I 1867 ble den nye hovedveien gjennom Kalstadkilen og Stilnestangen inn til byen ferdig. Før dette var Stilnestangen en egen og rolig liten bydel og vanskelig tilgjengelig, det var hovedsaklig sjøveien folk brukte for å komme til byen fra Stilnestangen, kanskje derfor navnet. Ca. 1860 ble bygrensa utvidet med Stilnestangen sammen med Tallakshavn og Smedsbukta. Ved den store bybrannen i 1886, brant alle bygningene i Kirkebukta, Biørnsborgbakken, Tangeheia og Stilnestangen ned, og begge skipsvervene. Brannen startet i Germania Hotell i Fermannsbakken. Tror det var et par hus igjen etter brannen og bjelkene i kjellerene på disse husene bærer preg av dette. Etter brannen ble bygget en ny og moderne bydel med rette, brede gater og flere av husene ble gjenoppført i mur. Gatene ble på hele 12,50 meter brede, noe som ellers var utenkelig i Kragerø. Øverst på mønet av den store bygningen til Brubakken kan vi se årstallet 1887. Den største verven het Knophs Verv eller Tangen Verven som lå nærmest Sandåsen ved Stuern, Larsens Verv lå der hvor Tangen verft opprinnelig ble anlagt. Tangen ble bygget opp igjen og ble en moderne bydel. Før karbidfabrikken ble bygd, gikk det rykter i byen om at noen av tysklands rikeste menn hadde planer om å bygge en fabrikk på Tangen likhet med Hydro på Notodden. Det kokte bort, men karbidfabrikken ble reist og Kragerø fikk ny industri på Stilnestangen. Fra før hadde Kragerø bare jernstøperiet på Gunnarsholmen som kunne kalles industri. Da bygde Norsk Elektrokjemisk as en karbidfabrikk på de gamle grunnene til Larsens Verv. Karbidfabrikken hadde 80-100 mann i arbeid og det betydde mye for byens arbeidsliv. I 1927 var eventyret ute. Før Tangen Verft ble etablert startet Mylius opp i de nedlagte fabrikklokalene til carbidfabrikken i 1930, og som senere flyttet til Thomesheia. Flere som bodde på Tangen jobbet hos Mylius og hadde fremtiden sikret. De hadde jobb for livet, ble det sagt. I 1958 startet omleggingen av veien forbi Tangen Verft. Det var entreprenørfirmaet Karsten Abrahamsen som fikk oppdraget med sprengningsarbeidet, det var en av de høyeste fjellskjæringene i Norge. Under arbeidet gikk det et stort ras på ca. 3000 kubikkmeter fjellmasse ut i sjøen. Ut av dette gikk det et stort leirras som tok et av husene som sto på Stuern. Da huset lå og fløt på vannet kom husets eier, Søren Eriksen opp i takvinduet og ropte om hjelp. En mann i en pram berget ham. Etter raset ble veien stengt i 2-3 måneder. Desember 1957 ble den nye veistrekningen med Norges høyeste fjellskjæring som er ca. 40 meter åpnet. Tangen Verft endret hele miljøet på Stilnestangen med trafikk og bråk fra verftet til alle døgnets tider. I 1970 overtok verftet nedre del av Allemannsveien og kjøpte 7 eiendommer. 1972 ble de 7 resterende eiendommene kjøpt som lå mot Tangenbratten, alt ble revet og Tangenbratten ble skutt vekk og Tangen Verft utvidet. Navnet Stilnestangen passet ikke lenger, men i dag er det roligere enn noen gang.

Tangen verft
Verftet var Kragerøs hjørnestensbedrift. I begynnelsen av 1950-årene arbeidet skipsreder Ludvig Lorentzen fra Oslo med planene om et skrogbyggeri for større skrog enn de verkstedene han hadde i Langsund. Lorentzen hadde sterk tilknytning til Kragerø og byen trengte sårt en ny industribedrift etter at karbidfabrikken ble lagt ned. Tangen Verft startet i 1952. Stilnestangen hadde også tradisjoner med båtbygging, det var to skipsbyggerier som holdt det gående her i årene 1848-1872. I slutten av 1820-årene lå Kragerø som nr. 3 blant byene langs kysten når det gjaldt bygging av seilskuter, det ble bygget opptil 40 plasser samtidig i Kragerø og omegn. I 1953 ble den første båten "Lysaker" sjøsatt. I 1955 overtok Aker mek. Verksted Tangen Verft. Sammen med Nyland Verksted var Tangen det første verftet i Akergruppen. Blåhallen var på plass i 1987 og i 2006 ble den og den store krana lagt i bakken.