Kragerø er rik på mineraler, de mest utbredte er dolomitt, kvarts, kvartsitt, pegmatitt, gabbro, hyperitt, apatitt, kobber/kis, jern, jern/titan og rutil. Av smykkesten kan vi f.eks finne rubin, thulitt, amasonitt, serpentin, turmalin og granat, granat er også kalt “Bhømisk Rubin”. Granaten er ofte for uren til at den kan brukes som smykkesten. Turmalinen som er i distriktet er sort, men en sjelden gang kan være i andre farger. Mineralene sitter for eksempel ofte i hulrom, slik at man vet hva man skal se etter. Kragerø er kjent for sine mange mineraler, flere gater i Kragerø har fått navn etter mineraler. At det er mye mineraler i Kragerø, kunne en geolog som var her i 1969 bekrefte. Han kom over en hagemur som var full av rubiner og andre edle stener. Geologen begynte å hakke i muren – og fikk eieren etter seg. Senere fikk han ta ut noen prøver. Kvaliteten var ikke av en slik kvalitet at det ville blitt dyre smykker ut av det, men likevel, det var rubiner. Hvert år kom det 5-600 studenter fra alle verdens hjørner til Kragerø-distriktet for å studere mineralforekomstene. Kragerø var en meget kjent mineralby ute i verden. Dette har vel avtatt en del nå. I Kragerø finnes det over 70 forskjellige bergarter. Kragerø har faktisk en egen bergart som heter Kragerøitt, som finnes særlig ved Åtangen, Kil og Sjåen. Den ble brukt til å blande i asfalt, slik at lyset blir kastet tilbake og opplyser veibanen. Kragerøitt er en rein albittfeltspat som er hvit med små krystaller som ligner på sukkerkorn. Ved Tangen i Sannidal er det funnet en del uran som ligger helt oppe i dagen, det er kvarts med sorte felter. Uranmalm er ikke farlig, men jeg ville ikke gått med uranmalmen i lomma over lengre tid. Hellanditt er et av de mest sjeldne mineralene som er funnet i Kragerø. Det ble funnet for første gang av geologen Amund Helland ved Lindvikskollen i 1903. Dette var lenge den eneste kjente forekomsten av dette mineralet, men er senere også oppdaget i India og Canada. Det skulle været laget en mineralsti i Kragerø som kunne blitt en unik severdighet.
Det var også stor interesse blant lokale samlere i Kragerø for mineralene. I 1977 ble Kragerø Geologiforening startet, og Jens Holte ble valgt til formann. Jens Holte hadde et eget slipeverksted i kjelleren, hvor han laget flotte smykker og materialene var bl.a. granater, ametyster og topaser fra Fossing. Ellers i styret satt Åse Hetland, Sofus Kjærra, Spencer Mather og Håkon Orre. Klubben skulle kartlegge plasser hvor man kunne finne de forskjellige mineralene. Andre store steinsamlere var Harry Andersen, Ole Jan Aatangen, Olaf Tangen, Trond Spilhaug og Nilsen. Vegard Evja er en av steinsamlere igjen i Kragerø som driver aktivt. En av de mest kjente forekomstene i Kragerø, er nok hornblendeforekomsten i Studsdalen.