Hølsknuten ligger på grensa Risør og Kragerø
kommune. Kasse med bok til å skrive seg inn i ligger på Risørsiden?
Den har lagt der fra krigen. Det er en fra Risør som har laget
den. Det går sti fra Skarvang, stien deler seg
litt lengre oppe, stien går forbi Krokvann og videre opp til Høl,
der ser du toppen. Og den andre går forbi Tjuvhelleren og videre opp
til Hølsknuttjern. Fra Risørsiden har de merket med blått
fra traktorveien ved Krokvann. Bra utsikt fra toppen. Hølsknuten har et gammelt trekantpunkt som ble brukt innen landmåling, ved framstilling av kart.
Til Hølsknutens topp
Tur til Hølsknuten fra Kragerø kan være litt kronglete, men fra Risør går det mye bedre. Risørmannen Anders Aanonsen gjorde denne toppen til et populært turmål for Risørfolk etter krigen. Han fikk satt opp en kiste, den står her fremdeles men er ikke i bruk lenger. Hølsknutens topp på Gjerneslandet er verdt et besøk.
Hølsknuten har to små koller, den ene ligger i Risør og den andre i Kragerø. Kollen i Risør er litt lavere enn kollen i Kragerø som er på 177 moh, men den har en finere og bedre utsikt. Herfra kan Adu se utover syv prestegjeld sies det. Det er fire eiendommer som grenser til hverandre på toppen av Hølsknuten. Det er foreløpig bare Risør som har gjort denne toppen om til et
populært turmål. Det hele begynte med at Anders Aanonsen og Georg Omundsen fra Risør plasserte ett norgesglass med en liten bok i, på toppen. Det var like før Norge ble okkupert av tyskere at Anders og kameraten Georg hadde sine første turer opp hit.
Du og du, som jeg har danset med huldra, her på Hølsknutens topp
Etter krigen ble det mange turer opp til Hølsknuten med barna. Det ble etter hvert et populært utfartssted for turfolk i Risør og glasset på toppen ble erstattet med en jernkiste. Denne hadde Anders fått laget med foring så det skulle holde tett i all slags vær.
I denne kassa ble det mange utskrevne bøker med navn, tegninger, dikt og annen litteratur. Det ble også skrevet inn en kontaktannonse på 50-tallet i boka, om han fikk napp av en turglad jente for ligge. I den første boka sto det en beskjed til alle besøkende at man skulle legge boka pent på plass igjen, hvis ikke var du ikke lenger Huldras venn. Noe som også stod på
kista. Huldra holdt til her oppe og holdt vakt over kista og boka. Etter 60-70 år holdt ikke kassa tett lengre og de gamle bøkene ble ødelagt av vann. Restene av de gamle bøkene ble tatt ned til "Tryta", hytta til Risør Jeger og Fiskeforening ved Skarvann. Her hadde dessverre folk begynt å rive ut sider og brukt til opptenning av bål. Det var kun noen få ark av de gamle
bøkene som ble reddet.
Det var så vanskelig fint å skrive, for fingrene frøys helt stive
Fiskeforeningen arrangerte turer opp til Hølsknuten når været var for dårlig
til å fiske på Skarvann.
I den senere tid har det blitt satt opp en vanlig postkasse, istedenfor å fikse på den gamle kista. Den gamle kista står fremdeles på toppen og "huldra" vil nok fremdeles holde vakt som hun har gjort i 60-70 år. Kragerø Turistforening burde gjøre dette turmålet bedre kjent og få merket en sti opp til toppen fra Kragerøsiden.
Vi kom fra dalbunnen opp, til Hølsknutens topp
Fra Kragerø kan du gå opp fra Skarvang gård, forbi den store Tjuvhelleren og videre opp til Hølsknuttjern. Du kan også gå fra Ansteinsbråten, langs Ansteinsvann og ned til Høl på en sti. Herfra kan du se Hølsknuten. Fra Risør er det enkleste å ta bilen inn ved Dale, som har en liten avgift og opp til Dale-Krokvann. Herfra kan du gå på skogsvei og blåmerket sti opp til topps. Herfra kan du se syv prestegjeld sies det. Fra Dale-Krokvann er det flere topper som er verd et besøk. Det er bl.a Valen som er på 170 moh, denne har en flott utsikt. Her er det også en bok du kan sette noen ord i. Når du går langs Dale-Krokvann på veien mot Hølsknuten går du forbi en liten lav odde som blir kalt "Skrivefjellet". Den er kun synlig ved normal vannstand, men hva som er normalt er litt usikkert. Denne odden er full av inskripsjoner som både turfolk og fiskere fra Aust Agder har risset inn gjennom mange tiår, man kan også finne navn på enkelte Kragerøfolk der. Det går også stier fra Hannemyr og Sørbø. Navnet Høl er jeg usikkert på hva
kommer av. Fra Ansteinsvann renner elva ned i Høl og videre ned i Skarvann-Krokvann.
Ansteinsvann til Tjuvhelleren
Tidligere het vannet Aanesteinsvann. Navnet kommer av en langfingra kar som hette Aane som var på et raid ved gårdene langs vannet. Han gjemte seg under to steiner som blir kalt Ansteinene, Disse ligger 2-300 meter vest for Ansteinsbråten. Det er to steiner som danner en slags helle som har blitt benyttet som overnattingssted i mange år. Her ble Aane oppdaget, men fikk et nytt tilholdssted i den store helleren ved gården Skarvang. Her ble han omsider tatt og helleren fikk navnet Tjuvhelleren. Det var ikke "Ole Høiland" denne gangen. Ane fikk satt navn på både Ansteinsvann og Tjuvhelleren. Denne helleren blir ofte brukt som overnattingsted av
Risørspeidere og annet turfolk i forbindelse med en tur til Hølsknuten og områdene rundt. Helleren er kanskje den største i Kragerø.
Bjørn ved Hølsknuten
Meldingen om bjørnespor ved Hølsknuten vakte stor oppmerksomhet i Sannidal og nabodistriktene midt på 1950-tallet. De fleste var helt sikre på at det var bjørnespor dette dreide seg om, de som ble spurt var bl.a. Gunvald nBraaten, Nils Gjerde, Jacob Dobbedal, Konrad Sunde og Thomas Wastøl og alle mente at det kunne være bjørn. Man kunne følge sporene i strekning på hele 200 meter. Den første som ble spurt var gårdbruker Alf Dalen. Han fortalte om et bjørnehi ved Hølsknuten som ble funnet av en Risørmann. Det er mange
år siden det er blitt konstatert bjørn her i distriktet så det var muligens en streifer som ble skremt nedover, under elgjakta. En risørmann som har fisket og jaktet i dette området i mange år, fortalte at han hadde sett store kloremerker to meter oppe i et furutre. Dette styrker det som ble sagt at bamse har vært her. I en av bøkene på Hølsknuten fra 1955 sto det: Det
var sett bjørn i disse traktene, men heldigvis hadde ikke vi stiftet nærmere bekjentskap med skogens konge.
Vinter på Hølsknuten
De fleste tar turen opp hit sommerhalvåret, men det er noen som tar turen opp hit på ski. Nyttårsaften 1965 hadde sol, silkeføre og god glid men det var ett forferdelig slit å komme opp. Det var ikke det eneste, man måtte grave seg 1, 5 meter ned til skrinet for å skrive seg inn i boka. Det ble ønsket godt nyttår til alle etterfølgere, men om det kom flere hit den dagen
er noe usikkert.
Huldra
Huldra er et vakkert kvinnemenneske som lokker med seg menn inn i skogen.
Huldra regnes gjerne som en av de underjordiske. Ordet Hulder skriver seg fra det gammelnorske verbet Hylja, som betyr det samme som å skjule. Dette kan bli en fin høsttur!
Når tåken farer over knuten som røk fra pipen, så gir jeg Astrid kyss på truten.
Tur med Kragerø Turistforening 10. mai 2005
16 turfolk møtte opp ved Langvann 10.30 i flott turvær. Andre Ekeberg Nilsen var turleder. Her ble fordelt i noen biler og kjørte innover på Øyfjellveien inn til Ansteinsbråten. Herfra gikk vi på gamle veier og stier i varierende kvalitet. Det var en grei sti ned til Høl. Vi gikk over en noe mangelfull bro over Røyelva som renner fra Høl og ut i Krokvann, og videre langs Krokvann. Stien går oppover Krokdalen mot Skarvann. Vi tar av til høyre, opp til Tjuvhelleren hvor det ble en liten rast. Fra Tjuvhelleren og opp til Hølsknuttjenna og Hølsknuten er mer eller mindre borte. Fra toppen av Hølsknuten har en flott utsikt over store deler av Kjølebrønn. Fra toppen og ned gikk vi på sti ned til traktorveien fra Krokvann. Det ble et lite stykke hvor stien ble litt borte, mot kanalen fra Ansteinsvann. Kanalen fra Ansteinsvann til Høl ble bygget omkring 1930 i forbindelse med tømmerfløtingen i Kjølebrøndvassdraget. Tjuvhelleren har posisjonen N58 48.062 E9 12.890. Runden var ca. 7,5 km og i tid 3,5 timer.
|