| Langs Hellefjorden har det bodd folk siden vikingtiden, det har vært en del funn av redskaper fra denne tid omkring Helle og langs fjorden som beviser dette. Så tidlig som i 1556 var det et sagbruk ved Hullsdammen, her var det nok kraft til å drive vannhjulene til saga. Helle ble et strandsted ved Hellefjorden. Midt på 1800-tallet bodde det 25 familier i nærheten av da de to sagbruka som var på Helle da. Helle Bruk ble overtatt av Henrich Biørn omkring 1820.
Før veien kom var det vanlig å ro over Hellefjorden og videre over Langtangen, for deretter å ro over til Marienlyst og klatre over heie Studsdalen, Bekkedalen og ned Huebakken. Eller man rodde utenom, det vil si at man rodde rundt Valbergheia. Vinterhalvåret gikk det på isen over Hellefjorden til Sanssouci. I 1877 ble det oppført et høvleri og var det første på disse kanter. Omkring 1875 var det opptil 75 mann ved denne bedriften. Året 1916 førte L. Jørgensen opp Hellesund Sag, høvleri og kassefabrikk som ble en stor arbeidsplass på Helle. Trelasten ble fraktet fra Helle til Kragerø i store lorjer, som ble trukket av firmaets slepebåter "Nap" og "Thor". 1937 ble Helle Bruk kjøpt opp av AS Kjettingfabrikken som ble startet allerede i 1909 av ingeniør O.W. Spillhaug i Oslo og har siden utviklet seg til å bli Helles største og en av distriktets største bedrifter.
I 1960-70-åra ble det virkelig fart på ny bebyggelse på Helle, det var Neslandsvatn Bruk AS som tok initiativet til et nytt boligområde. Området var eid av John Strand, som skulle disponeres av Neslandsvatn Bruk AS. Før dette var området forbeholdt ensomme turgåere.
I 1849 ble det opprettet en bruksskole på Helle.
Når det var bra isvintere ble det brøytet travbane og skøytebane innerst i Hellefjorden ved Strand. Det har vært et dampskip som het "Helle", det var kanskje oppkalt etter stedet Helle.
Kleivaveien
Den Kleivaveien vi kjenner i dag kom først i 1850-årene. Like ved det naturlige fjellskaret ser vi hustuftene etter gamle Vreen som ble flyttet til Kleiva ca. 1860. Her var det vertshus og mulighet for overnatting, det var betydelig trafikk ved Vreen. I en årrekke var Knut Vreen bosatt her, en kjempe som hadde jobb i å bære byvarer for opplandsfolk fra Hellefjorden og opp til Skjørtjenn.
Istrafikken
Sandvik Iskompani ved blant annet Carl Mørland hadde en kortvarig og liten isvirksomhet på Helle, de fikk oppført den kunstige isdammen Mørlandskjenna i 1885-86. Mørlandskjenna ble til, slik den er i dag.
Da var det større forhold ved Biørns virksomhet (Helle Isbrug), han hadde Skjørtjenn som iskilde, det ble bygget en stor isrenne fra Skjørtjenn i 1860-årene og ned til sjøen.
Svarttjenn
Svarttjenn isbruk ble etablert av Th. M. Wiborg.
Dammene ble trolig ferdig i 1868 og isproduksjonen i gang vinteren 1869.
Det gikk 750 m lange isrenner ned til Svarttjennbukta, utskipingshavna
i Hellefjorden. Wiborg drev lsbruket til høsten 1917.
Simon Langangen overtok og drev tit slutten av 1920-tallet.
Isrennene og ishuset ble revet i 1934-35.
I Svarttjennbukta står fortsatt den gamle redskapsbua og kaffihuset for isarbeiderne..
|
