Frem
til 1869 var det brønner med pumpeinnretninger på flere steder
I byen. Når folketallet økte, var det behov for bedre vannforsyning.
I 1886 ble det besluttes å anlegge byens nye vannverk fra Miantjern
og Sjåen. Fra Sjåen ville vannledningen bli kortere og billigere,
man ungikk også undervannsledingen under Kammerfosselva, hvis Sjåen
ble valgt som byens drikkevannskilde. Men byen trengte brukbart drikkevann
straks, og da var det bare Miantjern som var aktuelt. Det var allerede et
passende tjern og hvis man demmet opp tjernet, kunne det gjøres ende
større. Hvis Sjåen ble valgt, måtte myrene demmes opp
og det ville gi byen dårlig drikkvann en stund fremover.
I 1869 ble arbeidet med det nye vannverket påbegynt og 1870 ble det
tatt I bruk, men det var ikke helt ferdig før I 1871. Byen trengte
mere vann etterhvert. I 1893 ble det nye vannverket på Sjåen
(Sjådammen) påbegynt og sto ferdig I 1895. Det er hugget inn
årstallet i steinmuren på demningen. Sjådammen ble brukt
som et reservebasseng. Hvis Mianledningen skulle springe lekk eller stoppe,
ville ventilen fra Sjådammen åpne seg selv og vannet vil da
renne gjennom hovedledningene til byen. Kunne også fylle vann I Sjådammen
fra Miantjern. 1906 1908 ble Sjådammen påbygget med en
meter og bassenget økte med det dobbelte. Rundt 1914 1915
var det 50 vannposter og 350 private vanninntak I byen. I dag for vi vann
fra Grøtvann.