Ytterst på Levangshalvøya finner du Portør, et av Kragerøs mest populære utfartsmål. Høyeste punkt er bare 22 m.o.h. med flott utsikt. Der står det et vakthus som ble brukt av både losene og tolloppsynet. Det ble antagelig satt opp under Napoleonskrigen. Det står også en optisk klaffetelegraf gjenreist i 1997 som ble brukt under Napoleonskrigen, en tro kopi av den som stod der i 1808. Det er også risset inn en kompassrose i fjellet ved vakthuset (det runde bildet over). Den ble risset inn i fjellet for ca 200 år siden. Bruken av rosene er noe usikker, men er knyttet til losene og sjøfarten, antakelig både til pynt og nytte. Rosene kan ha tjent som hjelp til å peile kurs ut til skuter som søkte los. Kanskje satt losgutten vakt. Ved hjelp av kompasset kunne han løpe ned i havna med sikker beskjed om hvor skuta var sett. Det finnes flere roser langs kysten.

Portør er et populært utfartssted i Kragerø, spesielt om sommeren, men vinteren kan også anbefales. Det tar en times tid med bil hvis du ikke tar ferja over til Stabbestad. Det er skrevet mye om Portør, men ikke så mye om alle de innskriftene som er risset inn i svabergene her ute. Jeg har funnet 8 steder hvor det er risset inn i fjellet. Kanskje det finnes flere innskrifter her ute i havgapet?
Portør er en uthavn som ligger ytterst på en 4 kilometer lang og 1 kilometer bred halvøy. Hit søkte skuter inn om natten eller når det ble dårlig vær. Den er en kilometer bred. Forbindelsen med fastlandet har ikke betydd noe særlig. Båten har vær fremkomstmiddelet for dem som bodde her ute.
Portør er et av Kragerøs mest populære utfartsmål og feriesteder, men de fleste som ferierer her er hyttefolk.

Navn
Navnet Portør består av to ord "Port" som betyr havn, det kommer sansynligvis fra det latinske ordet "Porta. Ordet " ør" kommer av det gammelnorske ordet "aur" som betyr grus. Navnet Portør kan bety eller står for en havn full av stein.
Holmer og skjær ved Portør har i stor utstrekning fått navn etter tidligere dramatiske begivenheter, bl.a. forlis. En holme har fått navnet "Skandinavia", en båe kalles "Kaperbåen". Dette navnet kommer fra kapertiden under Napoleonskrigene. Også navnet Styrmannsholmen knytter det seg en historie om et dramatisk forlis. Det var en skute ved navn "Ørnen" som forliste i 1870-80 årene. Styrmannen prøvde å komme i land med en line, men druknet. Engang forliste en dansk skute med ost, folket på Portør hadde stor glede av osten i lang tid fremover.

Vakthusheia
Vakthusheia er det høyeste punktet med 22 moh. Ansteinsvalen, 27 moh. er det høyeste punktet på nordre Portør. På Vakthusheia står det gamle vakthuset som ble brukt av både loser og tolloppsyn. Det første ble antagelig satt opp under Napoleonskrigen. Vakthuset ble nedlagt midt på 1960-tallet, da lostjenesten ble flyttet fra Portør. Hytta har tjent en viktig funksjon gjennom mange tiår. Den nåværende hytta ble trolig satt opp rundt århundreskiftet 1900.
Det var en gammel kikkert i hytta tidligere, men den er borte nå. Det står også en optisk klaffetelegraf her, gjenreist i 1997. Den ble brukt under Napo-leonskrigen, en tro kopi av den som stod der i 1808. Ved vakthuset er det en kompassrose i fjellet. Den ble risset inn i fjellet for ca. 200 år siden. Bruken av rosene er noe usikker, men er knyttet til losene og sjøfarten. Antakelig var de til både pynt og nytte. Rosene kan ha tjent som hjelp til å peile kurs ut til skuter som søkte los. Kanskje satt losgutten vakt. Ved hjelp av kompasset kunne han løpe ned i havna med sikker beskjed om hvor skuta var observert.
Veien opp til vakthuset gikk på svabergene. Når sola står lavt på himmelen kan du tydelig se hvor tråkket har vært. Fjellet skinner hvor det er slitt ned etter flere generasjoner. På de bratteste partiene er det boltet fast trappetrinn i fjellet. Om vinteren kunne det bli veldig glatt. Før var det 5 loser her ute.

Loser
Innløpet til Kragerø ble ofte kalt ”fyrrenna”. Det var i mange år to losslekter i Kragerø. Loser gikk  arv fra far til sønn, for å bli en dyktig los måtte de alt i 8-10-års alderen trene seg mot sjøsyken og frykten for det frådende havet. Det ble utført mange heltedåder på havet med livet som innsats, og det hendte ikke sjelden at loshustruene tidlig ble enker. På den øya losene bodde var det ofte farlig grunne på utsiden, kort vei til jobben. Den som kom først til skuta i nød, fikk betaling. Det var mange dyktige loser, Nils Andersen og Aslak Pedersen.

Så seint som i 1917 var det 24 skolebarn her ute. Det var også barn fra Levang som gikk på skolen her. Midt på 50-tallet var det bare fire barn igjen på skolen og 8 familier. Dette var en gang et livlig sentrum langs kysten. Seilskuter av alle slag kom og gikk. Mange rodde over til Risør, det var ikke så mye lenger enn å ro til Kragerø. Fantebåter var det også her. De holdt et leven og måtte ofte måtte jages bort.
I 1981 ble det funnet en båt i mudderet ved gamle Portør havn, båten var minst 200 år gammel. Det er rester fra den gang Portør var et livlig sentrum langs kysten.
I 1957 ble veien ut til Portør påbegynt. Dette ville kanskje redde de siste restene av fast bosetting her ute. Først i 1961 ble veien fra Levang til Portør brygge åpnet. Lokalbefolkningen holdt årlig basarer for å få penger til veifinansieringen. Midt på 50-tallet kom også elektrisiteten til Portør.
I 2005 er det ca. 11 stk. med smått og stort som bor her ute blant alle hyttene. Før veien var det kun en smal og kronglete sti over glatte svaberg, gjen-nom myrlendt gress, over private trapper og hager. Det ble også anlagt vei ned mot Stangnes og man kom lettere til de flotte områdene Stangnes og Storholmen.

Vikingtiden
Portør er et av de få steder i vårt distrikt som har tradisjon fra vikingtiden. Her er en liten historie fra den gang. Sigurd Slembe lå ute ved Portør da han fikk øye på vardene langs kysten som sto i fyr og flamme, fienden kom fra vest. Sigurd Slembe var forfulgt av en overmektig fiende, en hel vikingflåte. Heldigvis hadde Sigurd og mannskapet hans en kjentmann ombord som satte kursen inn Kragerøfjorden og inn til Kjølebrønn. Her tok de sterke krigere båten på land og slepte den opp i Eidsvann. Videre tok de seg frem ned i Leivann, og på den måten slapp de ut i åpen sjø ved Gjernes. Fienden var lurt og rotet rundt i Kjølebrønnsfjorden, uten å ane noe om den store vannveien som har utløpet mot syd. .

Brokheller
Brokhelleura i Portør er noen kjempestore steinblokker. Disse har blitt benyttet som skjulested og tildels bosted gjennom århundrede. Det knytter seg noen historier til dette stedet. En av historiene er om stortyven Ole Høiland som i 1836 gjemte unna 64.000 spesidaler som han hadde tatt fra Norges Bank i Chirstiania. Det er ikke usannsynlig at dette stedet er blitt brukt til å skjule smuglervarer som kom med båter fra Danmark og kontinentet. Jorda inne i hulen er tørr i allslags vær, så her passet det ypperlig å gjemme bort det ene og det andre. Lagring av fiskeredskaper har også helleren vært brukt til. Det er ekstra mye kullstøv i jorden her inne, noe som tyder på at mennesker har gjort opp ild og oppholdt seg der opp igjennom århundrede.
I 1946 ble det i sandtaket ved Brokhelle funnet et skjelett som ser ut til å være meget gammelt. Det ble funnet bare to fot nede i sanden. Kan det være en viking?
Samme år ble det gjort et nytt skjelettfunn på samme sted som sist. Dette var en mann, noe større enn det første som ble funnet. Det ble funnet flere løse benrester også. Har det vært en slag massegrav som er funnet. Det første funnet ble sendt til Oslo, det ble konstatert at det ikke var eldre enn 100 år. Hadde det vært en vikinggrav, må en vel kunne gå ut fra at det også var funnet våpen.

Hollenderholmen
Mot øst har vi Styrmannsholmen. Litt lenger vest ligger Larsholmen, som sikkert har fått navnet sitt fra mannsnavnet Lars. Enda litt lenger mot vest har vi så Hollenderholmen, men hvordan har navnet oppstått. Det var på 1600-tallet hollandske trelasthandlere kom over Nordsjøen opp til Norge og Portør for å hente trelast og som bragte med seg korn og andre varer som Norge måtte importere. De ble etterfulgt av skip fra andre land og etterhvert skaffet også norske handelsmenn seg skip og tok opp konkurransen med utlendingene. Det var ved Portør utskipningen foregikk og var er en av landets eldste eksporthavner for trelast allerede fra begynnelsen av 1200-tallet. Det meste av tømmeret kom sansynligvis fra Toke og ned Kragerøvassdraget. En hollandsk skute "Den Forgylte Gjort" forliste ved Portør i 1698, det kan forklare navnet på holmen vest for Portør, nemlig Hollenderholmen. "Den Forgylte Gjort" av Amsterdam var på reise til Norge fra Danmark ved Østersjøen, lastet med korn og andre landbruksvarer i desember 1698. Det var ikke vanlig at man seilte i norske farvann så seint på året, da mye uvær gjorde seilasen farlig. Den 17. desember var den "Den Forgylte Gjort" nådd utenfor Portør, men på gården Levangs eiendom støtte skuten på grunn like utenfor Portør havn. Han fikk manøvret "Hjorten", som var sprunget lekk forbi noen farlige undervannsskjær og lave holmer inn i en lun vik, hvor skipet endelig strandet på 7 fots vann. Den ble slept inn til Portør havn hvor skuta ble reparert, og sommeren 1699 kunne skuta forlate Portør og Kragerø. Norske skuter lå på denne årstid gjerne i vinteropplag. En annen ulykke ved holmen hendte i 1879. En dag i forrykende vær lå Dahlls dampskip "Heimdal" utenfor Portør og skulle ha los. Losen kom i en åpen båt med tre personer ombord, da de var kommet et stykke utenfor Hollenderholmen ble båten fylt av en brottsjø og drev inn i brenningene. To stykker omkom. Losyrket var ingen dans på roser, det var ikke bare en kamp med havet, men også en kamp om fartøyene.

Saulekilen
Innelukket kile. Det er bygd vei over det smale sundet til Nordre Portør.

Korsholmen
Lokalt heter Korsholmen bare Holmen. Det er nå en landfast holme. På innsiden var det tidligere et trangt sund som ble gjenfylt. Navnet på det er Bakholet.

Vadskilholmen
Vaskillholmen eller Vadskilholmen som det står på skiltet til fam. Grønneberg som har hytta på holmen. det er uvisst hva opprinnelsen til navnet kommer av. Det kan være sammensatt av vadeplass og skille, det er bare en liten bru som skilller øya med fastlandet. Grenseskille mellom to eiendommer.

Inskripsjoner
I årskriftet 1991 for Kragerø og Skåtøy Historielag spør Johan Anton Wikander om det finnes flere kompassroser og innskrifter i Kragerø? Kompassroser er det nok ikke mange av, men innskrifter er det mye av i Kragerø. Portør har flere innskrifter. Her er litt informasjon om de innskrifter som er funnet:

1. Denne innskriften er av nyere dato. Det er Mona Danielsen, datter av Gerda Helena Olsen f.1922 som har risset dette inn i fjellet. Det er risset inn MD 1969.
2. Inskripsjonen HNA RMØ 1858. RMØ står for Robert Muldrup Østrem. Han var tollkontrollør i Portør i tiden 1871­1875. Han var født i Risør 1835 og var sønn av tollbetjent Hans Christian Østrem. Han var da 23 år når han risset inn initialene sine. Familien Østrem bodde tidligere på Studsholmen. I årsskriftet 1991 til Kragerø og Skåtøy Historielag har de skrevet 1858, men det kan være 1853, og initialene HNA er det ikke funnet ut av.
3. Det er Jens Sörensen Portør, født 1855 - Sören Martinius Sör-ensen Portør, født 1858 - Knut Andreas Sörensen Portør, født 1859 som skal ha risset dette inn. De har da vært 19, 16 og 15 år gamle i 1874, når dette ble risset inn. De var barna til Sören Jensen, f.1821, d.1900 og Aase Martine Jensdatter, f.1822, d.1868. Det er flere inskripsjoner her, men veldig vanskelig å tyde.
4. Det kan være Birger Andersen Portør som har risset dette inn i fjellet. Det står BAP 17-3-29. Årstallet må være 1929.
5. Har ikke funnet ut noe om denne inskripsjonen. Det er en ved navn Birger Andersen som har bodd her ute. Han har også risset inn en annen plass her ute.
6. Denne inskriften er helt lik den som er risset inn litt ovenfor, men denne er speilvendt. Kanskje det var noen som sa til ham at han hadde risset det speilvendt og at han derfor risset en til, rettvendt. Det var ikke uvanlig at det ble skrevet speilvendt før i tiden, de fleste var sjømenn og var ikke veldig skrivekyndige. I Kragerø og Skåtøy Historielags årsskrift 1991 står det skrevet om denne innskriften. Det står som følger: Innskriften må leses enten "(15)91 MK" eller "(16)91 MK". Den er hugget inn av en sjømann som en gang i tiden søkte ly i Portør. Dette kan være feil.
7. Inskripsjonen KMIP. Denne innskriften står også et annet sted på fjellet, men speilvendt. Merkelig! KM er nok et navn, 1-tallene har en splitt nederst som var vanlig på 15- 16- og 1700-tallet. Men jeg synes det er en prikk over, da må det være bokstaven i. P kan stå for stedsnavn som i dette tilfelle er Portør. Det er også noen uleselige tegn rundt denne inskripsjonen.

Det er bilder av disse under inskripsjoner.

Fisker fikk en flydel i fiskeredskapen
I 1960 fikk fiskeren Sigurd Pedersen en aluminiumsgjenstand i fiskeredskapen sin ved Portør. Gjenstanden kunne stamme fra flyet som styrtet her påsken 1956. Dette er det første sporet etter flyet. Det var 3. april 1956 at et av Luftforsvarets jetfly styrtet i sjøen et sted mellom Bruntangen og Portør. En hvalbåt som var i området så flygeren hoppe ut i fallskjerm. Det ble straks satt igang et omfattende søk etter flyet, det ble også sendt froskemenn ned til 80 meters dyp. Harald Postmyr prøvde også å kjøre trålen over der hvor flyet hadde gått ned, men uten resultater

Akvarell fra Portør
Det eldste landskapsbildet man kjenner fra Kragerø, er en akvarell med motiv fra Portør, tegnet av Knud Nielsen Benstrup i 1723. I 1987 skulle det auksjoneres bort i London og Berg-Kragerø museum hadde et visst håp om å få kjøpt det. Prisen ble satt til 500 pund, eieren syntes det ble for lavt og noe salg ble det ikke. Det unike Portør-akvarellen fra 1723 forblir fortsatt i Sveits der eieren bor. Knud Nielsen Benstrup var en dansk sjøoffiser og fabrikkmester som døde i 1742.