Dypedalsgruva

Gruva var i drift fra 1854 til 1940. Drivere var Evans & Atkins /Tellef og Johan Martin Dahll og Tor Kivle. Det ble tatt ut Apatitt og Rutil. Gruvene Dypedal, Løkken og Haukedal var tenkt å forbinde sammen, men det ble aldri fullført. Ca. 1900 ble det tatt ut Rutil i Dypedalsgruva. I gruva er det to stoller, en på 40 meter og 50 meter. Gruva ligger bare 300 meter fra sentrum,
rett bak Kragerø bedehus. Dypedalsgruva er den eneste apatittgruva som er gjort tilgjengelig for publikum, de andre er delvis fylt med vann og er stengt av sikkerhetsmessige grunner.



131 Dypedalsgruva: Apatitten i Dypedalsgruva er rød, kan ellers være grønn eller blåfarget. I de store gruvene ved Ødegårdens Verk i Bamble var apatitten gulfarget. Rutilen i Dypedalsgruva er rødbrun. I Lindvikkollen ble det tatt ut metalliskfarget rutil fra en feltspattrik bergart som ble kalt Kragerøitt.

Det finnes 3 gruver i dette område. Løkka gruver med innslag fra krysset Løkkebakken / Tevannsbakken, med Tevannsbrønnen i nærheten. Haukedal gruver med innslag på Fugleheia hvor gruvegangene går i retning av de 2 andre gruvene, og til slutt Dypedalsgruva. Dypedalsgruven ble ryddet og gjort tilgjengelig for allmennheten i forbindelse med Kulturminnedagen 1997. Fra 21 juli 1997 er Dypedalsgruva museumsgruve. Der finnes eldre karer i Kragerø som skal ha gått inn i tunnelåpningen i Løkka gruver og kommet ut ved Dypedalsgruva på 1930-tallet. Deler av gruven er i dag tettet igjen med løsmasser. I 1940 ble både Dypedalsgruva og Løkka gruve tatt i bruk som tilfluktsrom. Den store hallen i Løkka gruve kunne romme 300 mennesker. I gruvene har det vært utvunnet Apatitt, Rutil, Hornblende og Feltspatt i tidsrommet 1854-1940. Det er i dag ingen som vet hvor gruvegangene går, eller hvor brede, lange og mange de er. I gruvene har det gått flere ras, hvor et sprengningsuhell i 1940 satt en stopper for videre drift. De sprengte et bergfeste, og en morgen de kom på arbeid, var hele henget rast ned, så vi måtte slutte hele driften. Tor Kivle var den siste som drev Dypedalsgruva. Vi kom da over noe ganske interessant i det vi fikk se en synk østover på hengsiden. Denne var nok for lengst gått i glemmeboken. Gruva har derfor vært større enn den ser ut i dag". Det har også i det siste rast ut store steinblokker i gruva. Forsøk på å sammenknytte de 3 gruvene har vært gjort, men hvor langt planene kom er det vel ingen som vet i dag. Derfor synes det meg vanskelig, for ikke å si helt umulig for en geolog å avgjøre om det er mulig å sprenge i fjellet med mindre de har røntgenutstyr for å kartlegge alle hulrom i fjellet.

Første omgang var det drift i de tre gruvene på Fugleheia fra 1853 til 1859. Produksjonen var ca. 5000 tonn apatitt. Dypedal består av to tunneller eller "ort" som det heter og et åpent brudd. Den lengste tunnelen er på 39 meter og har retning mot Løkken. Kanskje de hadde planer om å sammenknytte de tre gruvene sammen, men hvor langt de kom vet vi ikke i dag. Denne tunnelen har de ikke tatt ut hverken Apatitt eller Rutil. Den har blitt drevet ut ved fyrsetting. Kanskje denne tunnellen skulle brukes til å drenere ut vannet i de høyereliggende gruvene for vann. Kanskje den også skulle brukes til transport. Dypedal ligger på ca 32 m.o.h. Gruva ligger bare 300 meter fra sentrum og har inngangen rett bak bedehuset og en liten åpning på Fugleheia. Det fortelles at 12 år gamle gutter fikk jobben med å hogge ut denne lufteåpningen langt oppe i en trang gang. Rutilen som ble tatt ut var rødbrun og ble brukt til fremstilling av porselensfarger. Det er også funnet en del sjeldne krystaller i Dypedal. Gruva ble kalt for "skrinet med det rare i". Bedehusgruva er også et kjent navn på gruva. Jacob "Jakken" Jakobsen hadde en stor samling av slike krystaller. Hans datter Randi Ørbeck Nilsen har fremdeles en del av dem i behold. Etter at Sam Eyde og Hydro kom og importerte store mengder Apatitt fra utlandet, ble det ikke lenger lønnsomt å ta ut apatitt i Kragerø. I slagghaugene etter apatittdriften fantes også et annet interressant mineral som het Rutil. Det var Herman Jensen fra Risør som var den første som satte i gang rutildriften i Dypedalsgruva rundt 1900-tallet. Men han kom snart til å konsentrere driften fra den store Rutilgruva på Sjåen, som var i drift fra 1901 til 1957. I 1918 ble det slutt på gruvevirksomheten i gruvene, men det ble litt drift senere også. Midt på 1930-tallet drev Jacob Jacobsen og Håkon Klausen ut Rutil i Dypedal. Tor Kivle var den siste som drev gruva. I 1936 gjorde de et interressant oppdagelse "Vestmar 27. Januar 1936". De fant en gammel synk østover på hengsiden, denne var nok for lengst gått i glemmeboken. Gruva har nok vært større en den ser ut i dag. Det var dype synker i Dypedal i eldre tider, men de ble fylt med utskutt masse. Det er aldri vann i Dypedal, selv etter kraftig regnskyll. Vannet forsvinner ned i steingrunnen. To av gruvene var også i bruk fra 1940-1945. Dypedal og Løkken skulle brukes som tilfluktsrom. Det ble lagt planker over sjaktene. Det ble også lagt inn lys og satt opp benker. I den store hallen i Løkken var det plass til ca 300 mann. I Dypedal lagret Røde Kors materiellet sitt. Etter dette var det ikke noe mere som skjedde i gruvene. Men i kulturminneåret 1997 ble Dypedal ryddet og gjort tilgjengelig for folk. Åpningen skjedde lørdag 21. Juni 1997 kl.12.00. Fra da var Dypedal en museumsgruve og det ble satt opp et severdighetsskilt. Det var planer om å bygge en boligblokk ved televerkbygget for en tid siden, da skulle det sprenges 12-15 meter innover i fjellet. Da kunne tunnelen som er glemt bli berørt som skulle gå fra Tevannsbakken. Det er også et lite hull høyt oppe i heia ved televerkbygget. Om dette var starten på en gruve eller om denne hadde forbindelse med en tunnel. Denne hulen blir heller ikke fylt med vann. Det trekker ned i grunnen. Hula kan ikke være så langt unna den lengste tunnelen i Dypedal.

Sjakt: Går rett ned i fjellet. Stoll: Fra sjakt til friluft. Ort: Gruvegang som stopper inne i fjellet.
Stigort: Gruvegang med stigning. Synk: Gruvegang som heller nedover. Bergfeste: For at fjellet
ikke skulle rase sammen, satte arbeiderne igjen ”fjellbroer” tvers over sjakten..