Søk i www.turer.no via Google:


KRAGERØ KOMMUNE

Studsdalen



Studsdalen er et fint turområde nær sentrum. Det ligger 2 hoppbakker og lysløype der. Det er en kjent forekomst med Hornblende, der er det mange som har hakket i fjellet. Like ved står det et gammelt grensemerke som det står Kragerø 19/Skaatø. Det er eieren av Frydensborg gård som eier området Studsdalen.

Studsdalen var skisportens sentrum i Kragerø og samlet folk i alle aldre, området var mest kjent for hopprenn. Det første skirennet i Studsdalen ble arrangert 22. februar 1885. Det var Kragerø Turnforening som sto for det. Den første ordentlige skibakken sto ferdig i 1904 og ble satt opp av Kragerø Sportsklubb. Før bakken kom, ble det rent fra den gamle møllesteinen og i sikksakk ned til hoppet.

I 1946 ble den nye bakken i Studsdalen tatt i bruk, det skal være mulig å hoppe 30 meter. Kulen er bygget opp og overgangen til sletta er gravet ut. Unnareennet er 6-7 meter lengere enn den gamle bakken. Hoppet er trukket noen meter tilbake og ligger høyere over bakken. Det nye fartsoppbygget blir ca 8 meter høyt og kommer til å ganske god fart. Bakke ble oppgradert i 1965, den fikk flomlys. Skiene ble smurt med rødt julelys, som var det beste på den tiden. Det var mange små hoppbakker i Kragerø, kan nevne noen. Det var i Langjordet på Thomesheia, Havnegjordet, Bråten, Hetlandbakken i Kilen og Løkka på Øya, det var også et par bakker bak Tjenna. Men det store målet var å få hoppe i Studsdalbakken. Nå er den store bakken i Studsdalen i ferd med å rase sammen.

Hoppbakker
Etter krigen 1949 hadde ikke Kragerø større bakker enn 40 meters bakker. Hopperen hadde manglede trening på større bakker. Vastølbakken i Sannidal ble utvidet slik at man kunne hoppe inntil 45 meter, men Vastølbakken ligger for langt fra byen, det blir for kostbart for Kragerøhopperne å drive jevn trening der oppe. Skiløperne på Vadfoss har stiftet forening og gått med opparbeidelse av en 50 meters skibakke.
Mads Braaten var første formann i Sannidal Skiklubb som ble stiftet i 1915 og var med på opparbeidelsen av Vastølbakken. Den nye bakken ligger like ved siden av den gamle skibakken ved Aarø skole.

Skytterlaget "Riflen"
Det var ikke bare vinteraktiviteter her. I den østlige delen av området mot Bekkedalen hadde skytterlaget "Riflen" for mange år siden sin skytterbane, kan fremdeles se rester etter dette. Senere ble det en fotballøkke der, som ble flittig brukt om sommeren. Skytterlaget ”Riflen” ble stiftet 17.mai 1860. Skytterhus ble oppført, men det brant i 1887. Et nytt hus ble oppført samme år. I 1890-årene dabbet interessen av blant medlemmene. Baner og hus forfalt. I 1911 kjøpte Kragerø Idrætsforening huset for 600 kroner. Huset ble imidlertid videresolgt til Bertha og Theodor Evensen som brukte materialene (sammen med materialer fra ei smie og ei spisebrakke ved Haukedalsgruva på Fugleheia) til å påbygge sitt hus på Maistanga. En tid etter århundreskiftet ble skytterhuset brukt som øvelseslokale for Kragerø Hornmusikk.
Det er mulig at grunnmuren ved stien ned til Sandåsen (nord for målområdet) er rester etter husmannsplassen som ble kalt Studsåsen. Den ble fraflyttet omkring år 1900.

Møllesteinen
Historien sier at møllesteinen skulle fraktes fra Johan Georg Dahlls (1788–1832) vindmølle på Veten til Dahlls nye mølle ved Skibodden. Under transporten falt den av på det stedet hvor den nå ligger på toppen av bakken ved hoppbakken. Eldre folk fra området mener å huske at det var to møllesteiner. Bakken fra Maistanga og opp til hoppbakken het tidligere ”Møllestensbakken”.

Grenseboltene
Det er fem grensekors i Studsdalen fra nr. 16 til nr. 20




128 Studsdalen Hornblende: Meget kjent forekomst av Hornblende, omtalt i diverse geologibøker verden over.

 

132 Tyskerhola: Etter krigen ble det tillatt å ferdes innenfor tyskerportene på Bråten, Skriverheia og Maistanga. Da var tyskerhola ved Frydensborgveien eller Studsdalsveien et spennende sted å være, det var litt skummelt her. Det var konkurranse mellom ungene om hvem som var modig nok til å gå inn den ene åpningen å komme ut lenger nede. Det var et ammunisjons og kullager som tyskerne hadde fått skutt ut i fjellet under okkupasjonen, etter krigen var heimevernet kjappe med å tømme dette lageret. Lageret hadde to innganger og formet som en U og ca. 50 meter langt, og et stort rom midt på. Tyskerne hadde også fått laget en flott mur ut mot bratte heia ned til Blåveisdalen. I 1984 ble den ene inngangen til hola ødelagt når det ble anlagt en vei opp til et nytt byggefelt, under sprengningen raste det ut store stein som også fikk ødelagt noe av det fine steingjerdet. Det ble erstattet med et stygt autovern. Okkupasjonstiden er også et minne som er verd å ta vare på.

 


Skytterlagets grunnmur.

Utsikt fra hoppbakken.

Hornblendeforekomsten.

Møllesteinen.

Veien ved Tyskerhola.

Den ene inngangen.

Tyskerhola.