|
|
|
 |
|||
KRAGERØ KOMMUNESkåtøy | |||
| Kragerø
har 495 øyer, holmer og skjær og Skåtøy er den største øya med 7,7 km2. Ferja ut til Skåtøyroa, kan du sykle
ut til Korset ca 7 km, eller ut til Krikken, bunkere fra krigen. Ta til
høyre ved den kjempestore eika, som kanskje er det mest kjente landemerke på Skåtøy. På bilde til høyre ser du
Eidkilkanalen, en kunstig bygget kanal som deler Skåtøy i to,
arbeidet med kanalen ble påbegynt i 1924, og åpnet seg selv
i 1926 da en av demningene brast. Ved innløpet til kanalen ser du
Eidkiltrollet som er malt på bergveggen. Høyeste punkt er Darefjellåsen,
god sti opp med eldre steintrapper. Så har vi Elefanten, en fjellformasjon som skal ligne en elefant. Har to forklaringer på navnet, Skåtøy kommer av skot "fremspring av land". Eller av ordet "Skåte" som er å ta seg frem i de mange smale sund, viker og bukter som det mye av på Skåtøy. Har hatt egen skolekrets på barneskolenivå fram til i dag. I 1960 ble Kragerø slått sammen med Skåtøy kommune. Øya har flere store og gamle eiendommer, en av de største er Ødegaarden. Navnet kan stamme fra Svartedauen, midt på 1300-tallet, da ble flere gårder lagt øde, derfor navnet. Eika Den store eika er et kjent landemerke på sommerøya. Når sommerturistene spurte etter veien til Krikken, sa man bare: Gå til den store eika og ta veien til høyre. Eika står på eiendommen til Arne jenssen, tross mange tørkesommere har eika bestandig vært frodig og fin. før var dette en møteplass, det ble danset her på lyse sommerkvelder. I 2010 gikk jeg forbi eika, dette var sikkert en flott plass, men eika ble nesten borte i alt krattet som vokser rundt. Hadde det ikke vært en ide å få ryddet rundt treet og eventuellt satt opp en benk. Helleren Denne helleren på Skåtøy har vært kjent i århundrer, men til tross for undersøkelse, er det ingen bevis som tyder på at det har vært en steinalderboplass under den. Har to navn på helleren. Det er Hvistendahlhelleren og Garpehelleren, selv om den i dag bare omtales som "hellern". Den befinner seg i nærheten av det velkjente "Pestas hus", et lite hus i skogen. Når du besøker Skåtøy, bør du absolutt ta turen innom denne fantastiske helleren. Skåtøy kirke Det ble anlagt gravplass i 1851. Skåtøy kirke ble innviet og tatt i bruk 5. september 1862 og er en av de største trekirkene her til lands med 600 sitteplasser. Tårnet ble bygd om i 1914. Skåtø kirke ble satt opp på Skåtøys smaleste parti og har sjøutsikt i to himmelretninger. Stavseng fyr Fyret ble oppført 1874 som innseilingsfyr til Kragerø. Det ble forhøyet med tårn i 1907 og automatisert i 1968. Den første fyrvokter var Lars Hansen og var det frem til sin død i 1915. Etter ham kom Sivert Hansen. I 1921 ble Nikolai Bertelsen ansatt som fyrvokter. I 1934 ble Samuel Lande fyrvokter og John Seemann i 1940. Skåtøyroa Skåtøyroa kommer av ro "krok, hjørne". Slutten av 1700-tallet var eiendommen på Skåtøyroa i familien Biørns eie, og var et travelt sted. Stedet hadde mange bygninger, bl.a et sommerpensjonat, skipsbyggerverft og en kjølhalingsplass for skuter. Den store sjøbua i Skåtøyroa er fra ca. 1700-tallet og ble brukt som saltbod i forbindelse med Biørns skipsverft. I 1919 ble den nordre delen solgt til ingeniør Birger Bangor. Noen år senere ble resten solgt til båtbygger Thomas Bjelkevik som startet et båtbyggeri. Det var Thomas som bygde om den gamle sjøbua i 1927. I Kittelsens fotspor Plasshytta er en gammel husmannsplass på Skåtøy, hvor det bodde fattigfolk. Plassen var siste gang bebodd under andre verdenskrig. Den gamle damen Pesta skal ikke ha bodd her, men er likevel omtalt i boka til Theodor Kittelsen "Glemmeboken". Pesta er egentlig et gammelt skåtøyord som Kittelsen fanget opp mens han bodde her ute, navnet ble senere brukt når han omtalte den gamle damen. Det har blitt laget en skulptur av Kittelsens "Pesta" og som ble laget av Per Elsdorf og som nå står i hagen til Skåtøy Kafe og Galleri. Bråtøy Denne delen av Skåtøy har for lenge siden vært en egen øy. Ytterst mot vest ligger Bråtøyhue, den har en karakteristisk profil ut i sjøen. Burøytjenna Burøytjenna er grundtvannsområde. I gamle dager ble dette området brukt til jordbruksareal. Burøytjenna ble pumpet tom for vann. Vennvika og karantenestasjon Utenfor Vennvikbukta under den bratte Rambergheia er det en bred hylle i fjellet. Her ligger Solli, et hvitmalt idyllisk sommersted. Dette var i seilerskutetiden Kragerøs karantenestasjon som ble nedlagt mot slutten av 1800-tallet. Siden ble stedet solgt til private og mange familier har bodd på den flotte og trange plassen opp gjennom årene. Det er risset et navn i fjellet ved huset, kanskje det var en som ventet på å få lov til å dra videre inn til Kragerø som risset dette inn. Rundt 1960 ble det gjort store forandringer på stedet av Sivert Nielsen, og Solli ble et lekkert sommersed. Navnet Vennvika kommer trolig av å vende, snu. Det siktes til innseilinga til havna rundt et nes. Korset Korset er et gammelt idyllisk fiskevær ytterst ute på Bråtøyhalvøya. Stedet har vært bebygd siden slutten av 1700-tallet. Den store folketellinga i 1762 er en Ole Bendiksen og hans kone nevnt, og en tror ikke at det har vært mer enn et hus på Korset før år 1801. Ole Bendiksen dør 80 år gammel i 1801, og ved folketellinga samme år var ikke Korset med i det hele tatt. Han kan ha bodd her ute alene den gang. På 1800-tallet ble Korset hovedhavn for vårsildfiskerne, og det ble oppført et stort salteri, som sto til ut på 1900-tallet. I 1865 var det tre hus på stedet og Korset også blitt en losstasjon. Denne tiden var det et yrende liv ved Korset, både fiskebåter og seilskuter av alle størrelser. Alle fortøyningsboltene på holmer og skjær rundt Korset, er et vitne på det. Korset hadde også en losstasjon og det var stadig konkurranse mellom losene her og losene på Portør og Stråholmen. En av de mest kjente losene var Per Korset, han var en av de dyktigste langs sørlandskysten. Hvor kommer navnet Korset fra? Det er flere teorier på dette. En av de går ut på at det i gamle dager var et "kors" for seilskutene å navigere i det trange farvannet. Det var ikke noe å si på dybden, men med de trange sund og båer var det alt annet enn lett å ta seg frem med seilfartøyer. Gjennom hele seilskutetiden skal det ha vært en alminnelig benytted sted forbi Korset. De fire eldste husene på Korset danner et kors, det er en annen forklaring. Tar man fantasien til hjelp og går opp på den høyeste heia, da kan man se at holmene danner et kors. Veien fra Ødegårdsvingen og helt ut til Korset ble første gang stukket opp i 1948, men ble ikke ferdig før midt på 60-tallet. Det var den gang mellom 70 og 80 fastboende på Korset. Dønvika Det kan være værhardt her, vika ligger åpen mot sør. Sjøen kan bygge opp store dønninger før den når vika, derfor navnet. Espevika Det er mange idylliske steder på Skåtøy når en kjører gjennom Skåtøysundet. Espevika er kanskje den vakreste plassen du passerer. Kunstmaler Henrik Lund fra Bergen bodde her i mange år, han ble gravlagt på Skåtøy kirkegård. Hans hustru Gunbjørg ble fortsatt boende her i flere år etter. Tur med Kragerø turistforening 24. mai 2009 Kl. 10.30 kjørte ferja oss ut til Skåtøy i et strålende turvær. Skåtøy er den største øya i Kragerø som har mange turmuligheter på gamle veier og stier. Det var 77 med på turen, de fleste kom fra Telemark Turistforening, de var invitert av Kragerø Turistforening. Telemark Turistforening har de siste tre årene hatt en tur sammen med Kragerø Turistforening en gang i året. Etter noen minutter på Skåtøyveien (hovedveien går til Korset og er 7,5 km) fra Skåtøyroa tar vi av mot Vennevik, etter noen minutter på denne veien går vi forbi den store helleren. Hvistendahlhelleren er en bred fjellskrent med stort utheng. Litt nedenfor går den gamle veien "Buveien" inn til venstre, som vi skal ta. "Buveien" er den gamle veien som gikk over hele Skåtøy og navnet kommer av "Bud", den ble anlagt ca 1870. Etter noen meter på den gamle veien kommer vi til det lille røde huset i skogen, "Pestas hus". Her forteller Else Bjørg Finstad litt historie om huset. helleren ligger ikke så langt unna det lille og kjente huset i skogen "Pestas hus". Når vi kommer ut på veien som går til Eidkilen går vi opp en litt utydelig sti mot Skålur som har flott utsikt, her oppe ble det en liten pause. Herfra førte stien oss ned til "Buveien" igjen og så inn på hovedveien. Vi gikk forbi Skåtøy kirke og opp til Skåtøy kafe som ligger ved Stoppedalveien, her ble det en liten pause. Neste mål var "Harefjell", herfra var det flott utsikt. Det er arrengementer her opp hver skjærtorsdag, "Haraball" er noe sånt. Etter en liten pause på toppen gikk turen videre mot Aas, her tok vi av ned til Dønnvika på sti langs Kvernbekken. Nede ved Dønnvika ble det også tid til en liten pause. Her gikk vi på gamle veier tilbake til Skåtøy kafe. Herfra tok vi en liten avstikker mot Rankilen. Veien går inn til venstre nederst i kirkegården. Det er "Eventyrveien" som ikke lenger er eventyrveien p.g.a. felling av store trær. Etter noen minutter er vi igjen på hovedveien, mot Skåtøyroa. Noen av oss tok en turen opp til Darefjell som har en fin sti opp, med noen fine trapper. Det er bare noen få minutter opp til Skåtøys fineste utsikt. Takk for en flott tur! Tur med Kragerø turistforening 23. mai 2004 52 turgåere deltok i utflukten til Korset på Skåtøy. Båten startet klokken 11.00 fra byen, og vi fulgte gamle veier og stier mens vi passerte sjarmerende småbruk og hytter. Vi tok vår første pause ved Øygårdskilen. Deretter fortsatte vi på hovedveien til krysset som fører ned til Kirkesund. Ved dette punktet ble turgruppen delt i to, da noen ønsket å utforske fjellkollen kjent som "elefanten". Fra sjøsiden ser den ut som en elefant. Det var 22 personer som valgte å dra dit og fortsette på gamle stier langs vannet, forbi Buvika og Bråtane. Vår siste stopp var Skåtøy kafé, før vi tok båten tilbake til byen fra Kirkebrygga klokken 17.00.  86 Skåtøy feltspatmølle: Like ved kirkebrygga ser vi i dag en stor sirkelformet plattform av granitt. Dette er restene etter en stor høy bygning som var Kragerø Feltspatmølle. Den ble satt opp i 1899 og hadde tre etasjer. Fram til århundreskiftet hadde feltspatten blitt solgt fra Kragerø i ubearbeidet stand, som stein. Tanken med mølla var å male steinen til mel som ville være mer lønnsomt. Det ferdige produktet ble fylt i 50 kilos sekker og kjørt ut på trillebår til lagerbua. I mølla jobbet det 5-6 mann. Bestyrer for anlegget var Anders Evensen som stilte sin gruve på Kalvenes, Skåtøy til disposisjon for selskapet for å spare transportkostnader. Det var også meningen at mølla skulle ta imot feltspat fra andre brudd i distriktet. I 1912 var det slutt på all virksomhet ved Kragerø Feltspatmølle, som ble stående til midt på 1920-tallet da den ble revet. Utstyret ble solgt til et engelsk firma i 1925. Det som er igjen er den ene møllesteinen som står igjen på Skåtøybrygga. N° 58.86206 Ø° 9.47792. SE OGSÅ SIDENE KRIKKEN - DAREFJELL - EIDKILEN
| |||
 Navnetreet. |
|
 Pesta. |
 Eika på Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Hvistendahlhelleren. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skilting på Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Bryggerveien til Skåtøyroa. |
 Skåtøyroa. |
 Skåtøyroa. |
 Utedoen ved Pestas hus. |
 Pestas hus. |
 Avstandsskilt ved roa. |
 Skåtøyroa. |
 Skåtøy. |
 Kammerkilen. |
 Kammerkilen. |
 Bryggerveien til Skåtøyroa. |
 Bryggerveien til Skåtøyroa. |
 Ødegårdskilen. |
 Ormøy. |
 Kammerkilen. |
 Kammerkilen. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Korset sett fra Arntsholmen. |
 Korset sett fra Arntsholmen. |
 Salg av poteter. |
 Lite rødt hus. |
 Skåtøy kirke. |
 Skåtøy. |
 Ute ved Korset. |
|
 Flyfoto av Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Blåveis. |
 På Elefanten. |
 Ferja sett fra Elefanten. |
 Stranda ved Elefanten. |
 Anker. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Hvistendahlhelleren. |
 Hvistendahlhelleren. |
 Skåtøy. |
|
 Hvem ligger her. |
 Røde bær på Skåtøy. |
||
 Skåtøy. |
 Fra Elefanten. |
 Bille. |
 Stien til Krikken. |
 Pesta ved Skåtøy kafe. |
 Skåtøy. |
||
 Vennevika karantenestasjon. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
|
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
 Skåtøy. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
 Skåtøy. |
 Skåtøyroa (T)2009. |
 Turleder Jens Martin Jensen. |
 Rene Sørensen med bikkje. |
 Pestas hus (T)2009. |
 Varden i Dønnvika (T)2009. |
 Utsikten fra Skålur (T)2009. |
 Skålur (T)2009. |
 Dønvika (T)2009. |
 Dønvika (T)2009. |
 Rønningen (T)2009. |
 Harefjell (T)2009. |
 Harefjell (T)2009. |
 Darefjell (T)2009. |
 Skåtøy (T)2009. |
 Else Bjørg Finstad (T)2009. |
 Aas (T)2009. |
 Skåtøy (T)2009. |
 Fra Skåtøyroa (T)2009. |
||
 Båten ut til Skåtøy (T)2004. |
 Går i land på Korset (T)2004 |
 Øygårdskilen (T)2004 |
 Skåtøy (T)2004 |
 Fra Elefanten (T)2004 |
 Elefantstranda (T)2004 |
 Turgjengen (T)2004 |
 Helge Halvorsen (T)2004 |
 Skåtøy (T)2004 |
 Skåtøy (T)2004 |
||
 Nr. 86 Skåtøy feltspatmølle |
 Nr. 86 Skåtøy feltspatmølle |
 Nr. 86 Skåtøy feltspatmølle |
|
 |