Kragerøs fineste og mest benyttede utsiktspunkt og har bestandig vært et eldorado for turgjengere. Du kan følge blåløypa opp fra Rørvikliaveien, ca 1/2 time opp. Blåløypa ble ryddet og merket av Knut Buen og kona i 1979. Knut Buen var en av de som startet Kragerø og Oppland Turistforening, som i dag heter Kragerø Turistforening. Første turen til foreningen var til Bufjell. Store deler av løypa går på gamle stier. Når du er på toppen, går det litt ned til selve platået. Hvis du følger stien rundt, kommer du over et gammelt pegmatittbrudd i heia under platået.
Pegmatitt er et mineral av kvarts, feltspat og glimmer.
Turistforeningen og Kragerø kommune restaurerte det fine platået i 1992. Det var Ragnar Rødsten Knutsen (dykkeren) som gjorde jobben der oppe. Han risset initialene sine i fjellet når jobben var ferdig. Det står RK 199II.
Det er plassert noen benker og en postkasse med bok til å skrive seg inn i.
Platået ble bygd av Kragerø Forskjønnelsesselskap i 1893. Det var en privat organisasjon med medlemskontingent, omtrent som Kragerø Turistforening er i dag. Det ble plassert bord og benker av støpejern, som ble laget på Gunnarsholmen Jernstøperi, hvor det ble av, er det ingen som vet i dag. Forskjønnelsesselskapet skal visstnok ha eksistert frem til 2.verdenskrig. De gjorde istand flere utsiktspunkt og ryddet stier i Kragerø. Kragerø Forskjønnelsesselskap steinla også stien opp til Storkollen. Stien gikk opprinnelig fra Biørneveien og turen er en fin opplevelse for hele familien. Nå har dette området blitt betydelig mindre etter all byggevirksomheten på Storkollen og Sjåen.
Før var det også stor trafikk på vinterstid. Muren ved Sjåtjenna var også ett populært sted hvor folk satt på rekke og slikket sol sommer som vinter. Det var mange som brukte tjenna som skøyteis. Sjåtjenna er langt mere behagelig bekjentskap enn gjennom vannrørene, hver gang Mian var ute av drift kom det brungult vann ut av springen. Man kunne nesten ikke vaske klær engang. Ca. 20 minutter å gå opp fra Rørviklia. Den eneste hytta i området ble bygd etter krigen, den ligger i heia ovenfor Rekvika.

Næringsvirksomhet på Storkollen
I 50 årene ble det satt opp en liten bu hvor man kunne kjøpe boller og kaffe. Den ble satt opp på toppen, ikke ved selve utsiktsplatået. Litt usikker på når den ble satt opp og når den ble fjernet.
Under turistkonferansen for Telemarkskysten i 1961 kom disponent Ragnar Naper med et forslag om og reise et større turisthotell med taubane ned til badeplassen på Nepa i Rørvik. Ideen fikk stor oppmerksomhet og et hotell liggende oppe på selve Storkollplatået med terrasserestarant ville bli en stor turistattraksjon for Kragerø. Som alle vet, ble det ikke noe av denne ideen. Det er 30 små og store brudd på Sjåen, Lindvikkollen og Storkollen.

Jernbanespor gjennom Sjåheia
Midt på 50-tallet kom spørsmålet opp om hvor den påtenkte sulfatfabrikken skulle ligge. Det ble enighet om at Rekevika var et egnet sted for sulfatfabrikken, og det ble en befaring i området Dalane og Sjåheia for å se om det var mulig og lage et sidespor til jernbanen. En stor del av dette sidesporet som ville bli på 1 kilometer, måtte gå i tunnell gjennom Sjåheia. Dette ville bli store omkostninger. Dette ble det altså ikke noe av.

Måneskinnstur med turistforeningen 2. februar 2009
Det var en praktfull mandagskveld, måneskinnsturen som Kragerø Turistforening arrangerte ble en suksess, det var ca 50 mennesker som tok turen opp til Storkollen på en godt tråkket sti med fakler. På toppen kunne man varme seg på bålet mens fullmånen lyste opp skjærgården.