| 1848/49 ble det anlagt et utsiktspunkt ved Bråtenveien. Det var
Kragerø
forskjønnelseselsskap som ryddet, planerte og satt opp benker. Plassen
fikk navnet "Bellevue" som er fransk og betyr "vakker utsikt".
Blant folk var det "Belevø". Det var storslagent utsyn over Frydensborgdalen og i sin tid en fin turistattraksjon.
Her kunne man ha en romantisk aften og se månestrålene speile seg i kjenna. I gamle turistbrosjyrer ble datidens turister anbefalt å ta turen opp
dit. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne et anlegg der, det ser ut som
en slags skyttergrav langs kanten. Nå er
dette nesten fylt igjen med skrot etter at tannlege Sørgaard
bygde her i 60-70 åra. Det skulle aldri gitt tillatelse til å bygge
her. Utsiktspunktet er der ennå, men uten benk.
Klebersteinsbruddet
Bruddet på Bråten ved Kalstad har vært glemt i flere hundre år. Det ble gjenoppdaget i 1930-årene, mye takket være en ivrig amatørarkeolog, Einar Foss. Han var redaksjonssekretær i Kragerø Blad og skrev en del artikler, intervjuer og notiser om oldfunn i Kragerødistriktet fra 1932 og frem til ca. 1940.
Bruddet på Bråten ligger like ved utsiktsplatået Bellevue og tyskerporten på toppen av Bråtebakken. Den 25/10-1937 kunne Kragerø Blad melde at det var gjort et interessant funn i nærheten av det gamle bruddet ved Bellevue. Tor Kivle hadde et arbeidslag i gang som drev ut hornblende på samme stedet. Kivle hadde selv kommet over og tatt vare på et emne til en klebersteinsbolle. Tverrmålet på bollen var 15.5 cm., høyden 8.3 cm. Funnet ble rapportert inn til Oldsaksamlingen, som gjorde krav på å beholde klebersteinsbollen, da slike halvferdige kar var sjeldne. Gjenstanden skrev seg fra vikingtida.
Det var tidligere drevet etter rutil i området, og nå tok de ut hornblende på samme stedet. Klebersteinsbruddet var med andre ord ødelagt som «fast oldtidsminne». Kivle kunne ellers opplyse at han hadde funnet en bålplass ca. 10 meter fra bruddet og om lag 1/2 meter ned i jorda. Bålplassen var 70-80 cm i tverrmål.
Flere funn på Bråten
Det siste funnet på Bråten ble rapportert inn til Oldsaksamlingen i brev datert henholdsvis 17. og 22. mars 1943 fra Gunnar Pedersen og Tor Kivle, Kragerø. Funnstedet lå ca. 30 meter innenfor tyskerporten på toppen av Bråtebakken. Det er om lag 100 meter fra selve klebersteinsbruddet. Ved en liten steinhelle, ble det funnet 7 kleberkaremner, 6 av disse stod på høykant, mens den 7. lå med bunnen i været, liksom for å holde de andre på plass. Steinhella var trolig en arbeidsbenk. Det har også blitt funnet skår av et kleberkar like ved den gamle kirkegården på Bråten.
Oldsaksamlingen fikk innbrakt 3 av disse klebersteinskarene, mens 4 ble overlatt til Berg-Kragerø Museum.
I dag, 1997, er det lite å se av klebersteinsbruddet på Bråten. Et smalt stykke står igjen i fjellveggen, som ellers er dominert av svart hornblende og rødaktig apatitt. På veien like ved bruddet kan en her og der se små skår av kleberstein, de siste rester fra en gammel arbeidsplass for ca. 1000 år siden. Klebersteinsforekomsten ved Bråten er ikke helt enestående i Kragerødistriktet.
Bråten kirkegård
Kirkegården er skiltet som en severdighet. I Historieglimt 1996 kan enn lese en artikkel om Bråten kirkegård av Håkon Finstad.
|
