Søk i www.turer.no via Google:


KRAGERØ KOMMUNE

Postveien
Fra Bakkevann til Auråen og fra Lindtjenn til Gjerstad er postveien ryddet og restaurert. Veien ble anlagt i 1689. Det er greit å ha en bil i hver ende, så du slipper å gå tilbake samme vei. Veien fra Lindtjenn til Gjerstad er det ca. 2,5 timer gange. Fra Tisjø til Bakkevann er det ca. 4 timers gange. Etter at du har passert Øygården og går under E-18 er det partier som ikke er ryddet. På denne strekningen er det også en bru som ikke er restaurert. Det må være en ide og rydde strekningen fra Øygården til Auråen.

Bakgrunnen for Postveien var postvesenets opprettelse i 1647. Det var Hannibal Schested som grunnla det norske postverk og det ble åpnet postveier mellom de største byene. Det var Anders Boyesen, generalveimester for det søndenfjeldske, som var sjef for byggingen av Vestlandske hovedvei som den ble kalt. Veien gikk fra Kristiania til Kristiansand og sto ferdig i 1689.

Postbøndene
Bøndene var forpliktet til å føre posten dersom gården lå slik til, men de fikk ikke lønn. Men de fikk slippe militærtjenesten. Først i 1758 kom det en lov som gav postbøndene 8-10 skilling pr. Mil, avhengig av hvordan veiens tilstand var. Fra Brevik til Arendal skulle postbøndene etter 1689 bruke 24 timer. I 1741 ble veien forbedret og tiden ble redusert til 21 timer. Langs veien var det mange bratte partier, veien fulgte terrenget. Postrøverier hendte sjeldent, pussig nok. En unntak var da en postgutt fra Sannidal stjal over 1300 Rdl. Fra postverket på vei over Østerholtheia i 1765. Tyveriet ble oppdaget og fikk en meget hard straff. Etterhvert som trafikken økte, begynte man omkring 1850 å vurdere  mulighetene for en ny vei sør for Hull. Den nye veitraseen forbi Helle, Gofjell mot Bamble ble åpnet i 1870. Før brua kom ved Gofjell, ble plassen  kalt for "Ropekåsa" Her måtte de reisende rope for å bli rodd over det  trange sundet i Hullvann.

Østre Sannidal
Fra Bamble kom postveien inn i Sannidal over Torebru, som Statens vegvesen gjenreiste til veiens 300-års jubileum i 1989. På strekningen mellom Auråen og Øygården er det fine brukar over bekker som renner ned i Hull. På 1800-tallet var det Øygården og Humlestad som var skysstasjoner. Her var det gjestgiveri og overnatting.
Til "Ødegården skysstasjon" hørte følgende gårder: Brødløs, Bufjell, Bureid, Dal, Dobbedal, alle Farsjøgårdene, Gjerde, Gofjell, Haugholt, Hestmyr,
Holtanegårdene, Hulldalen, Landsverk, Nesland, Saga, Torgerød, Tveitereid og alle Våsjøgårdene.
På Øygården har de bevart et fint gjestgiverskilt fra 1824. Før ca. 1820 gikk veien fra Øygården via Landsverk og Haugholt over elva til Tveitereid. Her heter det fremdeles ”Flåtestø” på begge sider av elva, ved Hansebukt og Gunnars. Ferjemannen her kunne fra 1805 ta 12 skilling for å sette over en vogn med to hester, eller 2 skilling for en person. På Tveitereid ble posten til Kragerø og Drangedal skilt ut og ble fraktet til Nordre Kalstad og Nesland i Farsjø.

Fossebrua
Etter ca. 1820 ble veitraseén fra Øygården lagt om slik at den gikk til Fossen, det ble kortere vei over elva og Holtane. Fossebrua med sine imponerende brukar ble bygget rundt 1840. Det var en kaptein Olaf Rye som bygget broen og hadde jobben som sommerjobb.



Vestre Sannidal
Brukarene til brua over Grøtvannselva er fremdeles godt synlige, men vestover forbi Hegland og Humlestad er det i dag lite å de til postveien. Den gikk nord for Eikehaugen forbi Mo og til kirken. Både ved Røsbekk og Søndbø var det meget bratte bakker, som skapte store problemer da biltrafikken kom i begynnelsen av 1900-tallet. Flere steder kan man bortover her i det vestlige Sannidal se rester etter postveien, brukar og telegrafstolpefundamenter. De sistnevnte kom etter 1850, og er et par fine eksemplarer som kan sees like vest for Søndbø. Mellom Lintjenn og Lintjenndalen ligger en meget fint bevart bru. Ved Lindtjenn har vegvesenet satt opp tavle med historikk og opplysninger om den gamle postveien. Fra fylkesgrensa og vestover til Kristiansand ble veien utbedret i 1790-årene, og det er fra avslutningen av dette arbeidet i 1805 milepælen som står på Sannidal Bygdetun stammer fra. Den har opprinnelig stått et sted på den østlige delen av Østerholtheia. Den viser ”Fra Christiansand 12 Miil”. Den østlige delen av postveien gjennom Sannidal ble erstattet av ny vei lenger sør fra 1870, mens den vestlige delen fra Humlestad til fylkesgrensa og vider over Østerholtheia først ble lagt om på 1920-tallet.
Fra Bakkevann kommer du forbi den flotte gården Mastereid som er holdt  svært godt vedlike, og videre ned til Auråen ved E-18. Det er noen bratte  bakker langs denne veien, en av de ble kalt for "Hestedreperen". Nede  ved Tortjenn er det fint og raste, her ligger “Fantehelleren”. Det har  nok vært en fast raste- og hvileplass for reisende, blir i dag brukt  av turgåere og fiskere. Den gamle grua under helleren blir flittig brukt  til kaffekoking i dag som før. Tore Bru ved Tortjenn. Sagnet sier at Ole Høiland  skal ha gjemt noe penger her. Denne strekningen ble restaurert av vegvesenet  for en del år siden. Like nord for Torkjenn rager Ravnfjell mektig og høyt til værs. En tur opp hit åpner muligheten for en fantastisk utsikt over sjø og land. Fra gammel tid het det seg at man herfra kunne se utover syv kirkesogn. Fra Auråen går postveien til Øygarden, her krysser den E-18 og følger delvis trasén til E-18.

Postveien i Drangedal
I 1647 gikk veien via Skien gjennom Drangedal og sørover. I friluftsåret 2005 ble deler av denne veien restauret av Skien Telemark Turistforening og Drangedal- Skien- og Solum historielag og gjenåpnet med rød T (DNT standard). Den går fra Fjell i Skien over Kilebygda til Fjellstrand ved Henseid og er 12 kilometer lang.

Tur fra Bakkevann til Måneliheia i 1996
I 1996 gikk vi på Postveien fra Bakkevann forbi Masterød gård og ned til Tore bru. Videre ned til Auråen ved E-18. Derfra går den videre til Øygarden. Her gikk vi videre på sti til Landsverk og Torjerød. Over Bufjell som vi ikke fant noe sti og ned til Svartjenn der hadde vi en matpause.

 

Bru ved Lindtjenn.
Bru ved Lindtjenn .
Lindtjenndalen.
Mot Gjerstad.

Liten steinmur.
Liten steinmur .
Liten steinmur.
På vei mot Øygården.

På vei mot Øygården.
Etter Øygården mot Auråen.
Her kunne vi ikke gå over brua.
Liten fin steinmur.

Liten steinmur mot Masterød.
Tore bru.
Fantehelleren.
Skilter ved Masterød.

Ved hestedreperen.
Masterød gård.
Masterød g ård.
På veien etter Masterød.

En bru ved Bakkevann.
Ved Bakke gård.
Ved Bakke gård.
Alle skiltene på veien.

Veien fra Lindkjenndal.
Tore bru 1996.
Masterød gård 1996.