Gulodden er en vakker strand med kvartssand og solen som varer til langt på kveld. Stranden har fått kallenavnet "Grisen" på grunn av en liten odde som ligner på en griserygg. Tidligere var dette et populært sted for folk fra byen å besøke, med bading og grilling som hovedaktiviteter.
En gang ble det bygget et fast ildsted med sitteplasser av steiner inntil fjellet, slik at besøkende kunne grille maten sin. For å få friskt vann til matlagingen, kunne man enkelt hente vann i en olle like i nærheten av stranda.
Se også Bærøy
83 Gulodden: Det største kvartsbruddet i Kragerø er eid av firma Einar Lunøe. I 1907 startet de opp driften på Gulodden på Bærøy. I begynnelsen jobbet det mellom 20-25 mann og maskinboring fikk de ikke før 1930 og båtene ble lastet ved hjelp av trillebor. I nedgangstidene i 1930-åra var det kjærkomment arbeid å få være med å laste et skip som var kommet. Einar Lunøe forteller at det var en enkel sak å få 30 mann til å laste skipet. Han kunne bare gå ut på trappa og gi beskjed om formiddagen at det kom et skip, og da var det 30 mann klare samme ettermiddag. I 1938 tjente arbeiderne 1 krone pr. time i bruddet. Etter krigen fikk de knuseri. Virksomheten fulgte parallelt med virksomheten til smelteverkene. I slutten av 1950-årene var det storhetstid for smelteverkene, og i 1960-årene var produksjonen på Gulodden på sitt høyeste. Da jobbet 20 mann i anlegget på 3 skift. Det hendte det var ulykker i bruddet, de fleste var imidlertid etter siste verdenskrig forteller Einar Lunøe. Da kunne de skyte ut 10-20 000 tonn fjell i et skudd. Det hendte også at stein løsnet i fjellveggen mens folk jobbet under, selv om en var nøye med renskningsarbeidet etter skytingen. Silikosefaren er også velkjent for de som arbeidet i kvartsbrudd.
Gulodden is a beautiful beach with quartz sand and the sun that lasts well into the evening. The beach has been nicknamed "Grisen" (The Pig) due to a small promontory that resembles a pig's back. In the past, it was a popular destination for people from the city, with swimming and grilling as the main activities.
At one time, a fixed fireplace with seating made of stones was built against the mountain so that visitors could grill their food. To obtain fresh water for cooking, one could easily fetch water from a pitcher nearby the beach.
83 Gulodden: The largest quartz quarry in Kragerø is owned by the company Einar Lunøe. In 1907, they started operations at Gulodden on Bærøy. Initially, there were about 20-25 men working, and they didn't have machine drilling until 1930. The boats were loaded using wheelbarrows. During the downturn in the 1930s, it was welcomed work to be part of the crew loading a ship that had arrived. Einar Lunøe recalls that it was easy to gather 30 men to load the ship. He could simply go out on the doorstep in the morning and announce that a ship was coming, and 30 men would be ready the same afternoon. In 1938, the workers earned 1 krone per hour in the quarry.
After the war, they got a crushing plant. The operations ran in parallel with the activities of the smelters. In the late 1950s, the smelters were in their heyday, and in the 1960s, production at Gulodden reached its peak. At that time, 20 men worked at the facility in three shifts. Accidents sometimes occurred in the quarry, but most of them were after World War II, according to Einar Lunøe. They could blast out 10-20,000 tons of rock in a single blast. Occasionally, rocks would loosen from the walls while people were working below, despite being diligent in clearing the area after blasting. The risk of silicosis was also well known for those working in the quartz quarry.
|
