Hegrefjell og Soppekilen

Det går fine stier rundt hele Hegrefjell fra Skotbekken til Soppekilen. Ta en tur opp på toppen av Hegrefjell. Flott utsikt over skjærgården. Hegrefjell har et gammelt trekantpunkt som ble brukt innen landmåling, ved framstilling av kart.

Fastboende mener at det var flåter av tømmer her "sopper" som ga kilen navnet, men her er det ingen elv eller bekk som renner ut. Der det var en fløtningselv som hadde utløp i sjøen ble det ofte laget "sopper" men en slik elv renner ikke ut i Soppekilen, tror ikke det renner en bekk engang ut her. Hva da med navnet! Ved Soppekilen er det veldig mye sopp, det kan være så enkelt. Denne kilen er ingen smal kile, men ganske rund, den kan kanskje se ut som en sopp. Men hvis navnet kommer av ordet “Sopper” som er tømmer i bunter som ligger på vannet, burde kanskje fjorden hete “Sopperkilen”. Soppekilen er nå fredet p.g.a våtmarksområdene her med mange fuglearter. Det går fine stier rundt hele Soppekilen. Du kan ta stien helt fra Skottbekken, rundt hele Soppkilen og helt ut til Kjerringholmen. Det er den store holmen ytterst i Soppekilen. Den ble første gang bebygget tidlig på 1800-tallet. Her er en liten historie om Kjerringholmen:
“En gammel kjerring fra Langøy skulle en tur over isen til Børtøy eller Borteid som det heter nå. En gutt fulgte henne over og han fortalte henne at hun ikke måtte gå gjennom de trange sunda ved Kjerringholmen når hun skulle tilbake. Isen var veldig dårlig der. Men hun hadde ikke hørt på ham og tok en snarvei mellom et sund på vei tilbake. Hun gikk gjennom og druknet.”
Kanskje det er denne historien som har gitt navnet Kjerringholmen. Ytterst på Eidet er det fylt igjen ut til Gjedungholmen. Det har stått et hus her, og man kan se rester av grunnmuren. Det er kun en liten hytte ytterst på Eidet nå. Eiendommen Eidet ble ryddet og bebygget rundt år 1770. Eidet eies nå av fam. Åser. Noen ganger går stien innom skogen, men stort sett går den langs strandkanten. Du kan også ta stien over Hegrefjell som ligger på 100 m.o.h. Her er det flott utsikt over det meste av skjærgården. Navnet “Hegre” kommer av at det tidligere hekket mye hegre her. De har skiftet beite nå. Det er mange steinmurer inntil toppen av Hegrefjell og det har vært dyrket mark her oppe. Et av husene som sto på Hegrefjell ble flyttet til Malmhella på Valberghalvøya i 1865. Jeg er ikke sikker på hvilket hus det er. Hvis du tar stien over Hegrefjell kommer du ned i gammel, litt trolsk granskog. Det er riktignok mye sopp her, men navnet kommer som nevnt ikke av det.
Hvis du tar stien langs vannet inn til Soppekilen går stien gjennom hagen ved Bakke eller Slåtta som det heter nå. Det kan virke privat, men stien går her. Slåtta ble ryddet, bebygget og dyrket omkring 1850-årene. Det er Trygve Børresen som eier plassen i dag. Plassen benyttes som sommerbolig. Ved Slåtta er det risset inn initialer i fjellet – “Ole Olsen 1859”. Han risset inn dette som et minne, før han dro over til Amerika. Han kom aldri tilbake. Innerst inne i Soppekilen ligger Nedre Soppekilen, det bor ikke folk der nå men det er blitt holdt istand og blir vel brukt som sommerbolig. De siste som bodde på gården Nedre Soppekilen var to brødre. Det var Lukas og Otto som ble betegnet som noe folkeskye. De var flinke båtbyggere og bygde båtene på låven sin. Man fikk ikke bestillt båter av brødrene, men de solgte dem etter hvert som de lå klare på vannet. Båtene ble sjøsatt om nettene. Brødrene hadde mange ting felles, men når det gjaldt matskapet hadde de hvert sitt. Når de skulle spise var det Lukas som satt ved kjøkkenbordet, mens Otto måtte nøye seg med kjøkkenbenken for å spise. Lukas var den eldste av brødrene, så det var han som bestemte. Det er også blitt fortalt at de hadde en bil, men ingen av dem hadde sertifikat. Det var noen som hadde spurt dem om akkurat det. Da svarte de med at de kjørte bare om nettene, da var det ingen kontroll. Rettelse etter avisoppslaget: Det var en som mente at det var på Øvre Soppekil de bodde, ikke nedre.
Nedre Soppekilen ble ryddet og bebygget på 1880-tallet. Det står verre til med gården Øvre Soppekilen, der har alle husene rast sammen. Det var arbeidere ved Langøy gruver som ryddet plassen og bosatte seg her omkring 1800-tallet. Ved plassen Båten ligger det en gammel gruve fra 1800-tallet. Dette er et pegmatittbrudd, hvor de har tatt ut feltspatt og kvarts. Like ved gruveinngangen er det risset inn to ansikter, det skal ha vært en svenske som jobbet i gruva som har risset det inn. Fra gruva gikk det taubane ned til Soppekilen. Gruva ble skutt i stykker, nå er det bare et åpent brudd. Når du er ved Båten må du bare ta en tur opp til Båtheia. På toppen er det et stort fjell som ligner på en båt som ligger med kjølen i været. Derfor navnet “Båten”.
Båtheia ligger på ca 60 m.o.h. Her har du flott utsikt utover Soppekilen og Kjøpmannsfjorden. Plassen Båten ble ryddet og bebygget omkring 1880 årene. Sommeren 1993 gjorde Ragnar Knutsen de gamle steingjerdene ved Båten innerst i Soppekilen kjent. Han mente de var en godt bevart bygdeborg eller festningsverk. Dette var det første som er funnet av dette slaget i Kragerødistriktet. Det er blitt registrert 27 funn etter slike festningsverk i Telemark. Disse kan være så gamle som 1500 år. Det er ca 150 meter steingjerder som snor seg høyt oppe i terrenget. Det er Arthur Jacobsen som forteller om disse steingjerdene. Han hadde hadde hørt om disse av sin bestefar som igjen hadde hørt det av sine bestefedre. (Vestmar 16. juli 1993). Fylkesarkeolog Helge Braathen avkreftet dette etter og ha sett steingjerdene. Steingjerdene er trolig et grensegjerde og ble bygget rundt 1770-årene. I denne perioden ble folk i Norge stimulert til å drive landbruk og det ble reist mange slike gjerder. Bøndene ble belønnet for å sette opp steingjerder. Steingjerdet er et praktverk og et av de best bevarte i Telemark fra denne perioden. Det har stor bevaringsverdi og et unikt kulturminne for Kragerø. (Vestmar 28. juli 1993). Fra Båten går det en flott sti utover Eidet. Stien går langs vannet hele veien. Der stien har et glatt fjell på venstre når du går utover er det risset inn noen initialer og et årstall. Det står “M.N J.E 1893”. Har forhørt meg om disse initialene, men har ikke funnet ut noe mer om dem eller hvem som har risset dem inn. Det kan ha vært noen som har bodd her ut eller det kan være noen som jobbet i gruvene. Kanskje det er samme mannen som risset de to ansiktene ved Båten. I Skåtøyboka blir navnet “Marie Nilsen” fra Skiensund nevnt og “Ellefsen” blir nevnt noen ganger i område rundt Soppekilen. Det kan stemme med initialene på fjellet ved Eidet, men det blir bare gjetning. Sundet ved Skiensund var båtveien til Skien fra Kragerø. Derfor navnet “Skiensund”.

Bronsealderfunn i Soppekilen?
Hos Sverre Fosstveit i Soppekilen ble det i 1952 gjort et interessant funn. Det var en økselignende gjenstand som synes å være av bronse. Tidligere har det også blitt funnet 5-6 gjenstander på samme sted som stammet fra vikingetiden.

Ta gjerne turen over Hegrefjell ned gjennom skogen. Dette er virkelig en kjempetur langs strandkanten med flotte stier.