Søk i www.turer.no via Google:
KRAGERØ KOMMUNE

Skjærsjøknuten

170 m.o.h. Skjærsjøknuten er den mest markerte toppen i Kragerø. Denne spesielle toppen kan du se fra mange steder. Den kan minne om en sukkertopp og har flott utsikt mot Hull som du ser av det store bildet. På toppen er det en spesiell fjellfomasjon i form av en sprekk.
Sprekken er ca 80 cm i bredden, kan gå 14 meter innover og 5-6 meter dyp. Det er bare ved Ronsmyr på Levangsheia jeg har sett noe lignende, er det noen som vet om andre steder i Kragerø hvor det er spesielle fjellformasjoner? Det går en bratt sti opp fra hovedveien, det er ikke lange turen opp. På toppen er det en postkasse med bok til å skrive seg inn i.
Med en kasse på toppen blir det kanskje flere som vil ta en tur opp på Kragerøs mest markerte topp som også har en severdighet som er en fjellsprekk. Det står ofte elg på toppen, kanskje de nyter utsikten de også. Det er flott å sitte på toppen i sola. Dersom du vil høyt opp på ganske kort tid, anbefaler jeg denne toppen. Det er Løvstad som leier området til elgjakt.
Det sies at navnet Skjærsjø kommer av at noen har gått på et skjær med en båt her en gang. Det skulle ikke mer til for å sette et navn. Skjærsjøen er demmet opp, det har vært istransport herfra. Det har også vært en del hogst rundt sjøen, stokkene ble fløtet ned til Grummestadvannet. Det har også vært litt gruvedrift her, med innslaget rett under toppen ned mot Skjærsjøen.
Den stien som går i dalen nedenfor toppen er en gammel ferdelssti som går til Lågasken i Fossing. Stien er ikke mye brukt nå. Noen steder er stien bygd opp med stein. Det går også en gammel vei gjennom Svartkjenndalen, når folk skulle opp til fjorden gikk de denne veien forbi gården i Svartkjenndalen.
Hvis folk skulle til dans, ble støvlene satt igjen på gården i Svarkjenndalen for så å ta på seg finskoa. Deretter gikk de videre på veien ut til Gamle Sørlandske (gamle E-18), der ble bussen stoppet.
Skjærsjøknuten ligger i området Vestre Fossing ved oslomannen Astrup som eier i dag. Det var Sweigaard som eide området før.


Den gamle sørlandske
I 1855 gikk det folk oppover mot Hull og Askeklova ved Beinmålsheia for å finne veilinjen fra Kragerø. Beinmålen er den bratte heia ved Askeklova. De mente det ville bli pent med vei gjennom Askeklova, men dette ville bli forferdelig dyrt. Vinteren 1869 var man kommet så langt som til Askeklova, og her var man kommet til et av de vanskeligste strekningene på hele veien. Arbeiderne hang i taustiger nedover fjellsiden og minerte huller og antente skuddene. Taustigene var kun feste i trær på toppen av heia. Steinspruten sto langt ut i Skjærsjøen. Fjellsprengningen foregikk ved glyserinolje og noe krutt. Dynamitten i disse tider var nylig oppfunnet og ble første gang prøvet her. Dynamitten så helt annerledes ut den gang, enn den ser ut i dag. Veistrekningen (postveien) sto ferdig i 1870.


Gruvedriften
I 1873 kom apatittfeberen til Kragerø. Minerer Mads Olsen hadde funnet en apatittgang ved Skjærsjø som lå på Fossing eiendom. Apatitten var ikke helt ren, driften ble avsluttet. Den utgravde apatitten skal fortsatt ligge der. Det var også apatittforekomster ved Bjordamkollen, Brukjærdalen og Flatstoa. Disse forekomstene lå på Skogen eiendommen. Det ble litt diskusjon om hvor grensa mellom Skogen og Fossing gikk. Grensa gikk fra Byttøya og Tyttebærodden i Hull langs den nye postveien mellom Beinmålen og nordsiden av Skjærsjøknuten "Askeklova" og over Skjærsjøen til toppen av det Grå fjellet hvor det står en bytterøys.

Navnet Brødløs:
Når det setter inn med sydøst storm og havet bryter og bølgene slår mot skjærene ute i skjærgården. Lyden høres da godt ved gården Brødløs p.g.a av den høye Skjærsjøknuten som igjen gir sterk gjenlyd i Brøløskollen. Navnet har tidligere blitt stavet "Brøløs". Dette kan være den historien som har gitt plassen navnet "Brøløs".