Mørjeheia er kanskje det mest besøkte turområde i Kjølebrønd. Herfra kan du se både fjella i nord og havet i sør. Du kan gå opp flere steder, men den enkleste veien er fra Kjølebrøndkilen. Det går en fin sti opp fra det siste huset, på høyre side av veien, før du kommer til Kjølebrøndkilen. Stien går delvis i bratt terreng, men er den kjappeste veien mot toppen av heia, med Buheia som det høyeste punktet. (Navnet Buheia kommer av at det har stått en bu der i eldre tider). Toppen av heia er ganske flat med store myrer og fine svafjell. Tidligere har det vært mye tiurleik ved myrene. Det går en fin sti rundt hele heia, den er merket med steiner. Stien går over Vestheia med fine utsiktspunkt. Videre fortsetter stien over toppen av Buheia, tidligere har det stått en lang mast på toppen her, med en rød vimpel. (Denne kunne sees helt fra byen, Veten på Øya). Stien går videre mot heia som går ned til Litjenn, der ligger kobberkisgruva, dette er den eneste kobbergruva i Kragerø. Vet ikke hvor gammel og stor denne gruva er. Gruva er nå fylt med vann. Det er slagghauger med store trær på, som viser at det er lenge siden det har vært noen drift der. Falkenbergfluet, heias flotteste utsikt med en stupbratt fjellside. Navnet fluet betyr bratt fjell. Stien er delvis opparbeidet av Simon Nyhus, han har også målt runden til 7,5 km og ca 2 timers gange. Det kan også være et fint alternativ å gå stien ned Falkenbergdalen, rett under den steile veggen under Falkenbergfluet, med sine store steinblokker og heller. Her har det skjedd dramatiske ting. Hver skjærtorsdag samles det mellom 100 og 200 turlystne på toppen av Buheia for å grille, dette er en tradisjon. Toppunktet på Mørjeheia ble brukt innen landmåling, ved framstilling av kart.

Mørland
Eiendommen Mørland er meget gammel, så langt tilbake som til steinalderen var det boplass her. Skarvang har gjort mange steinalderfunn som er overlatt Oldsakssamlingen.

Tur med Kragerø Turistforening 26 oktober 2008
26. oktober hadde Kragerø Turistforening sin siste tur for i år, som ble lagt til Mørjeheia. Det var 12 personer som møtte opp ved Litjenna for å bli med på Kjølebrønd fineste rundløype. Første stopp var Falkenbergfluet, som er heias flotteste utsiktspunkt med en stupbratt fjellside. Navnet ”fluet” betyr bratt fjell. Herfra går stien i flott skogsterreng til Vestheia som har flott utsikt mot Risør og Vegårshei. Stien over Vestheia går for det meste på bart fjell, det er nesten som å gå på snaufjellet. Ved grillen til Kjølebrønd Velforening på Buheia ble det en liten matbit. Buheia er Mørjeheias høyeste punkt med 208 moh. Navnet Buheia kommer av at det i eldre tider sto en liten bu her oppe som ble brukt til å tørke høy. Hver skjærtorsdag samles det mellom 100 og 200 ved grillen på Buheia for å grille, det har blitt en tradisjon for Kjølebrøndsfolk. Nesten nede ved Litjenna tok vi en avstikker bort til Kobberkisgruva som er den eneste i Kragerø. Det er ingen som vet hvor stor eller hvor gammel den er, den er nå fylt med vann. Det er vel mulig å få tappet den? Det ble en flott avslutningstur denne sesongen, neste helg er det suppe på Jambakkmyra.




150 Mørland jernverk: Det ble tatt ut en del jernmalm og det ble satt i gang et jernverk med smelteovn på 1600-tallet. Ennå er det rester av slagghauger nede ved elva og veien som går opp til Mørjeheia etter jernverket. Men det var ikke bare jernmalm som ble funnet på Mørjeheia. Dette er en av de eldste jernmalmforekomstene i Kragerø. Det begynte ca 1635 til ca 1642. Det ble avsluttet når skogene ikke strakk til for trekullbrenning til malmsmelting.


156 Mørjeheia: Kopperkis/Svovelkis. Fra Litjenn går det en gammel sti/traktorvei opp mot Mørjeheia. Når stien deler seg, hold til høyre. Forekomsten befinner seg ca. 500 meter SV for Litjenn og like ovenfor mot venstre for stien. Man kan se rester etter tipphaugene som er spredt nedover lia. Skjærpet er nå en vannfylt synk og en mindre grøft mot sørøst ca. 40 meter lenger opp i lia. Det er ingen som vet hvor stor eller hvor gammel denne gruva er. Tippmaterialet nedenfor synken anslås til ca. 100 kbm. Har ikke funnet noen opplysninger om denne forekomsten, men ble sannsynligvis påbegynt mot slutten av 1800-tallet. Det er hull i fjellet etter håndboring.

Sølvgruva: I Sannidalsboka bind III er det skrevet ned et sagn om en sølvgruve på Mørjeheia. Gruva lå slik at når man sto i gruveåpningen og kikket rett frem, så man mot Urberg på andre siden av Ilsjø. Ifølge sagnet ble gruva fylt igjen for at ikke danskekongen skulle få kloa i den. Det har vært mange som har gått i heia her for å prøve finne gruva, men ingen funn er gjort ennå. En dag i 1959 fikk skogsarbeideren Ansgar Heistad se en steinrøys når han hogg tømmer i skogen, det var på et lite sted som kalles "Malmbukjerret" som funnet ble gjort. Han hadde hørt om sagnet. Det var en steinrøys på ca. to meter i diameter og det kunne se ut som en sjakt i 4-5 meters lengde og en meters bredde ut fra sirkelen. Steinene i ura har ikke fått sin nåværende form på en naturlig måte. Sagnet har rett i forhold til plassen hvor gruva skulle ligge og sagnet ble vekt til live. Olaf Skarvang som var grunneier tok det hele med ro, men for sikkerhets skyld tok han ut et skjerp og omfattende undersøkelser ble gjort. Dagbladet hadde utsendt medarbeider på stedet og reportasje ble gjort. Hvordan det gikk vet jeg ikke, men jeg har ikke hørt om noe sølvfunn ennå. Det er en kobbergruve på Mørjeheia, og mineralene kobber og sølv følger hverandre, det er ikke umulig at det kan ha vært sølv her. Som jeg vet er ikke sølvgruva funnet ennå, usikker plassering på kartet.