Åpning av kyststien
Kyststien som snor seg langs kysten i Kragerø kommune ble offisielt åpnet av ordfører Kåre Preben Hegland på Steinmann tirsdag 12. november. Han takket alle som hadde vært med på dette prosjektet, spesiellt Kragerø Turistforening med Else Bjørg Finstad og Vidar Klausen i spissen. Arbeidet ble påbegynt i 2010 ved å sende ut brev til alle 241 grunneierne langs den ca 40 km lange kyststien gjennom kommunen. Kyststien er delt opp i tre deler, fra Fossing til Helle, Helle til Kragerø og Stabbestad til Ellingsvika mot Risør kommune. Det er trykt opp en liten folder for hver av disse etappene med kart og en beskrivelse av turen. Arbeidet med kyststien var et samarbeid med Kragerø kommune, Telemark fylkeskommune, Delecto og Kragerø Turistforening.
Kyststien er kommet istand gjennom frivillige avtaler med grunneierne, og skal være en hjelp til turgåere for å komme fram til fots langs kysten. Kyststien er merket med blå maling på lave stolper, trær eller steiner. Ved veikryss er det ofte skilt. Stier ble ryddet og enkle steintrapper ble laget, broer over bekker. Stien går mye på vei og benytter de stiene som finnes. Gratulerer med en flott sti!
Tur med Kragerø Turistforening 10. juni 2012
Kyststien del to fra Måneliheia til ferjeleiet i byen går for det meste i bolig og hyttefelt. Søndag 10. Juni 2013 arrangerte Kragerø Turistforening den første turen på denne delen av kyststien. Det var 15 stk som startet turen rundt et hushjørne på Måneliheia. Stien går på nedsiden av boligfeltet, mot sjøen, opprinnelig gikk den forbi noen hytter nede ved Hellefjorden, men går nå ovenfor hyttene.
Ved Strand går stien på utsiden av den store steinmuren som i sin tid var en isdam. Her passerer vi den gamle taubanen som gikk fra Vadfos til Strand med papirmasse, som ble losset om bord i båter.
Taubanen som kjørte sin siste vogn i 2008, sto ferdig til bruk i 1911. Det var tyskeren Hermann Pieper som sto for byggingen av banen. Det var samme mann som hadde ansvaret for taubanen i Fru Ankers gruve på Langøy.
Det er tegn etter båttrafikken. I fjellet ved Strand er det malt inn signaturer.
Fra Strand går stien opp til boligfeltet på Måneliveien, forbi en gammel fotballøkke og ut på Bruksarbeiderveien som fører ned til Strand. Etter noen meter på denne, tar stien av til høyre over Strand hyttefelt. Spesielt område med mange små og bratte fjellkoller med hver sin hytte på. Området har også spor fra Kragerøs siste istid, med store steinmurer, etter isdammene. Fra 1850 og frem til 1914 var iseksporten viktig for Kragerø.
Etter noen minutter på stier og trapper mellom hyttene, kommer vi ut på Kragerøveien. Stien følger gangveien for så å ta av ned forbi Helle Jernindustri, ved Båten. Den gamle postveien til Kragerø på 1800-tallet gikk forbi Båten, langs vannet og opp forbi gården Sanssouci. Navnet Sanssouci er et fransk ord og betyr ”Sorgenfri”. Gården ble anlagt som lystgård i 1790-årene og brant ned midt på 1800-tallet. Husene som står der i dag er av nyere dato. Ved Sanssouci var det også en isdam. Fra midten av 1940-årene og frem mot 1960-årene var Båten en populær telt og badeplass. Plassen var med i NAF samarbeid fra 1953 til 1957. Teltplassene den gang var meget primtive. Det var kun satt opp en utedo og vannet kunne man hente fra en olle like under Båtsvingen. Olla ligger nå under den nye veien som ble ferdig høsten 2005. Teltplassen på Båten var egentlig delt i to eiendommer, den ene tilhørte Årø og den andre var på Sanssouci eiendommen. Da Årø ble med i NAF samarbeid, ble det en liten avgift og den andre delen Sanssouci var gratis. Kan kan jo tenke seg hvor det var flest telt. Det har i mange år vært aktivitet ved Båten, blant annet istrafikken og utskiping av Dolomitt. Båten har hatt mye båttrafikk, derfor navnet Båten.
Stien tar av til venstre før vi kommer opp til plassen Sanssouci og runder den innerste delen av Hellefjorden. Her går stien helt i strandkanten, ved høyvann kan stien ligge under vann. Dette må da kalles kyststi. Vi går over den lille gytebekken som kommer fra Sluppantjenna på en lite bro og tar fatt på Bergskogen. Dette er et mye brukt turområde med mange flotte stier og flere utsiktspunkt mot Hellefjorden. Et utsiktspunkt som nå blir kalt ”Olsens Minde” går det noen små steintrapper opp til. Dette er Berg eiendommens høyeste punkt, som var et av utfartsstedene for familien som bodde på Berg i gamle dager. Eiendommen Berg er på nærmere 700 mål. Bygninger og eiendom ble testamentert til Kragerø By i 1943.
Etter noen minutter på fine skogsstier kommer vi inn på grusveien, fra Berg-Kragerø museum. Her kan man velge å legge turen nedenom badeplassen på Bergneset eller gå videre mot Berg. Vil anbefale å ta turen til Bergneset som er en ypperlig plass for en pause. Vi går over Stormyr og passerer en gammel løe på veien ned dit.
Etter en god pause ved stranda på Bergneset går vi videre på grusvei mot Berg-Kragerø museum og parken, men kyststien tar oss ikke så langt. Stien tar av til høyre fra grusveien og inn på gamle turveier i Bergskogen. Opp til Lindtvedtheia er det opprettet ny sti, som senere kommer inn på en gammel sti ned forbi Solberg og ut på Kragerøveien, Kalstadsletta.
Kyststien følger så den gamle jernbanetraseen gjennom tunnelen og tar av ned til høyre til Tjennastien, som er en gammel gårdsvei. Den gamle gårdsveien, fra den tiden Kalstad og Frydensborg var en eiendom på 1700-tallet, var der hvor Jernbanen gikk. Gårdsveien ble flyttet ned der den er i dag.
Jernbanen ble åpnet 1. desember 1927. Siste tog gikk 31. Desember 1988.
Her skal man kunne se rester etter en steinbrygge fra den gang Kalstadtjenna var mye større og det var båttrafikk på tjenna. Det var Dahll som tappet Kalstadtjenna i 1876 – 1878 til det nivået som er i dag. Det ble sprengt en 400 meter lang kanal. Det var behov for mer dyrkbar mark. Kalstadtjenna var ca 1500 meter langt og 200 meter bred før det ble tappet. På kartet har jeg tegnet hvor ca stor tjenna var.
Fra Kalstadtjenna og Frydensborg går kyststien opp Studsdalen. Dalen var skisportens sentrum i Kragerø og samlet folk i alle aldre. Studsdalen er mest kjent for hopprenn. Det første skirennet ble arrangert i 1885.
I Studsdalen kan man finne flere av de gamle jernkorsene etter siste bygrense-utvidelse i 1891. Når vi går videre opp Studsdalen mot Bråtenveien passerer vi en hule. Det var et ammunisjons og kulelager som tyskerne hadde skutt ut i fjellet under okkupasjonen 1940-45. Lageret hadde to innganger. I 1984 ble den ene inngangen til hula fylt igjen og den flotte steinmuren ut mot bratte heia ned til Blåveisdalen ble ødelagt etter sprengningen til et nytt byggefelt. Vi går gjennom en tyskerport og ut på Bråtenveien. Vi er nå i et område som tyskerne holdt til under okkupasjonen fra 1940-45. Det var tyskerporter på Bråten, Skriverheia og Maistanga. Det var ikke tillat for kragerøborgere å ferdes innenfor disse portene. Når man nå følger kyststien ut til Steinmann og Skriverheia, kan man se flere minner fra denne tid. På Bråten ble det funnet mye rart etter at tyskerne forlot landet i 1945. Jon Steffensen fant en trestokk etter en tysk soldat, stokken var dekorert med tyske ord og bårder og datoen 7. April 1945. I stokken var det opprinnelig spikret fast to tyske 50 pfennig, men det var bare en i stokken når den ble funnet. En dag tidlig i 70-årene da Bråtenveien var av grus fant jeg en slik mynt, den bar preg av at den hadde ligget i grusa i mange år. Når jeg fikk se stokken i 2005 kom jeg til å tenke på mynten jeg fant for mange år siden. Som jeg trodde, den passet! Stien går forbi Kragerø Stadion og ut mot Steinmann. Ved inngangen til Stadion ligger en av flere små bunkere i området. Den ligger nå skjult under en stor jordhaug, men det er mulig å se et lite hjørne av den. Når vi nå kommer ut til platået på Steinmann, som er rest etter tyskernes anlegg under krigen og som nå er byens utsiktspunkt. Nedenfor platået står et av de gamle bygrensekorsene fra 1848. Navnet Steinmann stammer fra en fjellformasjon som lignet et ansikt. Like etter krigen falt nesa av og ansiktet til Steinmann er ikke lenger synlig.
Hvis man er opptatt av de kongelige, kan man få med seg inskripsjonen til Harald og Sonja fra 1975, Haakon og Mette Marit fra 2008.
Etter en liten pause med en fantastisk utsikt over byen og skjærgården går kyststien videre over Mellomheia og Skriverheia. Her passerer vi en ny tyskerport. I området finnes kanonstilling og bunkere etter tyskernes anlegg. Ved boligfeltet på Skriverheia går vi på en liten sti ned til Biørnsborgbakken og ned Huebakken. Huebakken var i eldre tider den eneste veiforbindelse med opplandet, en slags hovedvei/bakken ut av byen. Navnet ”Hue” kan komme av ”Hoved”, derfor navnet. Vi går forbi Biørnsborgparken og ned trappene til Kirkebukta eller bare ”Bukta” som det hette lokalt. Her kan jeg huske spesielt fotballøkka som hadde et sort dekke. Dette var plassen hvor de gamle kullagrene til jernbanen hadde stått. En times tid med fotball her, var skoa svarte. Bare noen få meter igjen, og vi er ved ferjebrygga på Heucheverven. Fin og variert tur på 3-4 timer og lengde ca 11 km.
Se også: Kyststien Fossing - Helle og Kyststien Stabbestad - Ellingsvik
Opening of the Coastal
Trail The coastal trail meandering along the coastline in Kragerø municipality was officially opened by Mayor Kåre Preben Hegland at Steinmann on Tuesday, November 12th. He thanked everyone who had been involved in this project, especially Kragerø Tourist Association led by Else Bjørg Finstad and Vidar Klausen. The work began in 2010 by sending letters to all 241 landowners along the approximately 40 km long coastal trail through the municipality. The coastal trail is divided into three sections, from Fossing to Helle, Helle to Kragerø, and Stabbestad to Ellingsvika towards Risør municipality. A small brochure has been printed for each of these sections, containing maps and a description of the route. The work on the coastal trail was a collaboration between Kragerø municipality, Telemark County Council, Delecto, and Kragerø Tourist Association.
The coastal trail was established through voluntary agreements with the landowners and is intended to assist hikers in navigating on foot along the coast. It is marked with blue paint on low posts, trees, or rocks, and often has signs at road crossings. Trails were cleared, simple stone steps were built, and bridges were constructed over streams. The trail largely follows existing paths and roads. Congratulations on the creation of a fantastic trail!
|
