|
Levangshalvøya byr på vekslende terreng og gode muligheter for skogsturer og badeliv. Ved Portør og videre sørover langs kysten finnes noen av de fineste skjærgårdspartier i hele distriktet. Portør har vært kjent helt fra gammel tid, og stedet er minst like populært i våre dager som det var den gang vikingene holdt til der. Det eldgamle navnet er "Lynggaardsheia", trolig av all lyngen som vokser der. I den senere tid har heia i en periode hatt navnet "Det mørke fastland". Hvorfor er litt usikkert, men det kan være at det var dårlig vei og ferjeforbindelse fra Kragerø. Heia kan også se mørk ut fra Kragerø. Noen av de høyeste toppene er Tjuvhellerknuten og Juringsberg. Det har vært mange steinalderfunn på Levangshalvøya.
SSS-veien
SSS-veien ble første gang diskutert på et møte i Skåtøy kommune 3. mai 1931, og sommeren 1931 ble det en storstilt veibefaring på Levangsheia. Veien ble påbegynt ved Stabbestad januar 1934 og fortsetter ut forbi Myra, Tonstøl og Levang til Langkjærbakken. Veien stoppet opp like før fylkesgrensa i en periode før arbeidet ble påbegynt igjen. Strekningen fra Stabbestad og innover langs fjorden til Kjølebrønn hadde ennå ikke startet. SSS-veiens far er Ole Halvorsen fra Støle, det var han som kom med forslaget, fikk det igjennom og begynte å arbeide med saken. Mange var skeptiske til veien. SSS-veien står for Sannidal, Skåtøy og Søndeled.
Løvdalen
Dette er et av de eldste bostedene som går helt tilbake til 1500-tallet. Oppe på fjellkollen "Varden" ovenfor husene skal det ha stått en varde etter påbud av Haakon Den Gode. Det var et gammelt vardesystem (varslingssystem) som var på mange topper langs kysten.
Myra
Myra ligger, som navnet sier, i et større myrlendt område. På Myra er det en stor myr som har navnet Langmyr.
Omkring 1900 ble det bygget en vindmølle her. Den ble konstruert av Eilert Lindhagen og satt opp av båtbygger Even Sigvaldsen. Dette var en mølle som kunne dreie med vinden som var nytt i Norge. Møllen var i drift frem til ca. 1910 da den 7-8 meter høye mølla ble blåst i stykker av en voldsom storm. Det ble ikke satt opp ny, da det ble mer vanlig å bruke motor i møllene. Møllesteinene ble liggende igjen. Møllesteinene til Mølla på Myra er i bruk som hagebord på Myra.
Eilert Lindhagen bygde en ny mølle med motor like ved låven sin. Motoren står fremdeles, men møllehuset er borte.
Møllesteinene kom fra den gamle mølla i Bjelkevika og alle drevene ble støpt på Gunnarsholmen. Før Myra fikk mølle ble kornet fraktet til Helle for å bli malt.
Myra fikk ikke elektrisitet ut hit før i 1951.
Merrfua
Plassen ligger der hvor bekken fra Stormyr renner ut i havet. Når vannføringen når et visst nivå, spruter det vann ut av et lite hull i fjellet.
Bekkevik
Det var Mathias Bekkevik som fikk laget den flotte ca. en kilometer lange veien fra Myra til Bekkevik, veien sto ferdig i 1960. Rundt århundreskiftet 1900 var det kun et hus, ingen veiforbindelse og elendige havneforhold i Bekkevik. Folkene som har bodd her, har drevet stort sett med fiske. Navnet Bekkevik og Bekkevikbukta kan komme av at det tidligere rant en bekk ned til jordene. I den nå tørrlagte bekken på oversiden av jordene er det noen steinsettinger hvor det har stått et kvernhus. Bekkevikbukta blir lokalt bare kalt for "bukta". Nede ved sjøen er det en minnestein, etter at det i 1877 druknet en jente, i steinen er det risset inn et kors og årstallet 1877.
Eskorbukta
Eskorbukta ligger mellom Ellingsvikbukta og Tarsholmbukta. Anders Ellingsvik mente navnet opprinnelig var "Askårbukta". "Før brukte de lange årer av ask i robåtene, en gang fant de askårer som lå å drev i bukta, derfor fikk bukta navnet Askårbukta.".
Stabbestad
Det er ingen i dag som vet hva navnet Stabbestad kommer av, men navnet har vært kjent siden 1600-tallet som ble nevnt som en øde plass under Ørvik. Noen mener at navnet stammer fra ordet stubbe som i "hoggestabbe". Tømmer til skutene som ble felt i skogen og mange stubber eller stabber ble stående igjen, kan være opphavet til navnet Stabbestad. Den gamle gården tok navnet etter plassen Stabbestad som ble omgjort til en lystgård på 1700-tallet, trolig den eldste lystgården i Kragerø. Mot slutten av 1800-tallet ble den omgjort til en vanlig bondegård. I 1904 kjøpte kommunen gården til bruk som gamlehjem og pleiehjem eller "fattiggård" som det hette den gang. Hovedgården ble ombygd på 1950-tallet og i de siste årene er det blitt bygd en del omsorgsboliger rundt det gamle tunet. Det gamle brønnhuset fra lystgården Stabbestad som sto lenge, ble flyttet til Berg-Kragerø Museum. Stabbestad brygge som i dag er ferjeleie, har det tidligere vært skibsverv. Her er noen av navna på skutene som ble bygget på Stabbestad: Håbet 1780, Solerita 1782, Hôgen 1796, Stabbestad 1861, Flora 1871, Duen 1874, Haabet 1877, Noatun 1880, Eidsvold 1882 og A.B Bull 1885. Det ble også lastet is som kom i en isrenne fra et tjern der hvor golfparken er i dag. Der ferjeleiet ligger, heter det "Pannodden". Her sto det trolig en stor panne hvor plankene ble kokt for å gjøre de bøyelige og lettere å forme.
CLICK MAP TO LOOK LARGER
Skogkart over Heibø, tegnet i 1924 etter original fra 1904. Ved grensene er alle tilgrensende grunneiere oppført med navn i samsvar med situsjonen fra 1904.
|
