Fossing

Fjorden er delt mellom Kragerø og Bamble kommune. Navnet stammer fra foss og fjord. Det er nok fossen fra Grummestadvannet som har gitt fjorden navnet. Opprinnelig var det bare den innerste delen av fjorden som var Fossingfjorden.

Kildevann fra Fossing
Alf R. Bjercke fikk ideen med å selge fjellvann på boks etter en tur på fjellet, han syntes vannet var så godt, at dette kunne kanskje bli et exportprodukt. Det ble store overskrifter i avisene "EXPORT AV FJELLVANN PÅ BOKS". Thomas Stang som var en venn av Bjercke ringte og sa at overflatevannet ville rotne på flaske, det må være kildevann og på eiendommen til Thomas Stang og Wenche Foss hadde en vannkilde. I 1971 startet vanneventyret til Wenche Foss og Thomas Stang i Fossing ved Kragerø. Tappingen startet manuelt og hadde en kapasitet på 300 liter i timen, vannet ble tappet på 2 liters pappkartonger og utenpå sto det på engelsk "Norwater". Prisen var kr. 2,50 pr. kartong. Norwater fikk en ordre fra Sverige på to millioner liter og fra Nederland kom det en stor ordre. danskene var interessert i kildevannet, og en whiskyprodusent har sagt seg interessert. Thomas Stang fikk også en henvendelse far et konsern i Amerika om å selge kildevann fra Fossing. Eiendommen til Wenche Foss og Thomas Stang ble litt av en "gullgruve". Det ble kjøpt inn en maskin som kunne tappe 2000 liter i timen og lokale folk hjalp til med å fylle på flasker. Thomas Stang hadde beregnet at kilden kunne tåle 72000 liter i timen, men kilden gikk tom. Det ble gravd et nytt hull lenger oppe for å greie etterspørselen fra en ny ordre fra Danmark. Dette vannet som ble solgt til Danmark var smekkfullt av kolibakterier og måtte øyeblikkelig totalforbys. Men vannet var godkjent av Statens institutt for folkehelse og hvis meldingen fra Danmark stemte måtte dette komme fra emballasjen, ble det sagt. Men det stemte at vannet var fullt av kolibakterier, det var tilsig av kumøkk fra et jorde like over det nye vannhullet. Snipp snapp snute, så var det vanneventyret ute.