Furuholmen

Navnet Furuholmen kommer av alle furuene som var på holmen, de ble hugget ned omkring 1500-tallet da hollenderne begynte å hente trelast langs norskekysten. Det er to gamle furuer igjen. Det har vært mange fastboende på den lille holmen. De første som bosatte seg på Furuholmen var Grunde Olsen Barland og hans kone Marie. De flyttet fra Barland til Furuholmen i 1762, til det huset som i dag blir kalt Stenersbo som ligger på sørsiden av holmen. Allerede i 1820-årene var det mange hus her. I 1865 bodde det 129 mennesker på Furuholmen. I 1990-årene var det omkring 40 fastboende på holmen.
Holmen fikk ferjeforbindelse i 1954. Vannforsyninga har alltid vært et problem, på holmen var det 4-5 brønner.
På femtitallet ble det lagt vannrør fra byen over til en vannpost, slik at brønnen kunne fylles fra denne ved hjelp av slanger. I 1967 kom det en vannpost til.
Det er en vannpost igjen, den står ved den gamle ferjebrygga, ved Einar Gundersen og det sto en ved Edith Thiseth. Denne ble kjørt ned av en gravemaskin under et gravearbeid i 2001. Det var Jens Holte og en ved navn Landmark som monterte de gamle vannpostene som har stått i byen tidligere.

Skipsverft
Det har vært flere skipsverft på Furuholmen, i bukta utenfor Stenersbo på vest og sørsiden. Folk som skulle over til holmen, signaliserte ved å bruke en gammel fortøyningsring for seilskutene på Skrubben. Ved å trå på ringen laget de en lyd som folk på holmen hørte.

Kaffehola
var en plass på Furuholmen hvor konene satt å vinket farvel, og så sine kjære komme hjem fra en lang tid ute på de syv hav, men seilskutetiden var ikke bare romantikk og eventyr. Forlis og ulykker hendte ofte, det var mange menn som ikke kom tilbake til Kragerø. Det var ikke uten grunn til at Kragerø ble kalt ”enkebyen”. Det var flere enker i Kragerø enn i noen annen norsk by. .