Gundersholmen kystfort beskyttet Kragerø på 1600- og 1700 tallet, da det var mange fremmede krigsskip og sjørøvere langs kysten. Kanonene blir nå bare avfyrt hver 17.mai. Det er også en populær badeplass med stort utendørsbasseng her.

Kragerø Jernstøperi
Kragerø Jernstøperi ble etablert i 1881 av jernhandler A. Andersen. A. Andersen var eier av støperiet fra 1881-1902. Jernstøperiet var i drift helt frem til nedleggelsen i 1963. Gunnarsholmen ble interessant som industritomt når dampkraften kom. Dampmaskinen ga støtet til den industrielle revolusjonen i Norge rundt 1850. Kragerø Jernstøperi hadde utsalg i byen ved Blindtarmen.
Det var Ragnvald Pedersen som var den siste eier av støperiet. Pedersen kjøpte støperiet i 1935. Før jernstøperiet ble satt opp på Gunnarsholmen, var øya mye brukt som byggeplass for seilskuter. Det var ikke mange skuter som ble bygd her. Når det skulle anlegges et jernstøperi i Kragerø var Gunnarsholmen et bra sted. Brannfaren ville være minimal for byen og vannet var en billig transportvei. Gunnarsholmen hadde også et annet navn før, det var "Sotholmen". Jeg vet ikke hvor kjent dette navnet var.

Husene på Gunnarsholmen
Det var Kragerø brannvesen under brannmester Håkon Anesens ledelse som brant ned husene på Gunnarsholmen i 1977. Det ble først satt fyr på det øverste huset, når det var nesten nedbrent ble det satt fyr på neste hus. Det nederste huset, det gamle "Kaffehuset" ble ikke brent i denne omgang på grunn av brannfaren. Husene var møblert, og de siste årene før de ble brent var det festlokaler for ungdommen. Det ble også utøvd en del hærverk. Jeg husker godt husene på Gunnarsholmen og var selv inne i husene av nysgjerrighet og spenning, men det var før jeg fikk lov til å drikke. Begynnelsen av 1900-tallet bodde det 4 familier, ca 15 mennesker med smått og stort på holmen. Når folk skulle hentes og bringes ble det ropt fra Barthebrygga.

Restaurant Perlen
Restaurant Perlen på Gunnarsholmen var den første uterestauranten i Kragerø og ble åpnet juni 1968. Det ble spådd at restauranten ikke ville gå, spådommen slo ikke til. Restauranten ble et enormt populært sted. Innehaveren Svein Erik Engebretsen sa, hvis det fortsetter slik blir han ikke nødt til å bare utvide restauranten, men også holmen. Når restauranten ble avviklet og hvorfor vet jeg ikke. Jeg selv var bare guttunge den gang, men jeg husker vi var der på søndagene og fant vekslepenger i grusa under bordene.

Her er en tekst i en annonse som sto i avisa 1968:
Velkommen til "Perlen".
Ta familien med til en hyggestund på Gunnarsholmen.
Herlig utsikt over Kragerøfjorden. Lett ankomst fra båt eller bil.
Rimelige tallerkenretter fra kl. 12. Spesialmeny for barn fra baren a kr. 3,50.

Kanonene på Gunnarsholmen
Kanonene på Gunnarsholmen stoppet engelskmenn i 1807. Hadde vi ikke hatt Gunnarsholmen hadde Kragerø kanskje sett anderledes ut i dag. Hvis engelskmennene hadde kommet inn til Kragerø i 1807 hadde de svidd av byen, heter det i historien. Da engelskmennene kom inn under ilden fra batteriet på Gunnarsholmen, snudde de og plyndret Stabbestadlandet isteden. Det var ved utsiktsposten på Veten at skipet ble oppdaget, da skipet rundet Rapen ble det konstatert at det var et engelsk skip og en fiende. Nå blir kanonbatteriet brukt når 17. mai toget kommer ned Barthebakken og er til glede for mange unger. De eldste kanonene er fra 1700-tallet.

Når Gunnarsholmen ble landfast
I 1967 ble Gunnarsholmen landfast. Det ble anlagt mange nye båtplasser som det var lite av i indre havnebasseng etter at båttrafikken hadde økt ganske kraftig. Øyfolket og beboerne innover mot Rørvik mistet en ferdselsåre og måtte kjøre rundt Gunnarsholmen. Steinmassene som laget moloen ut mot Gunnarsholmen ble hentet fra den nye bonustomta. Den siste delen av moloen ble laget av betong-pontonger. Det ble laget fortøyninger og fester i potongene ved Kragerø Slipp & Mek. Verksted før de ble festet til moloen. Andre brygger som var i indre havnebasseng var Barthebrygga, Grøgaards, Blindtarmen, Køhlers, Carl Hansens, Gustav Johnsens, Skyssbåtstasjonen og Tollbrygga

Kanonene
Heuch-kanonene som nå står på Gunnarsholmen har i lang tid vært brukt som fortøyningspæler i Kirkebukta. De ble gitt til Kragerøs forsvar under krigen 1807-14. De sto på Galeiodden og så etter en del år ble de fraktet over til Kirkebukta og brukt som fortøyningspæler. Ved byjubileet i 1916 ble de gamle kanonene flyttet opp til skoletomta ved siden av Oscar-statuen. Så ble de flyttet til Gunnarsholmen og restaurert. Kanonene bærer tydlig preg av at de har stått i sjøvann. De har P.A. Heuchs initialer på seg.
I 1895 ble det satt opp to store kanoner og en utsiktshytte på Mølleberget. Disse ble innkjøpt fra Horten i 1890-årene og skulle tjene som brannkanoner. Bakgrunnen for at man tok i bruk brannkanoner på Veten var den store bybrannen i 1886. Når kanonene skulle fraktes opp, ble det slått bolter i fjellet oppover den gamle veien til Veten, og så ble kanonene jekket og skrudd oppover. Kanonene ble kalt "Adam" og "Eva" og hver 17. mai ble det saluttert med disse kanonene. Det var noe kraftig drønn som kom fra disse kanonene. 9. april 1940 ble kanonene dyttet utfor, og ble liggenede nede i heia under hele krigen. Byens myndigheter mente at Kragerø kunne bli bombet hvis tyske flygere hadde fått øye på kanonene fra lufta, og derfor ble det panikk og kanonene gikk ut heia med lavetter og det hele. Senere ble de transportert til Gunnarsholmen hvor de nå befinner seg. Kanonene er opprinnelig fra 1830-årene.

Modell av Gunnarsholmen
Batterikomiteen kom et forslag om hvordan Gunnarsholmen skulle se ut. En av komiteens medlemmer jens Postmyr hadde fått laget en modell av Gunnarsholmen i målestokk 1:250. Den ble utstilt i Kragerø Sparebank i 1977 og viste Gunnarsholmen ferdig utbygd, men er nå å finne på Berg-Kragerø Museum.

Asken på Gunnarsholmen
Treet ble tatt ned i 2006. Grunnen var at treet var dødt, ble det sagt. Etter å ha sett stokken, kunne ikke dette stemme. Det er plantet et nytt omtrent på samme plass, som du kan se på bildet.