAN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

124. AS Norsk Hyperite

HYPERITT
MacAdam eller A/S Norsk Hyperite som det heter nå kommer stadig nærmere lille og deler av store Bjørneknuten og dette turområdet står i fare for å bli ødelagt.

125. Østfronten

+
Det finnes spor etter gruvevirksomheten i form av steinmurer og skinner.

126. Djevelhola

+
Dette er en liten hule som ligger skjult i den bratte heia langs stien som førte opp til Bekkedalen fra Tangen.

127. Hestøya

NIKKELSMELTEVERK
Johan og Tellef Dahll fra Kragerø ble eiere av nikkelgruvene ved Ødegårdens Verk i Bamble i 1860. Disse ble overdradd fra et engelsk firma. Det ble for dyrt å transportere malmen til England, og Johan Dahll anla derfor et nikkelsmelteverk på Hestøya i 1867. Nikkelverket ble en suksess. Johan dahll fikk utviklet sine egne metoder så langt at han kunne levere et produkt som holdt 69% nikkel og 30% kobber. Dette var langt bedre en de konkurrerende verk bl.a. Modum og Evje klarte å få til. Det siste produksjonsåret i gruvene ved Ødegårdens Verk var i 1884, og smelteverket på Hestøya ble lagt ned i 1885. Økt etterspørsel etter nikkel under 1. verdenskrig, førte til at gruvene i Bamble ble gjenåpnet av Georg Dahll i 1915. Smeltehytta kom i drift igjen i 1917, men måtte slutte i 1920, og avsluttet et spesielt kapittel i bergverksindustrien i Kragerø. I dag er smeltehytta vekk.

128. Studsdalen

HORNBLENDE
Meget kjent forekomst

129. Løkken

APATITT
Apatitten i Løkken gruve er rød. I 1940 ble Løkken gruve planlagt tatt i bruk som tilfluktsrom.

130. Haukedal

APATITT
Det var det engelske firmaet Evans & Askin fra Birmingham,(oppkalt etter de to grunnleggerne Broke Evans og Charles Askin) som startet disse gruvene. Mr. Forbes var selskapets representant i Kragerø. I 1860 trakk det engelske firmaet seg ut og overlot all drift til brødrene Dahll. Rundt 1880 gjenopptok brødrene Dahll driften i apatittgruvene, spesielt i Løkken og Haukedal. Første omgang var det drift i de tre gruvene på Fugleheia fra 1853 til 1859. Produksjonen var ca. 5000 tonn apatitt. Driften ble startet opp igjen i Haukedal og de andre apatittgruvene under 1. verdenskrig, da det var mangel på fosforsyre til landbruket. Driften ble startet opp av AS Elekrokjemisk og apatittutvinningen avsluttet igjen omkring 1920. Dette var siste gang det var noen drift etter apatitt. Haukedal har et innslag på toppen ca. 55 moh. Gruva ble også kalt ”Vuggen gruve”. Denne gruven ble sperret av på 1980-1980-tallet p.g.a rasfare. ovenfor er det mulig å komme ned i den, men kommer ikke langt. Den farlige sjakta er sperret av med en mur. Jeg vet ikke når den ble murt igjen eller hvor stor denne gruva var. Det har blitt kastet mye skrot og søppel ned i denne gruva. Det har også blitt brent kjøtt i denne gruva. Fra Fugleheia var det et par sjakter. Vet ikke om det var forbindelse med Haukedal eller Løkken. De ble fylt igjen når Fugleheia ble utbygd fra 1946. Fugleheia var Kragerø kommunes første byggefelt. Navnet Haukedal er dalen hvor Tevannsbakken går, tidligere hette strekningen ”Burmaveien” som ble utbedret av tyskerne. Denne veien var en del av malmveien og som gikk videre gjennom Thomesheia og ned til Barthebakken. Herfra ble steinen tippet utfor veien, der hvor benken står i dag. Stedet der hvor steinen ble tippet, ble kalt for ”Malmrenna”. Det var denne strekningen malmen ble fraktet fra apatittgruvene. Det skal ha stått et meget praktfullt tre øverst i bakken som trolig ble lagt i bakken ved siste veiutvidelse i 1970-åra.
Apatitt kan være lys gul, grønn eller rød og ha en overflate med fettaktig glans. Mineralet inneholder mye fosfor, og er en viktig fosforkilde for plantene i naturen. Mineralet er et viktig råstoff i gjødselproduksjonen.

131. Dypedal

APATITT/RUTIL
Gruva var i drift fra 1854 til 1940. Drivere var Evans & Atkins /Tellef og Johan Martin Dahll og Tor Kivle. Det ble tatt ut Apatitt og Rutil.

132. Tyskerhola

+
Tyskerhola var et ammunisjons og kullager som tyskerne hadde fått skutt ut i fjellet under okkupasjonen.

133. Kokken

RUTIL
Har ingen opplysninger om denne driften.

134. Kalstad

APATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

135. Kalstad

JERNGLANS
Det finnes ingen sikre kilder på når driften ved jerngruvene på Kalstadgården startet opp, men de ble drevet omkring 1700-tallet, og masovnene ved Kalstadkilen var av yngre dato.

136. Dalane

MAGNETJERN
Har ingen opplysninger om denne driften. Sjåengruvene ble gjennopptatt i 1938 av H. Bjøring fra Oslo, som fortsatte driften under og noen år etter krigen.

137. Biørnegruva

FELTSPAT
Biørnegruva var den største feltspatgruva i Kragerø.

138. Rutilgruva

RUTIL
Kragerøs største gruve.

139. Lindvikkollen

RUTIL
Har ingen opplysninger om denne driften.

140. Rekvika

RUTIL
Jeg har kalt gruva for Rekvika gruve. Er ikke sikker på hva de har tatt ut her, men tror det er Pegmatitt.

141. Høysjåen

FELTSPAT
Høysjåen ligger på høyden ved Kammerfosselva. Transporten av steinen gikk med taubane ned til Kammerfosselva hvor skip la inntil.

142. Tangenbruddet

FELTSPAT
Tangenbruddet ved Kammerfosselva er et Pegmatitt brudd og Peder Tangen har drevet sin egen forekomst i mange år under Høysjåen.

143. Stene, Kammerfoss

DOLOMITT
Bruddet var eid av fru Stene i Kragerø, og var i drift fra 1930-årene til midt på 1940-tallet. Produksjonen gikk hovedsakelig til Herøya. Et av bruddene langs Kammerfosselva var eid av Lunøe.

144. Kirkholmen

FELTSPAT
På Kirkholmen ble det bygd et knuseri i forbindelse med kvartsindustrien.

145. Langholmen

FELTSPAT
På Langholmen ble det oppført en mineralmølle (knuseri) i 1920 av AS Feltspatkompaniet i Oslo, som da tilhørte Harald Stange & Co. Bestyrer var N.O.

146. Bekkevika

PEGMATITT
Det ligger noen små slagghauger ikke langt unna Bekkevika.

147. Knipen

DOLOMITT
Knipen haddde den største dolomitt forekomsten i Kragerø, bruddet består av 3 brudd og ble drevet av Samuel Lunøe, Kragerø.

148. Dobbe

TITAN/MAGNETITT
Det var endel drift ved denne gruva som lå i Kjølebrønd fra ca. 1740. Når den ble nedlagt vet vi ikke, men retten til driften ble holdt oppe så seint som i 1892.

149. Dobbe

GRAFITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

150. Mørland jernverk

JERNMALM
Det ble tatt ut en del jernmalm og det ble satt i gang et jernverk med smelteovn på 1600-tallet.

151. Puddetjernheia

APATITT
Gruva ligger på en halvøy i Ilsjø ca. 1 km fra gården Mørland. Det ble fra denne gruva tatt ut et par tonn apatitt i 1870-årene. Gruva ble nedlagt 11. mai 1918, da forekomsten var oppbrukt. Drifta ble ledet av AS Elektrokjemisk. Det var 10 mann som jobbet der, og 460 tonn råmalm og gråberg ble utvunnet derfra i 1918. Dolomitt er en bergart som består av kalkstein.

152. Saga

TITAN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

153. Brekka

TITAN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

154. Ansteinsbråten

JERNMALM
Har ingen opplysninger om denne driften.

155. Ansteinsbråten

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.81290 Ø° 9.20371

156. Mørjeheia

KOPPERKIS
Forekomsten befinner seg ca. 500 meter SV for Litjenn og like ovenfor mot venstre for stien. Man kan se rester etter tipphaugene som er spredt nedover lia.

157. Bulderåsen

KVARTS
Kvartsbruddet var i virksomhet mellom 1910 og 1950, og var eid av Georg Tveit AS.

158. Bulderåsen

KVARTS
Kvartsbruddet var i virksomhet mellom 1910 og 1950, og var eid av Georg Tveit AS.

159. Litangen

KVARTS
Steinbruddet i Kragerøfjorden eies av Georg Tveit AS, et selskap som har vært involvert i kvartsekstraksjon. Opprinnelig startet Knut Tveit utvinningen av kvarts, og senere overtok Georg Tveit driften av bruddet på Litangen.

160. Dypsundholmen

RUTIL
Har ingen opplysninger om denne driften.

161. Christina

TITANJERNSTEIN
Har ingen opplysninger om denne driften.

162. Smørvik

KVARTS
Har ingen opplysninger om denne driften.

163. Snekkevik

KVARTS
I 1952 anskaffet firmaet Einar Lunøe Snekkevika i Kjølebrønn.

164. Lien Frøvik

MAGNETITT/TITAN
Har ingen opplysninger om denne driften.

165. Frøvik

APATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

166. Barlindknuten

APATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

167. Blankenberg

KRAGERØITT/RUTIL
Her er det store mengder Kragerøitt.

168. Blankenberg II

APATITT
Dette bruddet ligger like i nærheten av Blankenberg I og var eid av Knut Tveit. Det ble påbegynt i 1918, samme året ble det tatt ut ca. 12 tonn 70% apatitt.

169. Blankenberg I

APATITT
Den grønne apatitten her var av en bra kvalitet, den holdt 73%.

170. Blankenbergbukta

+
Har ingen opplysninger om denne driften.

171. Grønnåsen

KRAGERØITT/RUTIL
Grønnåsen gruve er en apatittforekomst som ligger på østsiden av Kilsfjorden, ca. 100 moh. og 300 meter fra fjorden.

172. Storemyr, Vassbånnheia

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.88189 Ø° 9.33250

173. Mian

APATITT
Her ble det tatt ut 3-400 kg apatitt, ble ansett som ikke drivverdig.

174. Lyngdalen

RØDJERN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

175. Lyngdalen

RØDJERN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

176. Sanssouiheia

DOLOMITT
På høyden vest for Sanssouci er det et lite dolomittbrudd. Bruddet ligger ca 30-40 meter fra kanten, fra bruddet ble steinen trillet bort til kanten og herfra med taubane ned til hovedveien ved Båten, til en stor steinbinge.

177. Gruveheia

PEGMATITT
Gruvene på heia mellom Årømyra og Vadfoss (Gruveheia) ble satt i drift av en mann ved navn Thesen. Det var gamle gruver som hadde ligget uvirksomme i mange år.

178. Kolvika

JERNMALM
Har ingen opplysninger om denne driften.

179. Skredderhagen

MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

180. Årdalen

KVARTS
Årdalen kvartsbrudd i Kilsfjorden ble drevet av Kåre Tveit fra ca. 1930 til ca. 1950.

181. Lambrets

KVARTS
Bruddet var i virksomhet mellom 1910 og 1950.

182. Kilsfjorden II

KVARTS
Dette bruddet ble drevet av Georg Tveit som også eide Litangen og Skiensund. Steinbruddet ble drevet fra ca. 1910-1950.

183. Kilsfjorden I

KVARTS
Dette bruddet ble drevet av Georg Tveit som også eide Litangen og Skiensund. Steinbruddet ble drevet fra ca. 1910-1950.

184. Sjåen

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

185. Stembustølen

FELTSPAT
Har ikke mange opplysninger om denne driften. Det ble tatt ut feltspat på 1800-tallet.

186. Kollen

KVARTS
Angitt som kvartsforekomst, men er egentlig en pegmatitt hvor kvarts er et dominerende mineral. Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.88668 Ø° 9.20961

187. Nedre Torsdal

TITAN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

188. Øvre Torsdal

TITAN/MAGNETITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

189. Grua Ørvik

+
Et vannfylt skjerp inne på land, mellom Ola Dannielsen og Lille Langvarp. Ble sprengt ut omkring første verdenskrig.

190. Grua

FELTSPAT
Har ingen opplysninger om denne driften.

191. Gruodden

FELTSPAT
Det ble ikke funnet noen drivverdig forekomst.

192. Åtangen

HORNBLENDE
Forekomst av Hornblende. Ligger rett ovenfor stranda på Odden.

193. Bergs Hammær

PEGMATITT
Liten markert kolle i Levangsdalen ved stien til Øygarden. Det har vært en prøvesprenging etter feltspat, men forekomsten viste seg ikke å være drivverdig.

194. Gåsholmen

PEGMATITT
Liten holme ved Stråholmen. Har ingen opplysninger om denne driften.

195. Rønningen

RUTIL/THORITT
Ved gården Rønningen i Sannidal har det vært jerngruver i drift så lenge tilbake som i begynnelsen av 1700-tallet.

196. Dalane

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften. Ved Dalane er det mange brudd. Denne lokaliteten angir det største bruddet.
N° 58.89094 Ø° 9.23852

197. Lyås I

PEGMATITT
Ved Lyås er det mange brudd, I og II angir to av dem. Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.89205 Ø° 9.21155

198. Lyås II

PEGMATITT
Ved Lyås er det mange brudd, I og II angir to av dem. Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.89246 Ø° 9.20884

199. Lomtjenn, Drangedal

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.
N° 58.92463 Ø° 9.20370

200. Ringseter, Drangedal

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

201. Slåttås

PEGMATITT
Det er et åpent lite brudd. Det er vann innerst i bruddet, det kan være større enn det man ser i dag.

202. Storkleivdalen

LAUVÅS, PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

203. Strand

+
Har ingen opplysninger om denne driften.

204. Steinmann

+
Har ingen opplysninger om denne driften.

205. Beinmålheia

GABBRO
Her ble det tatt ut Gabbro/Hyperitt som fyllmasse til E-18.

206. Berg

+
Under andre verdenskrig ankom tyske tropper Berg etter Henriette Marie Homan's død i 1943.

207. Dyvika

PEGMATITT
Har ingen opplysninger om denne driften.

error: Content is protected !!