| Hullheia er en langstrakt hei med bratte kanter i nord. Heia ligger sør-vest for det gamle gårdsbruket Kolmekjerr. Skal opprinnelig vært en seter under Langlibråten. Huset ble tatt ned og visstnok satt opp igjen på sørsiden av Tåtøy, der det ennå skal stå. Grunnmuren til huset står igjen, og er meget godt bevart. På den andre siden av jordet, ca. 25 meter sør-vest for husmuren, under nordenden av Hullheia, finnes rester av en bakeroven.
Ved Hullheia holdt huldrene til med spill og dans, mørke vinternetter.
De som bodde på Kolmekjerr så ofte Huldra med kuflokken og geitene sine. Om kvelden kunne de se at det lyste fra fjellveggen i heia; det var vinduet til Huldra. Det var en kar som hadde vært slem med Huldra. Da han skulle bruke øksa si morgenen etter, var den bløt som bly og helt ubrukelig. Huldra hadde trollet litt. Juringer som gjette i området ropte til heia, så svarte det igjen fra heia. Det ble påstått at man kunne høre huldra gå med tresko. De hørte nemlig klapringen av tresko inne i heia. Kunne også høre hun kalte på kyrene sine om kvelden. Folk påsto også at det var umulig å ha bjelle av kobber eller messing på geitene, de ble borte. Man tror at det var huldra som tok dem. Bjellene av jern fikk de beholde. Alt utstyr som ble satt igjen ved Hullheia, ble borte. Kanskje det var Berte Bjoråsen som bodde på Bjoråsen rundt midten av 1800-tallet, heia like ved som var huldra.
Det må ha vært en spennende tilværelse for de som bodde på Kolmekjerr.
|
