Saltneven

Når jeg hører navnet "Saltneven" forbinder jeg det med seilforeningen. Kragerø Seilforening kjøpte Saltneven i 1948 av en Oslo-mann som hadde eid holmen siden 1930-årene, holmen ligger i Kragerøfjorden og er på ca. 40 mål.

Kragerø Seilforening kjøpte holmen for 10.000 kroner. (Har også fått oppgitt en annen kjøpesum på 4.500 kroner). Foreningen solgte da Bukkholmen, som de hadde eid i en del år til Jens Lauersøn Legat. De solgte også hytta på Sauøya og satte i gang med å bygge hytte på Saltneven. I 1953 satt seilforeningen i gang sprengnings- og planeringsarbeidet på Saltneven får å sette opp den planlagte hytta og bryggeanlegget. Seilforeningens formann var den gang Eigil Borge, ellers er det Nils Hetland som har vært formann i Seilforeningen i mange år. Kragerø Seilforenings hytte og bryggeanlegg vil bli et friluftssentrum i fjorden og vil komme alle til gode. I 60-åra ble det arrangert dans med lokale band, en sankthans aften ble det det danset litt for mye og det gikk utover seilerhytta. Det ble den siste dansen her ute. Seilforeningen arrangerte regattaer ved Jomfruland de første årene fra ca. 1880. I 1917 bygde foreningen en stor hytte ved gamle Portør havn i Stølefjorden. Det viste seg at den lå for langt fra byen og med utsatt farvann forbi Rapen, ble hytta flyttet til sauøya i 1925. Navn med "Salt" forteller ofte om at det har foregått saltkoking på stedet. Salt var et viktig produkt i gammel tid, det var konserveringsmiddel for allslags mat, og det var flere steder det ble lagret i skjærgården. Navnet "Saltneven" har da eksistert lenge før seilforeningen overtok holmen. Det har vært fastboende også her i eldre tider. Det var en kar som bodde i et hus mot Skåtøy og hadde Saltneven som sitt slektsnavn. I år 2007 er det anlagt en flott tursti rundt øya med et par flotte utsiktspunkt.

Kragerø-terna
Carl Iversen i kilen konstruerte båten i 1939, og i 1989 registrerte han Terne nr.672. Den første Kragerø-terna ble laget til Eigill Borge, båt nr. 2 fikk Knut With, den tredje skulle Einar Lunøe ha, mens Carl Ivesen ble eier av den fjerde Kragerø-Terna. Navnet på båten måtte ha noe med Kragerø å gjøre. Terner var det mye av i Kragerø og hadde et navn som fenget. Dette var en rask og elegant fugl som alle kjente til.