Blankenberg

Blankenberg ble bygd som lystgård for tollkasserer i Kragerø Jørgen Wulff omkring 1811. Lystgården var blant de minste i Kragerø. I dag har Blankenberg et stort hyttefelt og det går vei nesten ned til den flotte badeplassen i Blankenbergbukta.

167 Blankenberg: Her er det store mengder Kragerøitt. Thomas Kjærra og Nils Brødsjø søkte Kragerø bygningsråd om tillatelse til å oppføre og drive et steinverk på Blankenberg i Kilsfjorden med kapasitet på opptil 150.000 tonn i året. Hvordan dette gikk, er jeg usikker på. Det er en rein albittfeltspat som er hvit med små krystaller som ligner på sukkerkorn. Usikker plassering på kartet.

 
168 Blankenberg II: Dette bruddet ligger like i nærheten av Blankenberg I og var eid av Knut Tveit. Det ble påbegynt i 1918, samme året ble det tatt ut ca. 12 tonn 70% apatitt. Det ble produsert ca. ½ tonn pr. Dag av 6-7 mann. For å kunne transporterer steinen var det oppført en 200 meter lang taubane som førte ned til Kammerfosselva. Apatitten måtte fraktes på lekter til Åtangen, da båter på mer enn 70 tonn ikke kunne komme opp elva. Driften sluttet sommeren 1918 da apatittforekomsten var tømt.

169 Blankenberg I: Gruvene ligger 4 km vest for Kragerø ved Kilsfjorden, ca. 1 km fra fjorden. Den grønne apatitten her var av en bra kvalitet, den holdt 73%. Grunneier var Amund Aagetveit fra Bamble. Firma AS Elektrokjemisk drev her og i 1918 var det 9 mann i jobb her. 660 tonn råmalm og gråberg ble brutt ut her dette året.
 

170 Blankenbergbukta: Et lite hull i fjellet på vei ned til stranda i Blankenbergbukta.
 
192 Åtangen: Forekomst av Hornblende. Ligger rett ovenfor stranda på Odden.
  

  
Blankenberg was built as a pleasure garden for the customs collector in Kragerø, Jørgen Wulff, around 1811. The pleasure garden was among the smallest in Kragerø. Today, Blankenberg has a large cabin area, and a road almost reaches the beautiful bathing spot in Blankenberg Bay.