en hilsen fra fortiden

Det er flere steder i Kragerø hvor folk har hugget inn i fjell og stein. Det kan være initialer, tegninger eller årstall.

There are several places in Kragerø where people have carved into rocks and stones. It can be initials, drawings or years.

Det er mange grunner til at folk hugget inn i fjellet. De fleste tilfellene var nok bare for moro og som tidsfordriv. Noen inskripsjoner er til stor nytte for historikere hvis de skal tidfeste f.eks når en vei ble anlagt.
Jeg har en tid sporet opp en del av Kragerøs mange kunstverk i fjell og stein. De fleste inskripsjonene består av bokstaver og årstall, noen få har hugget inn hele navnet sitt. Noen bokstaver er speilvendt som ikke var uvanlig før i tiden. Det var mange sjømenn som risset inn sine initialer. Mange av dem var ikke veldig skrivekyndige. Det har aldri blitt funnet helleristninger i Kragerø. I 1983 trodde man at det var helleristninger fra bronsealderen som ble funnet ved Thorsdal gård ut mot Portør. Det var 12 sirkelrunde groper (skålgroper) ca. 8-10 cm i dia-meter som var hugget inn i fjel-let. Helge Bråthen ved Universitets oldsakssamling var på stedet og konstanterte at dette var helleristninger. Når dette sto i avisa måtte Arne som hadde vokst opp på gården ringe til avisa og si at dette var ingen helleristninger. Disse skålgropene ble hugget inn i fjellet med en feisel av brø-drene Arne og Gunnar Thorsdal på 1930-tallet. Dette var en form for tidsfordriv. I årenes løp har gropene grodd til med mose og annet, de kunne nok se gamle ut. Det var merkelig at de som vokste opp på gården ikke ble kontaktet før det kom så langt. Det som kommer nærmest helleristning eller runer, er kanskje det som man finner på en stein under en heller ved Steinbru. Strekene er ikke helt gjenkjennelige med de vanlige runebokstavene, veldig utydelig. Det skal være en stein til med rissninger her, men den ser ut til å blitt borte.
Når Bekkedalen ble utbygd forsvant det noen tegn som var hugget inn i fjellet. Jeg vet ikke hva dette var, og hvor gammelt det kunne være. Hadde det vært runer eller lignende hadde det vel blitt registret. Det kan være veldig vanskelig å tidfeste slike rissninger hvis det ikke er hugget inn et årstall.
Det er mange grunner for at man har hugget inn i fjell, på Gunnarsholmen er det et som har vært til nytte. Vannstandsmerket fra 1839 ble brukt som referansemerke for vannstanden. Man kan se at vannstanden har sunket den senere tid. Dette merket er kjent for mange, men det er ikke så mange som vet at det er et slikt merke også på Stutsholmen. Dette ble hugget inn det samme året. Merkene er fortsatt veldig tydelige og vil stå i flere hundre år fremover. Det er fortsatt mange slike vannstandsmerker langs norskekysten. I Sarpsborg f.eks. er det et gammelt merke fra 1789. Ved Vadfoss er det et vannstandsmerke fra storflommen i 1892.
Urberg er det stedet i Kragerø som har flest initialer på et sted. Det var en gammel vei som gikk forbi her og det var nok en fin plass hvor folk samlet seg. Disse flotte svabergene er av kleberstein og veldig enkle å risse i. Det er nok derfor det er så mange her. Plassen blir kalt for “Navnefjellet”.

Harald og Sonja

13. juni 1975 var Harald og Sonja på besøk i Kragerø, de fikk se utsikten fra Steinmann. Der skrev de ned signaturene sine med kritt, det ble senere risset inn i fjellet. Det var Otto Karlsen som risset dette inn.

Byttingsmyra

Årstallet 1921 står på grunnmuren til et av hovedbygningene som sto på Øvre Byttingsmyr. Det lille korset er kanskje skille mellom øvre og nedre Byttingsmyr. Det er to sterkt forfalne bygninger, et bryggerhus og hønsehus igjen på Øvre Byttingsmyr (2005). Hovedbygningene råtnet ned i 1970-80 årene. Han som bodde her var sykkelreperatør og jobbet mye med stein. Unikt kulturminne.

Aleksandersteinen

Steinen er ca 40 cm lang og ligger ved en gjengrodd sti til Lauvdalen. Steinen blir også kalt ”Kongesteinen” Det er vanskelig å tyde det som er risset inn i steinen, men det kan se ut som det er skrevet speilvendt, se det lille bildet. Slike innskrifter med speilvendte bokstaver finner vi flere steder langs kysten, altså ikke uvanlig. Det kan ha vært en sjømann som har hugget inn initialene sine, sjømenn på denne tiden hadde ikke noe gode skrivekunnskaper. På steinen øverst står bokstaven A og R. Neste linje står initialene HHS f.eks. H(ans) H(ans) S(øn). De neste bokstavene han være en trebokstavskombinasjon (initialer) for en jente: X(...) X(...) d(atter). A til slutt kan være initial i et gårdsnavn. Siste linje må være et årstall speilvendt årstallet 1735. Tallet 5 ligger på siden, dreid 90 grader, kan også være et 2 tall. Det finnes et lokalt sagn om steinen. Steinen er reist til minne om en kar med navn Aleksander som ble overfalt og drept på stedet. Han bodde på en av holmene. Han hadde vært på besøk hos kjæresten sin, en pen jente på Myra, og hadde båten sin i Bjelkevika. Jenta hadde gjort det slutt med en tidligere kjæreste som ikke kunne tåle dette. Aleksander ble slått ned og gravlagt på stedet. Det har også blitt sagt at det er en småkonge som er blitt gravlagt der. Derfra navnet ”Kongesteinen”.

Vannstandsmerke Stutsholmen

Vannstandsmerket på Stutsholmen fra 1839 ble risset inn det samme året som det på Gunnarsholmen. Dette bildet ble tatt i 2006. Unikt kulturminne.

Vannstandsmerke Gunnarsholmen

Vannstandsmerke på Gunnarsholmen 1839. Er det flere vannstandsmerker i skjærgården? Dette bildet ble tatt i 2004. Unikt kulturminne.

Skribleriene ved Urberg

Ved Urberg i Kjølebrønn finnes det et svafjell som er såpass mykt at folk har skrevet navnet sitt på det. Det er et stort område med mange inskripsjoner, dette bildet er bare et av de. Det var bl.a. barnehender, føtter og en helfigur. Noen årstall var fra midten av 1800-tallet, fra krigen og helt opp til 90-tallet. Det er ikke noe problem å risse/skrive på det. Tror det er Kleberstein. Kleberstein har i århundreder vært brukt til smykker, utskårne figurer og kar. Unikt kulturminne.

Steinen på Kalstad kirkegård

Denne steinen sto på Kirkehaugen ved det store treet. Treet der oppe ble i sin tid plantet ved siden av gravstedet der steinen sto, som senere tilhørte Wiborg. Treet er en Poppel fra Hellas og er noen hundre år gammelt. Steinen ble flyttet sammen med Wiborgs familiegravsted til kirkegården på Kalstad. Vet ikke når steinen ble flyttet, men en gang på 1930-tallet?. Steinen er en av de eldste minnesmerker her i byen, den ble plassert inn i muren på Wiborgs nye gravsted. Kan fremdeles lese skriften som står i steinen: Herindenfor hviler Søren Torup Fordum høifornemme Kiøb- og Handelsmand udi Kragerøe Fød den 31 de Januari 1705 Død den 13 de October 1766. Bildet er tatt i 2006.

Stabbesteinen på Biørneveien

Dette er veien Henrich Bollmann Biørn på Kalstad fikk anlagt i 1878. Det kan du se på den store stabbesteinen ved utsiktspunktet. På steinen står intialene ”GSSP 1878”, den første bokstaven er litt utydelig og kan se ut som en ”C”, men tror det er en ”G”. Har ikke funnet ut av disse initialene, men det kan være initialene til en som jobbet på veien. Steinen har tidligere stått i bunnen av Stigerbakken. I 1980 fikk Kai Køhler og Kragerø og Skåtøy historielag murt fast steinen i fjellet, og historielagets initaler ble skrevet i sementen ”K.S.H.”. Forhåpentligvis vil steinen stå her i evig tid. Nei, her skulle ikke steinen få stå i fred, den ble flyttet opp til utsikspunktet og der står den nå 2005. Nesten hele veien er blitt stablet opp av stein. Stabbesteinen er et unikt kulturminne.

Stabbesteinen på Helle

Like før Helle på høyre side hvis du kommer fra Kragerø står det en solid stabbestein på 2,5 meter lengde. Steinen har en jevn og fin flate som vegarbeiderne har hugget inn sine initialer. Disse er: HASS - OØSK - 1869 - OOST - AHSS. På toppen av steinen er det hugget inn” Nr.1”. Riksveien gjennom Helle ble anlagt i 1866-1870. Bedriftsavisa for Statens Vegvesen ”Telemark-svingen” nr.2 mai 1989 ble det skrevet om dette. HASS står for Hans AbrahamSen Skarboe og AHSS står for Abraham HanSen Skarboe. De andre to initialene vet vi ikke hvem er, noen som vet noe om dette? I Arven nr. 53 1998 er det også skrevet om dette. I nyere tid ble steinen brukt som grense, for om du fikk gratis skolebuss til ungdomsskolen. Jeg mener det skal ha vært en slik ved Askeklova også. Stabbesteinen er et unikt kulturminne.

Sjådammen

I 1893 ble det nye vannverket på Sjåen (Sjådammen) påbegynt og sto ferdig i 1895. Det er hugget inn årstallet i steinmuren på demningen. Sjådammen ble brukt som et reservebasseng. Unikt kulturminne.

Reinsdyret på Stabbestad

Det er risset inn et reinsdyr i fjellveggen ved toalettanlegget ved badestranda på Stabbestad. Det skal være en campingturist fra Tyskland som skal ha risset det inn like før krigen. Har også hørt at det er risset inn i begynnelsen av 1900 tallet.

Inskripsjon i Portør uthavn

Det er Jens Sörensen Portør, født 1855 - Sören Martinius Sörensen Portør, født 1858 - Knut Andreas Sörensen Portør, født 1859 som skal ha risset dette inn. De har da vært 19, 16 og 15 år gamle i 1874 når dette er risset inn. De var barna til Sören Jensen, f.1821-d.1900 og Aase Martine Jensdatter, f.1822-d.1868. Det er flere inskripsjoner her, men veldig vanskelig å tyde.

Inskripsjon i Portør uthavn

Det er Mona Danielsen datter av Gerda Helena Olsen f.1922 som har risset dette inn i fjellet. Det er risset inn MD 1969.

Inskripsjon i Portør uthavn

Det kan være Birger Andersen Portør som har risset dette inn i fjellet. Det står BAP 17-3-29. Årstallet må være 1929.

Inskripsjon i Portør uthavn

Har ikke funnet noe ut av denne inskripsjonen. Det er en ved navn Birger Andersen som har bodd her ute. Han har risset inn en annen plass her ute.

Minnesteinen i Bekkevik

Ved brygga i Bekkevikbukta står det en stor stein som det er hogd inn et kors og årstallet 1877. Det var en jente som druknet.

Inskripsjonen ved Langvann

Ved Langvann er det en liten bit av den gamle veien. Den ble utrolig nok brukt som bilvei frem til 2.verdenskrig. På fjellveggen er det hengt opp spett, feisel, slegge og ambolt. Med i samlingen er også felteise. En slik maskin kunne man varme opp, og kvesse redskapen. Dette er redskap man brukte den gang. Det er hytteeiere som har sørget for å bevare dette artige minnesmerke. Det er også risset noe i fjellet. Det er vanskelig å tyde alt, men det står: HHSAA...? - OHSHNNS.......? - 1876 - KOSD. På bildet ser det ut som det er årstallet 1816, men det skal være 1876. Veien som går her i dag (SS-veien) hadde Jon Hagen ansvaret for frem til ca. 1980. Han var telemarks siste veivokter. Tidligere var det ganske vanlig at en person hadde ansvaret for et veistykke. Dette ble slutt rundt 1980.

Grensemerket ved Kjørbånn

Dette korset/grensemerket er innhugget rett ved veien ved Kjørbånn på Langøy. Dette var en grense i forbindelse med gruvevirksomheten på øya i eldre tid. Det finnes flere slike grensemerker på Langøy.

Kompassrose Portør

Kompassrosen ved Portør uthavn er 8 delt og bokstavene N, V, S og O som er innhugget utenfor selve kompassrosen som viser himmelretningene. Kompassrosen har en diameter på ca. 25,5 cm. Den skal være innhugget under Napoleons-krigen 1807-1814 av vakten ved den optiske telegrafstasjonen. Den er på det flate fjellet rett foran vakthuset.

Klebersteinen ved Sjømannsheia

Steinen ligger i nærheten av Lågåsmyrhelleren mot Sjømannsheia. Det har vært skauhogst rundt område der steinen ligger, det er synd fordi det var et fint område her, men steinen står der ennå. Den er ikke stor, det er mulig å løfte steinen. Merkelig, den passet liksom ikke inn. Den er veldig spesiell og full av skriblerier, som folk har risset inn i. Det eldste signaturen jeg så var fra 1916. Kanskje det finnes flere slike steiner eller steder hvor det er risset inn signaturer? Eneste stedet jeg kjenner til er ved Urberg.

Initialene ved Slåtta i Soppekilen

Disse initialene er risset inn i fjellet like ved hovedhuset på Slåtta i Soppekilen. Det står OLE OLSEN 1859. ”N” står speilvendt, det var kanskje skrivekunnskapene som ikke var helt gode. Det var tippoldefar til Trygve Børresen som risset dette inn før han dro over til Amerika. Et artig minne fra Ole som aldri kom tilbake til Norge og Soppekilen.

Fredsinskripsjonen på Langøy

Etter en gruvetvist mellom Bærums og Fritzøe Jernverk på 1700-tallet ble det hugget inn et fredsdikt i fjellet et sted på Langøy. Det ble hugget inn i en fjellside i år 1769 for å markere den endelige fredsslutningen. I 1998 ble gjemmestedet hvor det har stått og sanket mose funnet av Petter Amundsen etter at det har vært gjemt i over 100 år. Den første gruvedriften på Langøy ble startet rundt år 1650. Et unikt kulturminne fra gruvedriften på Langøy.

Innskripsjonen i Kreppa

Ved den gamle varperingen i Kreppa på Langøy siden er det hugget inn blant annet +10. Resten er veldig svakt, men det kan tydes som Mb. Det kan bety at det smaleste i Kreppa er 10 meter bredt, og at det er fra seilskutenes tid. Bare en teori!

Inskripsjonen ved Heibø

Det er hugget inn årstallet 1887 i fjellet ved veien inn til Heibø. Fjellet ble kalt ”Tomatfjellet” fordi det var gode solforhold til dyrking av tomater. Årstallet ble hugget inn når veien ble laget.

Inskripsjon i Portør uthavn

Ved Portør uthavn er det risset inn initialene KMIP. Denne inskriften står også et annet sted på fjellet, men speilvendt. Merkelig. KM er nok et navn, 1-tallene har en splitt nederst som var vanlig på 15- 16- og 1700-tallet. Men jeg synes det er en prikk over, da må det være bokstaven i. P kan stå for stedsnavn som i dette tilfelle er Portør. Det er også noen uleselige tegn rundt denne inskripsjonen. SE DEN ANDRE INNSKRIFTEN.

Inskripsjon i Portør uthavn

Denne inskriften er helt lik den som er risset inn litt ovenfor, men denne er risset inn speilvendt. Kanskje det var noen som sa til ham at han hadde risset det speilvendt og han synes at han måtte risse inn på nytt. Det var ikke uvanlig at det ble skrevet speilvendt før i tiden, de fleste var sjømenn og var ikke veldig skrivekyndige. I årsskriftet 1991 til Kragerø og Skåtøy Historielag står det skrevet om denne innskriften. Det står som følger: Innskriften må leses enten ”(15)91 MK” eller ”(16)91 MK”. Den er innhugget av en sjømann som en gang i tiden søkte ly i Portør. Dette kan være feil.

Grensemerke på Stembustølen

På toppen av Stembustølen 285 m.o.h. er det risset inn årstallet 1783 og S K med en ring og to streker, Den ene streken peker ca. vestover, den andre ca. nordover. Bokstaven S står kanskje for Svenum og K står kanskje for Kurdøla. Unikt kulturminne.

Inskripsjonen Haakon og Mette Marit

9. oktober 2008 var kronprinsparet Haakon og Mette Marit på besøk i Kragerø, de måtte også se utsikten fra Steinmann og initialene til Harald og Sonja. Der skrev de ned signaturene sine på et ark, det ble risset inn i fjellet april 2009 av Asle Karlsen.

Inskripsjonen ved Sannidal kirke

I steinmuren til Sannidal kirke er det en stein som det er hugget inn en tekst.

Inskripsjon i Portør uthavn

Ved Portør uthavn er det risset inn initialene HNA RMØ 1853. RMØ står for Robert Muldrup Østrem. Han var tollkontrollør i Portør i tiden 1871-1875. Han var født i Risør 1835 og var sønn av tollbetjent Hans Christian Østrem. Han må da ha vært 18 år når han risset inn initialene sine. Østrem bodde tidligere på Studsholmen. I årsskriftet 1991 til Kragerø og Skåtøy Historielag sto det i teksten at det var risset inn årstallet 1858, men det er ikke vanskelig å se at det står 1853, og initialene HNA er ikke funnet ut av.

Innskripsjonen ved Nygård på Langøy

B (Bærum verk)+ merket for jern X E. Det kan være et grensemerke.

Bautaen i Nordraakparken

Bak på bautaen i Nordraakparken er det risset inn hvem og når denne steinen ble satt opp i runeskrift. Dette blir veldig feil og burde risset inn med dagens skrifttyper. Sverre Bruland, Rytterholmen hadde ideen, og tok initiativet til Nordraakparken i Kragerø. Parken ble åpnet 17. mai 2002.

Inskripsjon ved Nepa

Det er risset inn en H ved Nepa

Initialene ved Løken

Hvis du skal til Jambakkmyra og går stien over Løken kan du se på det høyeste punktet en inskripsjon i fjellet i stien. Der er det risset inn A H S H 1894 og S T S H. AHSH var det Anton HalvorSen Høymyr som risset inn. (Høymyr er plasssen han bodde). STSH var Svend TorSen Hovstølen f. 1831 i Søndeled og d. 1907 på Helle i Kragerø. Han og Anton var gift med hver sin søster fra Høymyra.. Anton Halvorsen Høymyr var født i 1867 og var oldefar til Gunnar Aabøe. Artig, her satt de en dag i 1894 og risset dette inn.

Inskripsjonen ved Lia

Denne inskripsjonen er risset inn i fjellet ved jordet på Liagården ved Godfjell. Det står: Thomas Lia 1879. Det var nok en som bodde på gården den gang. Vet ikke noe mer om dette?

Inskripsjonen ved Lambrets

Det var Phillip Therkelsen som fant denne inskripsjonen ved Kil 26. mars 2011. Det er risset inn: 09127 (som er en adresse) / STEFAN LINDNER / CHEMNITZ (by i Tyskland) / GERMANY. Det er sannsynligvis en tysk soldat som har risset inn dette, det var en observasjonspost/stilling der under krigen. Hans Holte hadde vært og fisket på isen under krigen. Han hadde fortalt han hadde sparket forbi fjellet på nedsiden der innskripsjonen var og tyskerne hadde ropt på han der oppe fra. Han hadde visst vært ganske så skjelven og sparket videre, uten at de hadde forfulgt han.

Inskripsjon på Krikkholmen

Det er risset inn bokstavene EB ytterst på en av Krikkholmene mot Sjursholmen. Litt synd at det ikke er årstall, det kan være gammelt. Det er noen gamle bolter i nærheten.

Initialene ved Bureid

Denne inskripsjonen er risset inn i nærheten av grunnmuren ved Bureid. Det er risset inn PASB 1901. Det var Per AslakSen, Bureid som risset dette inn. Han bodde på Bureid som tilhørte Strand gård. Per var broren til Gunnar. Strand gård var på 4000 mål.

Merket ved bolten

Ved Stortekst i Kammerfosselva, like i nærheten ved den gamle elvehytta er det risset inn årstallet 1709. Ved årstallet er det en stor fortøyningsbolt, ring. Kanskje årstallet ble risset inn når bolten ble festet i fjellet. Bolten ble sansynligvis brukt som feste i forbindelse med tømmeropplag for sagbrukene. Det var flere sager på begge sider av elva, de første sagene kom igang omkring 1600. Den nye veien skal gå like ved denne bolten, og det har blitt ryddet rundt denne. De har tatt bort en stor rot rett på oversiden av denn bolten og et merke har kommet til syne. Merket har blitt malt opp med en rødfarge som tydelig var slitt., Det må være mange år siden dette merket ble registrert som var gjemt under en stor rot.

Inskripsjonen på Hasselholmen

På Hasselholmen/Sølebuktholmen er det risset inn: A Hassel 1877 + 91 + 98, Bærøys første sommerhus ble bygget her av A. Hassel i 1875. Sølebugten og Sølebugtholmen er fremdeles eiendommens ofisielle navn, selv om den i dag kalles Solliholmen. Den har også i alle år vært kalt Hasselholmen, etter familien Hassel som var eiere i 112 år.

Inskripsjon ved Vadfos

Det er risset inn et 1865 NN SS på fjellet i elva ovenfor Vadfos. Dette var kun synlig sommer 2014, mens de oppgraderer flomtunellen i Langfoss. Inskripsjonen ligger under vann. Kordinatene er 53.914 E9 20.259

Inskripsjon ved Vadfos

Usikkert hva som står her, øverst N. Nederst. H 0 8. Dette var kun synlig sommer 2014, mens de oppgraderer flomtunellen i Langfoss. Inskripsjonen ligger under vann. Kordinatene er 53.914 E9 20.259

Rissningene ved Vessjordet

Under en fin og stor heller ved Vessjordet/Steinbru er det en stor stein som det er risset inn noen streker. Rissningene ligner på runer, men de er ikke helt gjenkjennelig med de vanlige runebokstavene, veldig utydelig. Det skal være en stein til med rissninger her, sier Dagfinn Steinbru.

Skålgropene ved Thorsdal

I 1983 ble det for første gang funnet helleristninger i Kragerø som kunne være fra bronsealderen. Det var Bjørn Sandberg som hadde funnet noen skålgroper ved Thorsdal gård ut mot Portør. Skålgroper er sirkelrunde groper som er hugget inn i fjellet. Ved Thorsdal var det 12 groper på ca. 8-10 cm, den største hadde en diameter på 12 cm og var 1,5 cm dyp. Helge Bråthen ved Universitets oldsakssamling var på stedet og konstanterte at dette var helleristninger. Når dette sto i avisa måtte Arne Thorsdal som hadde vokst på gården ringe til avisa og si at dette var ingen helleristninger. Disse skålgropene ble hugget inn i fjellet med en feisel av brødrene Arne og Gunnar Thorsdal på 1930-tallet. Dette var en form for tidsfordriv. I årenes løp har gropene grodd til med mose og annet, de kunne nok se gamle ut. Det var merkelig at ikke de som vokste opp på gården ble kontaktet før det kom så langt. Bjørn Sandberg burde ha kontaktet Thorsdal før han tok kontakt med eksperter.

Skribleriene ved Rekevika

Dette er risset inn av et nyforelsket par, det er et stort hjerte med navn og to ansikter mot hverandre. Like etter krigen var de på besøk her på Venås i Rekevika og risset inn dette, sikkert en romantisk aften. Det står Kitty Haga & Kaare Chrestensen. Litt usikkert om det står noe årstall her.

Innskripsjonen ved bua til Klausen

Denne inskripsjonen er risset inn av broren til Anton Klausen. Det står SPK 1954. Den er risset inn ved bua til Anton Klausen på Portør.

Kongemonogram på Vestre Gumøy

På Vestre Gumøy er det risset inn i fjellet et kongemonogram av Haakon 7, men mangler krona. Det er ikke bare i Olavsundet ved Ny-Hellesund de har kongemonogram, vi i Kragerø har også. Men kong Haakon har nok aldri vært på Gumøy, men han var i Kragerø, ved åpningen av Kragerøbanen i 1927. Det er risset inn noen andre tegn som jeg har merket med rødt, som jeg ikke vet hva er. Noen som har hatt lite å gjøre?

Hakekors

Det er risset inn et Hakekors ved Bjelkevika. Om dette er et minne fra en tysk soldat?

Initialene ved Tallakshavnveien

Initialene er risset inn i en stein på en liten hagemur ved Tallakshavnveien. Det står RK 1994. Det er Ragnar Rødsten Knutsen (dykkeren) som risset dette inn i steinen når han murte opp denne hagemuren. Han har også risset inn i muren på Gunnarsholmen og på Storkollen.

Initialene på Storkollen

Det er risset inn initialer ved utsiktspunktet på Storkollen. Det står RK 199II. Det er Ragnar Rødsten Knutsen (dykkeren) som risset dette inn i fjellet når han restaurerte Storkollplatået i 1992. Han har også risset inn i muren på Gunnarsholmen og ved Tallakshavnveien.

Initialene på Gunnarsholmen

Denne inskripsjonen er risset inn i steinmuren ved de de store kanonene på Gunnarsholmen. Det står RK 1980. Det er Ragnar Rødsten Knutsen (dykkeren) som risset dette inn når han satt opp steinmuren rundt kanonene. Han har også risset inn i på Storkollen og ved Tallakshavnveien.

Initialene ved Eidet i Soppekilen

I stien som går utover Eidet i Soppekilen er det risset inn årstallet 1893 og bokstavene M.N og J.E, Vet ikke hvem som har risset inn dette. Kanskje det er en gruvearbeider (minerer) som jobbet i gruvene i Soppekilen som har risset dette inn. Det er tydelig og fint gjort. Har ikke funnet noen med disse initialene som har bodd i området. Unikt kulturminne.

Initialene ved Bureid

Denne inskripsjonen er risset inn i nærheten av grunnmuren ved Bureid. Det er risset inn GAB 1901. Det var Gunnar Aslaksen Bureid (f. 1883) fra Kammerfoss som risset dette inn. Gunnar Bureid dro til Amerika og bodde sammen med indianerne, og kom tilbake 1916. Han bodde på Bureid som tilhørte Strand gård.

Initialene ved Bureid

Denne inskripsjonen er risset inn i nærheten av grunnmuren ved Bureid. Har ikke tydet hva det står.

Grensesteinen ved Eidet

En gammel grensestein mellom Sannidal og Skåtøy kommune. På steinen står det ”Skaatö/Sannikedal og årstallet 1914”. Det skal ha vært flere av disse steinene rundt om, er det noen som vet om noen eller hvor det tidligere har stått en?. Denne står i veikanten på toppen av bakkene etter Eidet hvis du kommer fra Kjølebrønn. Steinen er et kulturminne.

Årstallet ved Klokketårnet på Langøy

Det er risset inn et årstall ved klokketårnet på Langøy 1805. Det er året Peder Anker opprettet kirkegården, men årstallet er trolig av nyere dato. Det kan være risset inn ved et jubileum, f.eks i 1955 av Otto Karlsen, er det noen som vet mer?

Årstallet ved Kammerfosselva

Ved Stortekst i Kammerfosselva, like i nærheten ved den gamle elvehytta er det risset inn årstallet 1709. Ved årstallet er det en stor fortøyningsbolt, ring. Kanskje årstallet ble risset inn når bolten ble festet i fjellet. Bolten ble sansynligvis brukt som feste i forbindelse med tømmeropplag for sagbrukene. Det var flere sager på begge sider av elva, de første sagene kom igang omkring 1600. Er det flere av disse boltene/ringene langs Kammerfosselva? Dette er et kulturminne. Når den nye veien kommer hit, kan dette bli borte for alltid. Det må ikke skje.

Ansiktene ved Båten

Ansiktene ved Båten i Soppekilen er risset inn i fjellet like ved bruddet. Det skal være en svenske som jobbet i gruva som har risset dette inn. Det kan være fra slutten av 1800-tallet. Det er flere detaljer i fjellet enn det man ser på bildet. Et unikt kulturminne.

Siluett i fjell av Henrik og Olaf Pettersen

Det er Henrik og Olaf Pettersen som risset inn disse profilene ved Fanthola på Kirkholmen. Under portrettene er det risset inn Henrik og Olaf Pettersen 21/9 1925, som ikke kommer frem på bildet. Olaf Pettersen, bedre kjent som Olaf Kirkholm og broren Henrik hadde bestemt seg for å reise til Amerika. Før de dro over, risset de dette inn i fjellet på holmen de var født på. I 1930 kom han hjem til Kirkholmen og hadde vært i Amerika i fem år. Han levde av kunsten sin hele livet. Siluett av ham selv til høyre og broren til venstre. På bildet ser vi Olaf Kirkholm og hans kone, han var født i 1898.

Almedalen

Gjennom Bergskogen går det en gammel kjørevei, enkelte steder er veien murt opp med stein. Kjøreveien gikk ned til Sanssouci, som tilhørte gården Berg. Her møtte den gamle hovedveien ut fra Kragerø (den som gikk over Bråten og Kalstad). Kan se rester av den innerst i Hellefjorden. I 1867 ble den nye hovedveien gjennom Kalstadkilen og Stilnestangen inn til byen ferdig. Fem år etter ble det bygd vei fra Berg med bru over til Hestøya og videre opp til den nye hovedveien. Nede i Almedalen kan vi se årstallet 1872 er hogd inn i fjellet.

Inskripsjonen ved Kolrenna

På en stor stein ved et jorde er det risset inn KKSK og KOAK + årstallet 1888. Litt usikker på det siste tallet, men tror det er tallet åtte. Jeg vet ikke hvem som har risset inn dette. Alf Martin Dalen på Kolrenna har funnet en som passer til en, det er Knut Oskar Andersen, Kolrenna som var 7 år i 1888. Den siste bokstaven er sansynligvis fra plassen de kommer fra, begge navna ender med en K. Det kan være Kolrenna eller Kjølebrønd, osv.

Marmorblokken ved Attika

I 1953 ble dette bildet tatt av en marmorblokk ved Poseidon-tempelet på Kap Sounion på sørøstspissen av Attika, Hellas. I blokken er det hugget inn P. Olsen, Kragerøe, Norge 1857. Navnet har blitt utydeligere under senere inskripsjoner. For 150 år siden risset sjømannen Peder Olsen, født på Aatangen i 1832, inn navn, adresse og årstall på steinen. Han og broren Hans bygget skuter på Aatangen skipsverv som var eid av Gunnar Pedersen Aasen. Verftet ble startet opp i 1850.