Løkken gruve

To innganger nederst i Tevannsbakken. Apatitt kan være lys gul, grønn eller rød og ha en overflate med fettaktig glans. Mineralet inneholder mye fosfor, og er en viktig fosforkilde for plantene i naturen. Mineralet er et viktig råstoff i gjødselproduksjonen.




129 Løkken gruve: Apatitten i Løkken gruve er rød. I 1940 ble Løkken gruve planlagt tatt i bruk som tilfluktsrom. Den store hallen kunne romme ca 300 mennesker. Det var planer om å sammenknytte Løkken og Haukedal med Dypedalsgruva, men hvor langt planene kom er det vel ingen som vet i dag. Men det var mulig å gå ned i Haukedal gruve på Fugleheia og komme ut i Løkken gruve. Inngangen til Haukedal gruve på Fugleheia er stengt med gitter. Det har vært folk i 1930 åra som har gått igjennom. Det har vært dype sjakter på Fugleheia som har gått ned i gruva som førte til Løkken gruve, disse ble fylt igjen når Fugleheia ble utbygd. Lengst inne i Løkken gruva er det løsmasse, kanskje dette er masse når de fylte igjen på Fugleheia. Har gruvegangene rast sammen eller stoppet det der? Det er også to dype sjakter fylt med vann, hvor går de? Den ene skal visst være veldig dyp, det er snakk om over 30 meter dyp. Det er mange spørsmål!
Det var det engelske firmaet Evans & Askin fra Birmingham,(oppkalt etter de to grunnleggerne Broke Evans og Charles Askin) som startet disse gruvene. Mr. Forbes var selskapets representant i Kragerø. I 1860 trakk det engelske firmaet seg ut og overlot all drift til brødrene Dahll. Rundt 1880 gjenopptok brødrene Dahll driften i apatittgruvene, spesielt i Løkken og Haukedal.
Første omgang var det drift i de tre gruvene på Fugleheia fra 1853 til 1859. Produksjonen var ca. 5000 tonn apatitt. I Løkken var det trolig drift frem mot 1882. Gruva hadde flere innslag i bunnen av Tevannsbakken eller Burmabakken som veien hette før. Werner Mathiesen sa det var en gammel gruvetunnel fra Tevannsbakken til Bedehuset. Han hadde selv krabbet igjennom i 1930-årene. Mathiesen og andre gutter fra Maistanga passerte dengang det øvre tunnelinnslaget på vei til skolen, og tøffet seg med å krabbe gjennom den trange gruvegangen. De kom da ut ved Bedehuset. Inngangen ble senere fylt igjen av Arne Jørgensen. Vet ikke om dette stemmer. Det må jo bli en lang tunnel, og hvor starter denne tunnelen? Nederste innslaget til Løkken gruve ligger ca 38 moh. Her er det mulig å gå inn bak garasjen i svingen. Nå kan du komme ca 45 meter innover. Det er to dype sjakter med vann inne gruva. Disse skal visst være dype og ha forbindelse med hverandre. Siste gang det var drift i Løkken gruve var vannet et stort problem. Det var for mye vanntilsig. Det var nærmest umulig å tømme. Det sto store pumper i Burmabakken og de fikk lenset ned til hele 30 meters dyp, men bunnen ble ikke nådd. Det var så stort vanntilsig at man til slutt måtte gi opp. Naboer begynte å klage også. Innerst inne i Løkken gruve er det løsmasse. Det var kanskje siste sprengninga før de gav seg. Tunnelen hadde retning mot Haukedal. I 1940 var det et sprengningsuhell, de sprengte et bergfeste og neste morgen de kom på arbeid var hele henget rast ned. Driften ble avsluttet. Jeg er ikke sikker på om det var her dette sprengningsuhellet var. Det har vært et drukningsuhell i Løkken gruve. Dette skjedde etter at gruvedriften var avsluttet. Det var en murersvenn som tok en tur inn i gruva av nysgjerrighet og var uheldig og datt uti en av sjaktene og druknet. Han ble funnet senere. I 1940 ble både Dypedal og Løkken gruve tatt i bruk som tilfluktsrom. Den store hallen i Løkken gruve kunne romme 300 mennesker. Det ble satt inn benker og lagt lemmer over de dype sjaktene.

Sjakt: Går rett ned i fjellet. Stoll: Fra sjakt til friluft. Ort: Gruvegang som stopper inne i fjellet.
Stigort: Gruvegang med stigning. Synk: Gruvegang som heller nedover. Bergfeste: For at fjellet
ikke skulle rase sammen, satte arbeiderne igjen ”fjellbroer” tvers over sjakten..