Brannstasjonen
Brannstasjonen nederst i Løkkebakken ble oppført 1881 og revet 1977. I overgangsperioden når brannvakta flyttet ned til Kirkebukta i 1971 var det fortsatt noen som jobbet i de gamle lokalene nederst i Løkka.
I begynnelsen av 60-åra var det 15 stk som jobbet på brannvakta. Det kunne bli lange kvelder på, men når TV kom til Kragerø ble det et spleiselag. Den gang kostet TV 1500,-. Det var da mange ganger opptil 30 mann inne på brannstasjonen for å se TV, spesielt når det var sport på skjermen. Det var dårlige tv-forhold under Steinmann.
Navnet Steinmann kommer av at det var en fjellformasjon som lignet på et ansikt, dette ansiktet sto i heia over brannstasjonen. For mange år siden raste en del av ansiktet ned i hagen bak brannstasjonen og da var det ikke lenger mulig å se konturen av ansiktet. I 2006 forsvant resten etter den nye sentrumstunellen.
Da de skulle se på Dagsrevyen for første gang, ringte brannalarmen og et ark med teksten Bjørneveien kom ut av brannsentralen. Det ble sagt noen stygge ord blant dem på brannvakta. Det var noen som hadde knust glasset og trykt inn knappen på brannmelderen i krysset bort til Høyåsen. Det brenner hos Sigurd Snekker, ble det sagt og ingen kom til skade her. Brannbilene sto i garasjene på den andre siden av veien. Når alarmen gikk løp man til bilene med livet som innsats. Garasjene var på den andre siden av veien, hadde nesten ikke tid til å se om det kom biler kjørene.
I 1947 ble det lagt fram et forslag om å legge garasjer og verksted til brannstasjonen inn i fjellet. Det skulle sprenges inn til steile fjellveggen i bunnen av Løkka, garasjer og verksted skulle bygges inne i selve fjellet og og vaktrommet bygges utvendig. Dette ville løse trafikkproblemet nederst i Løkkebakken. Hjørnet ved brannstasjonen var det farligste stedet i byen. Men det skulle ta mange år før det skjedde noen forbedringer der.
De gamle garasjene til den gamle brannstasjonen som sto mellom tidligere Hotell Norge og Elverket, ble revet i 1982. Bygningen ble oppført ca. 1880.

Vannbassengene
Brannvakta hadde ofte inspeksjon ved Mian. Da var det Nils Leirvika populært kalt ”Stubbe- Nils”som hadde oppdraget med å ro dem over Kammerfosselva og fikk 5 kroner turen. Han var imot at Kammerfossbrua skulle bygges. Når brua sto ferdig, nektet han å gå over. Han tok prammen over. Han ble en god venn med de som jobbet på brannvakta, og besøkte brannstasjonen hver lørdag i mange år. Om kvelden ble ventilen åpnet som gikk til Sjådammen og dammen ble fylt. Sjådammen var et reservebasseng for Kragerø. Hvis vannrøra gikk eller av en annen grunn måtte stenges, kunne de åpne fra Sjådammen. Ikke noe galt med dette vannet, i og for seg, men siden man bare brukte Sjådammen de gangene Mian var ute av drift kom det brunt vann ut av rørene. Ved normalt bruk hadde Kragerø vann fra Sjådammen i ca. 6 dager. Vanntrykket i vannrøra blir forsterket med elektriske pumper flere steder i byen. 

Branner i Kragerø
Den første store bybrannen brøt ut 31. januar 1711. Mange mistet alt de hadde, men det var ingen tap av menneskeliv. I alt brente 64 store og små hus ned til grunnen. Det var en betydelig del av bebyggelsen i byen som i alt bestod av 164 hus. Mange av de store og prektigste gårdene langs sjøen ble lagt i aske. Det ble også Tollboden og byens rådstue og skole. Brannen startet i huset til fru Anna Adeler, datter til byens ”grunnlegger”, Niels Søfrensen Adeler. Det lå nok omtrent der Rådhuset ligger i dag. Ilden spredte seg raskt østover i den tette trebebyggelsen langs bryggene. 

Det fortelles at det heldigvis ikke lå is på fjorden, derfor kunne båtene som lå fortøyd ved bryggene, reddes fra flammenes rov. Den andre kom 175 år senere og startet i hotell Germania 2. pinsedag 1886. Brannen tok Tangen og Tangeheia, det var bare noen få hus som overlevde brannen. År 1900 i april måned var det også en storbrann, da var det Øya som fikk merke flammene. I alt brant det ned 13 hus fra Øybrua og vestover. De gamle håndpumpene som var på Øya ble siste gang brukt i denne brannen. På Øya var det fire brannbuer med fullt utstyr, en sto ute ved Sjøbadet eller Rømers som det het før, den andre sto ved Thorsdals butikk. Den tredje sto ved transformatorkiosken ved Legaten og den siste sto ute ved Galeiodden på snuplassen.

I 1924 begynte det å brenne i Hegnas butikk i Kil. Folk i Kil begynte å slokke straks med bøtter og spann med vann fra fjorden. Det var to hus nedenfor og et hus ovenfor butikken og et par uthus som var i fyr og flamme. Kragerø brannvesen ble varsla og etter lang tid kom de med en sprøyte, men da var brannen slukket. Denne brannen var den største brannen i Kil. Det har vært flere branner i Kil, det var også en brann i 1892, det var i Kils bakeri midt i Kil sentrum. Det var en baker Johnsen som drev bakeriet da. Huset ble bygd opp igjen og Kil fikk sitt bakeri igjen.

I 1941 var ikke Kragerø langt unna en ny bybrann. Det var brannen i Kirkebukta og Kragerø Elverk fungerte som et reservebrannvesen på denne tiden, og denne sommerdagen i 1941 var de i gang med brannslukking. Brannen startet i vedbodene i Kirkebukta, det var noen gutter fra Andølingen og Jøransberg som hadde tent seg en røyk for mye. Røyken besto av eikeblader. Det var mange skjulesteder og hytter inne i de store vedlagrene i Kirkebukta. Har bare nevnt noen av de mange brannene som har vært i Kragerø. Må også ta med brannen på Tåtøy ved Manodden i 1951. Det var den nystartede tapetfabrikken som brant ned og ble totalskadd. Det var lenge fare for bebyggelsen rundt, hadde det ikke vært for iherdig innsats fra befolkningen. I 1958 brøt det ut en brann i huset til Lydia Ellefsen på Østre Øya. Den 60 år gamle John Andersen omkom i brannen og huset ble totalskadd. Lydia Ellefsen som bodde i første etasje kom ut i tide. 25. juni 1970 rullet det en stor lastebil med mineralvann ned fra Sentrum sko til Asbjørnsens brygge, den hadde mistet bremsene. Lastebilen traff bensinpumpen ved Køhlers forretning som begynte å brenne. En sjåfør fikk kastet seg inn i bilen, og fikk den bort fra bensinpumpen. På Thomesheia har det også vært en brann hvor det var tap av menneskeliv. Ved badehustomta brøt det ut en brann i mai 1999, det var vindstille den dagen og man fikk raskt kontroll over brannen. Februar 2001 begynte det å brenne i slakterforretningen til Wischuf. Hele bygningen ble totalskadd, men også her ble brannen begrenset til dette bygget. Og nå den siste brannen som var i april 2009 er den mest dramatiske og tragiske brannen i Kragerø på mange år. Det var i bygget til urmaker A. Hanssen som ble totalskadd, det ble også skader på apotekgården. Det ble funnet to døde i denne brannen.

Telefonnummer
Ved brann var telefonnummeret 981200, men det var mange som brukte dette nummeret til vanlige samtaler. Hvis det skulle brenne, ville nummeret være opptatt. Det vanlige nummeret til brannstasjonen var 981201. Fra og med 20. januar 1988 ble det nye nummeret 001. Nummeret skulle bare ringes ved brann og større ulykker i Kragerø og Drangedal. I dag er nødnummeret 110 og gjelder for hele landet.

Brannbiler
Kragerø fikk sin første brannbil i 1936. Det ble et stort løft for Kragerø brannvesen. Før dette var det bare frittstående stiger med hjul, den siste stigen som ble innkjøpt i 1911 var siste gang i bruk på 1970-tallet. Etter mange år ble det endelig i 1961 kjøpt en ny brannbil. Det var en Willys Overland, en jeep-type med fire hjulstrekk som fikk navnet ”Willys Jeep”. Den kostet 70.000 kroner. Man beholdt den gamle brannbilen. Det har hendt før at det har vært brann to forskjellige steder samtidig. I 1970 ble det kjøpt en bil, det var en amerikansk International, 1981 ble det også kjøpt inn en bil, det var en ombygd meieribil og hadde en tank på 8000 liter. Det ble også kjøpt inn en gammel stigebil fra Drammen for 3000 kroner, den ble ikke lenge. Det var ikke mulig å skaffe deler til den. I 1982 ble det kjøpt en ny, større brannbil. Det var en Dodge-Power Wagon 3000 med fire- hjulstrekk, motoren var på 200 hestekrefter. Den kostet Kragerø 300 000 kroner. Nå hadde brannvesenet to brannbiler. Den eldste ”Willy” var grei å ha for den var såpass liten at den kom gjennom de smaleste gatene i byen. Men i 1987 var ”Willy” sliten. Den hadde siste stopp ved Kalstadbrua, da kokte motoren over etter en strabasiøs ferd opp Kalstadsletta med mye røyk opp av panseret. 

I avisa sto det med store typer ”WILLY BRANT”. Brannbilen ble tauet ned til brannstasjonen. Den havnet senere i Brevik. I 1996 ble en ny Scandia kjøpt inn og kostet 1,2 mill. 14. desember 2009 fikk Kragerø brannvesen sin nye Scandia som er skreddersydd for Kragerøs trange gater. Den fungerer som både brannbil og høyderedskap, kurven når en maks høyde på 27 meter. Den gamle er til sammenlikning 12 meter. I tillegg er bilen utstyrt med en vanntank på 2000 liter. Prisen er på 5.625.000 kroner. Kragerø brannvesen har fra før to brannbiler, en liten lift og en tankbil. Den ene bilen skal vrakes nå.