Søk i www.turer.no via Google:


KRAGERØ KOMMUNE

Rundt Mørkvann



Turen rundt Mørkvann er en opplevelse med flotte stier, utsiktpunkt og mye historie. Du må sette av en hel søndag til denne turen. Rasten anbefales å tas på østsiden av Mørkvann ved gapahuken, her stikker det en odde ut i Mørkvann, en kjempefin plass. Stiene rundt Mørkvann er merket med noen små treskilt.

En bra plass og starte er ved Steinbru. Du kan kjøre bilen inn forbi Støle kirke og videre forbi hovedhuset på Steinbru. Kan parkere ved noen store steiner til venstre ved Vessjordet, dette er rester etter en gammel grunnmur. Her kan vi begynne turen på traktorvei og fin sti. Det første du kommer til er en liten steinhellerbro. Navnet Steinbru kommer sansynligvis fra denne lille broen. Nå har du en bratt hei på høyre side, her kan du finne turens flotteste heller. Denne helleren har nok vært et ypperlig tilholdssted, det kan ha bodd folk her i eldre tider. Helleren er nesten som et lite hus. Under denne helleren er det en stor stein med noen runelignende tegn i, det er umulig å tyde hva som er skrevet her. Neste stopp er Nedre Byttingsmyr, en gammel boplass som nå er et sommersted.

Byttingsmyr
Navnet kommer av at plassen ligger på grensa mellom Støle og Haslum, bytte. De som har levd en stund sier plassen heter ”Byttesmyr”. Han (navn på person) som bodde her sist var sykkelreperatør og steinhugger. Ligger mye sykkeldeler igjen etter virksomheten, kan også se noen steinarbeider som han har hugget ut. Det er også hugget inn et lite kors i fjellet som sier hvor grensa mellom øvre og nedre Byttingsmyr er. Ja, her tar stien et skille og man kan velge og gå rett frem eller opp til Øvre Byttingsmyr og over Slettlifjell. Går man rett frem mot Mørkvann for du en lang og bratt fjellskrent på høyre side av stien. Her ligger det en kjempestor heller med mange store stein som har løsnet, og lagt seg i fantasifulle formasjoner. Hele fjellet består nesten av en lang og sammenhengende stor heller. Det er vel den lengste helleren jeg har sett. Hvis du går opp til Slettliffjell kommer man først til Øvre Byttingsmyr, her har nesten alle husa rast sammen. Hovedhuset råtnet ned på 1970-80-tallet. På grunnmuren er det risset inn årstallet 1921. Herfra er det ikke lange biten opp til Slettlifjell.

Slettlifjell
96 moh. Navnet kommer sansynligvis av at fjellet er slett på toppen. Fra toppen er det grei utsikt, det ligger en hytte på toppen som tilhører Arvid Mattson. Utenfor hytta ligger det noen stein ved en liten furu. Steinene var satt opp som bord og benk av Dalane på 1800-tallet. Det har ikke blitt bevart, men steinene ligger der ennå. Her kan man ta den første pausa og nyte utsikten mot havet. Like nedenfor mot vest ligger det en gammel husmannsplass.

Dalane
Dalane var en husmannsplass under Haslum. Huset er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet, og var bebodd frem til ca. 1917. Familien Westgaard i Kragerø eier plassen nå. (Navnet Westgaard skal være ute fra Levangsheia et sted, Vestgården). Det var foreldrene til Martin Johnsen som hadde huset tidligere. Martin ble født på Dalane 1891, 3 mnd etter sin fars død. De vokste opp der med 3 søsken og mor som da var enke, hun het Berthea Johnsen. Hun måtte reise til Kragerø for å selge melk. Hun bar melkespanna til Stabbestad og rodde over fjorden til byen hvor hun solgte melk i husene. Så bar hun melsekker på ryggen hjem igjen. De små måtte passe hverandre. Det skal være noen initialer etter ham på noen stokker i et uthus. De solgte huset til Westgaard familien rundt 1922 - 1923. Oppunder taket er det tegnet inn fisk i full størrelse og hvilket årstall de er blitt fisket. Fisken har nok blitt tatt i Mørkvann.

Bleikreitjenn
Er en liten tjenn sør for Dramlevann. Hytta som ligger her ble bygd av Gunnar Haslum i 1942-43. Det er risset inn årstallet 1945 på døra. Det var folk som jobbet i skauen som hadde hytta. Det er liten stall i hytta. Nå er hytta i ferd med å rotne bort, men den står nok noen år til. Nøkkelen til hytta ligger hjemt under et av brokara til hytta. Det ligger tre hyttebøker i hytta, et par gamle almanakker og to tresskjeer som nok har blitt spikket på hytta i ledige stunder. I hyttebøkene er det skrevet mange artige historier. Navnet Bleikrei skal visst komme av det har druknet en ku i tjernet som hadde navnet ”Bleikrei”. Herfra går turen over Moltemyrheia.

Moltemyrheia
Det skal ligge et lite kvartsskjerp på heia i sørvest. På vei ned fra Moltemyrheia og nesten nede ved Mørkvann kommer du til stien som kommer fra Hellemyr. Her kan du velge om du skal ta en tur ned til Hellemyr og opp til Tjuvhellerknuten.

Tjuvhellerknuten
106 m.o.h. Ved gården Hellemyr går det en traktorvei over jordet og opp ved den gamle hoppbakken. Det er ikke merket før man kommer opp til toppen av bakken. Herfra kan du følge blåmerking helt opp til Tjuvhellerknuten. Godt merket. Like før du når toppen kommer du til en spennende heller, store stein du kan gå under. På toppen av Tjuvhellerknuten står det en flott varde som er ca 2 meter høy og 1,5 meter i diameter. Dette må være den største og fineste varden i Kragerø. Fra en spesiell vinkel kan denne kollen ligne på en u-båt. Kollen er liten og bratt på alle kanter og har en flott utsikt mot havet. Det er en svenske som har satt opp denne, den skal også ha vært hvitmalt. Vet ikke hvorfor denne ble satt opp og hvor gammel den er, men det kan ha vært et sjømerke lik Risørflekken. Kanskje en idë å kalke
denne hvit.

Mørkvann
62 moh. Et ganske stort vann som ligger idyllisk til, ca. 1 km langt og 150 meter bredt. Det er vanskelig å vite hvordan navnet ”Mørk” har oppstått. Vannet har mørke heier i vest, vannet har også en mørk farge. Her kan man ta hovedrasten ved gapahuken. Her tar stien en tur inn i skogen og så komme ned til Mørkvann igjen, til en liten hytte. Her går stien langs vannet. Hvis du ikke tar denne stien, kan du ta stien som går over til Hegna og ta en tur opp til Hesten.

Hesten
103 moh. Hesten er en markert og flott fjellkolle med mye bart fjell og en fantastisk utsikt mot havet og Levangsheia. Kollen som er en av de høyeste har vært brukt som seilemerke, fra sjøen skal kollen ligne på en hest, derfor navnet. Denne kollen har den beste utsikten i dette området. Hvis du er på Hegna og skal opp til Hesten må du gå over jordet ved Hegna og en sti opp heia. Når stien flater ut må du holde venstre og gå mot det høyeste punktet. Det er ca 1/2 time å gå fra Hegna.

Hegna
På Hegna var det dyrka mark frem til svartedauen, etter dette ble det slutt. Navnet Hegna er et gammelt navn for inngjerding.
På Hegna står det ennå en gammel låve eller løe som det også heter. Her ble det oppbevart høy for Haslumgårdene. Løa er hardt angrepet av stokkmaur på utsiden. På døra og veggene inne er det mange signaturer og tegninger, de er både tegnet med blyant og risset med kniv. Det eldste jeg fant i farta var fra 1809, veldig artig.
I låven ble det oppbevart høy og korn. Opprinnelig var låve bare navnet på gulvet der en tresket, mens huset ble kalt løe. I moderne tid kalles ofte alle slike hus for låver. Det var viktig at det var god ventilasjon i løa, slik at ikke høyet ble fuktig og råtnet. Vet ikke når løa ble satt opp. Hegna er også en fin plass og starte turen rundt Mørkvann.

Fantehiet
Fantehiet er en liten heller/hule like ved Mørkvann. Enkleste veien hit er å gå forbi Hegna på stien som går mot toppen av Mørkvann. Omtrent halveis mellom Hegna og Mørkvann må du ta av mot høyre inn i skauen. Helleren ligger under en bratt hei med mange kjempestein under. Det er plass til 5-6 folk under helleren. Det ble gjemt våpen og batterier her under krigen. Det ble senere funnet batterier her.

Tur med Kragerø Turistforeningen 5. september 2004
Vi startet dagen med å møtes ved kirketomten klokken 09.30, der vi hadde biler stående. Deretter begynte vi å gå fra Stabbestad rundt klokken 10.15, og vi var totalt 13 personer på turen. På vei mot Heibø fikk vi selskap av ytterligere 3 personer som ønsket å være med oss. Klokken 11.30 tok vi vår første rast oppe på Slettlifjell. Etter litt velfortjent hvile fortsatte vi videre, og ved Gapahuken ved Mørkvann inntok vi matpausen klokken 12.50. Turen var omkring 20 km lang og tok oss omtrent 5 timer å fullføre. Det var Tor Erik Åsulfsen som hadde planlagt og organisert denne flotte turen, og vi var heldige med strålende vær som bare gjorde opplevelsen enda bedre.

 


Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.

Hytta ved Bleikreitjenn.

Hytta ved Bleikreitjenn.

Øvre Byttingsmyr.

Hytta ved Bleikreitjenn.

Fantehiet.

Hegna.

Mørkvann rundt.

Grensemerke.

Øvre Byttingsmyr.

Øvre Byttingsmyr.

Utsikt fra Hesten.

Øvre Byttingsmyr.

Øvre Byttingsmyr.

Byttingsmyr.

Sleiver fra hytta ved Bleikrei.

Hegna.

En hytte.

Dalane.

Dalane.

Gapahuken ved Mørkvann.

Utsikt fra Hesten.

Dagbøkene fra hytta.

Mørkvann.

Tur rundt Mørkvann.

Mørkvann.

Mørkvann.
   

Mørkvann.

Byttingsmyr.

Byttingsmyr.

Pram i Mørkvann.

Hytta ved Bleikreitjenn.

Hytta ved Bleikreitjenn.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Dagbok fra hytta Bleikrei.

Informasjonstavler (T).

Dalane (T).

Initialer på Dalane (T).

Rast ved Mørkvann (T).

Mørkvann (T).

Grensemerke Byttingsmyr (T).

Nedre Byttingsmyr (T).

Pause ved Gåsmyr (T).